Nyvalgt leder er dypt bekymret : — Mangelen på lærere er dramatisk

— Du skal lete lenge etter å finne et mer interessant yrke, sier nyvalgt leder av Utdanningsforbundet Geir Røsvoll. 

Yrket han snakker om er læreryrket. Selv arbeidet han 18 år som lærer før han ble tillitsvalgt på heltid i 2010. I 2019 ble han fylkesleder i Utdanningsforbundet Trøndelag, og i forrige uke gikk han til topps og ble enstemmig valgt til ny leder for Utdanningsforbundet sentralt. 

Røsvoll har knapt greid å summe seg etter noen travle landsmøtedager i Oslo. Kontoret i Trondheim er pyntet med fargerike ballonger og en gratulasjon. Vi er så stolt av at du er «vår», er budskapet. Fra vinduet kan vi skimte parken ved Stiftsgården. Trepaléet er de kongeliges residens når de besøker byen. 

På nyåret er det Oslo som blir residensen til den nybakte lederen. Han skal lede over 190 000 lærere og ledere i barnehage, skole og resten av utdanningssystemet. 

Så Sulis-film sammen

Geir Røsvoll er en rolig og imøtekommende nordlending fra Mo i Rana. 

Vi skal ikke intervjue ham lenge før vi merker et stort engasjement. Stikkord for å få opp dampen: Mangel på lærere og barnehagelærere, arbeidsforhold, framtida til yrkene, ytringsfrihet for de ansatte — og fagforeningsbevissthet. 

Vi tar det siste først. 

En dag i september i fjor ble drøyt 400 medlemmer av Utdanningsforbundet i Trondheim invitert til en førpremiere på filmen Sulis 1907. 

Først holdt Røsvoll en innledning foran kinopublikummet om betydningen av Hovedavtalen, av mange kalt arbeidslivets grunnlov. Deretter så de i fellesskap filmen. 

Sulis 1907 er basert på en sann historie og viser et arbeidsliv før det fantes fagforeninger, rettigheter og arbeidsmiljølov. Filmen skildrer hvordan den lokale arbeidsgiveren herjet med gruvearbeiderne til de slutt fikk nok. 1500 arbeidere opprettet en lokal fagforening på en innsjø dekket av is. 

Alle medlemmene var nok fylt av fagforeningsbevissthet på vei ut av kinosalen. 

— Ansatte i skoler og barnehager har en høy organisasjonsgrad. Det må vi jobbe med å opprettholde hver dag. Vi må se verdien av disse stolpene i vår historie: Hovedavtalen, utviklinga av arbeidervernlovgiving og etter hvert arbeidsmiljøloven er utrolig viktig. Veldig mange land misunner oss den norske modellen, og den er avhengig av en høy organisasjonsgrad, understreker Røsvoll. 

Å fange elevenes oppmerksomhet

Han forteller at han ble lærer fordi han liker å formidle og være sammen med folk. Først tok han grunnutdanning på Nesna lærerhøgskole fra 1989 til 1992. Han kaller miljøet fantastisk og levende med studenter fra hele landet. 

Deretter ble det videreutdanning ved Universitetet i Oslo, Sogndal lærarhøgskule, Høgskulen i Volda og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Og så ble det 18 år i et yrke Røsvoll altså karakteriserer som et av de mest interessante. 

— Dersom rammebetingelsene er gode, er det å bli kjent med de små og store menneskene i en klasse, veldig fint. Det å kjenne gleden ved å formidle og få respons, gir mye energi. Og det handler ikke bare om formidling heller, men også om å bygge opp gode relasjoner på alle mulige måter. 

— Er det en spesiell historie eller opplevelse du vil trekke fram i løpet av disse årene som lærer?

— Det må være når jeg klarer å fange elevens oppmerksomhet, at de blir engasjerte, vil skjønne mer og tar fatt på arbeidet med glede. Det er enormt givende. 

Røsvoll sier at han også har sett hvor viktig de praktisk-estetiske fagene er for elevene. Utallige ganger har han opplevd elever som har opplevd mestring og glede i slike sammenhenger. 

les også:

Allrounder og draumelærar? Han kan undervisa i fire fag

Sirkus og mestring

Og så nevner han sirkusforestillinga på Vikåsen skole i Trondheim. 

— Da opplevde jeg underveis at det er rom for alle talenter, om det så er musikk, dans, lyd, lys, sjonglering, gå på line, enhjulssykling og å være akrobat. Det er en mestring på andre arenaer. Blir du sett og mestrer noe som blir vist fram, gjør det deg sterkere i andre deler av livet og i andre fag, sier Røsvoll. 

— De grunnleggende akademiske fagene er viktige, men har du flomlyset bare på dem, så kastes skyggen på andre ting som er like viktige. Som gjør skoledagen både bedre og lettere for elever og ansatte. 

— De praktisk- estetiske fagene virker ikke å stå høyt i kurs, det er der det knipes inn når økonomien blir for stram?

— Det står i motstrid til regjeringas mål om en praktisk og variert skole. Det er fryktelig vanskelig å se hvordan regjeringa skal klare å innfri sine løfter og politikk når det er så vanskelig å realisere dette for de lokale politikerne. Det handler om at oppvekstsektoren er underfinansiert. Det koster mer å ha en mer praktisk skole, derfor blir det med finansiering av oppvekstsektoren et viktig tema for oss framover. 

— Dramatisk

— I dag er det lærermangel og mangel på barnehagelærere, og søkertallene viser at stadig færre vil bli lærere. Hva må gjøres?

— Situasjonen er dramatisk. Jeg er dypt bekymret og har vært det lenge. Lovverket er tydelig, men tallene viser likevel at bruken av ansatte i undervisningsstillinger uten lærerutdanning er altfor stor. Bruken av assistenter øker, også til spesialundervisning. Myndighetene må ta grep og det må skje raskt. 

— Men vil dagens unge bli lærere. Yrket virker ikke særlig fristende for dem?

— Den kjøper jeg ikke. Politikerne må sammen med kommunene finne grep som gjør at yrket blir attraktivt. Dessverre er det få andre enn oss i Utdanningsforbundet som har framhevet verdien av lærerutdanninga. Det bør kanskje flere gjøre. 

Tillitsvalgt Røsvolls oppskrift blir: Lønna må opp for å få flere til å satse på læreryrket. Undervisningsansatte har tapt lønnsmessig og sakket akterut sammen med andre utdanningsgrupper de siste årene. Lønna til barnehagelærere må også opp, i dag mangler yrkesgruppa 2600 ansatte for å oppfylle normen. 

— Vi må ha tid til å være lærer. Vi får klare tilbakemeldinger fra kontaktlærere om at de ikke har nok tid til å gjøre jobben i klasserommet. Like klare tilbakemeldinger er det fra barnehagelærere, der en ny undersøkelse viser at bare om lag 13 prosent får tatt ut plantid i barnehagen. 

Plantid er den tida som er satt av til blant annet utviklingsarbeid og planlegging av pedagogisk innhold. 

les også:

I dette faget er lærar med formell kompetansen ein nesten utdøyande rase

Vold og trusler

Noe annet som må til, ifølge Røsvoll, er at det må bygges opp en tillit til jobben lærerne gjør og bygge opp laget rundt læreren. Det er store problemer med vold og trusler i skolen, da må utdanningssystemet rigges slik at dette forebygges skikkelig.

— Vi må styrke laget rundt eleven, ha lærerutdannede lærere og politikerne er nødt til å innse at mer ressurser må inn i sektoren. I dag sier ledere at de må velge hvilke lover de skal bryte. 

Én ting er å utdanne flere lærere, en annen ting er å unngå praksissjokket som gjør at nyutdannede lærere slutter etter noen få år. Røsvoll har tallene klare: Cirka 1 av 6 slutter før det er gått 5 år. Da blir god veiledning og oppfølging svært viktig. 

Utdanningsforbundet mener retten til veiledning for nytilsatte lærere må sikres i forskrift, opplyser han. 

To positive budskap

Det kan se mørkt ut for lærerutdanningene nå for tida. Men på landsmøtet til Utdanningsforbundet talte en fersk statsråd, og budskapet gjorde Røsvoll glad. Kunnskapsminister Kari Nordtun Nessa ga klar beskjed om at foreldre må ta et skritt tilbake, lytte framfor å kreve og i større grad stole på at lærere ved hva de gjør. 

— Jeg er veldig glad for at hun er så tydelig på at hun ønsker seg en lærerrolle der utøverne av yrket får tid og tillit til klasseledelse og virkelig får være lærer uten at politikere og foreldre legger seg for mye opp i det som skjer i klasserommet. Det er et utrolig godt poeng. 

Et par dager i forveien kom det også melding fra Kunnskapsdepartementet om at regjeringa vil lovfeste krav om lærerutdanning for å få fast jobb i skolen. 

— Vi har jobbet hardt for dette i mange år, så for oss er dette en viktig seier. Det vil løfte betydninga av lærerutdanninga og bidra til økt rekruttering. Dette er også en stor seier for elevene, som blir sikret bedre opplæring. I dag er det for tilfeldig hvem som har blitt ansatt i undervisningsstilling. 

les også:

«Alle peker på lærer­utdanninga. De burde snakka om skolen»

— Trenger mer enn ord

Røsvoll lar ikke jubelen slippe helt løs. Det blåser i riktig retning, men han har lært seg å være avventende. 

— Men med de signalene kunnskapsministeren sender ut akkurat nå og den politikken som er meislet ut i Hurdalsplattformen, så tror jeg vi er på riktig vei. Men mye gjenstår og mye skal gjennomføres. Da må det mer til enn bare ord - og det vil jeg gjerne ha uthevet - før vi kan se at det faktisk tar en annen retning og blir en kraftig satsing på rekruttering til læreryrket. 

Her kommer Røsvoll med et hjertesukk. Vi endrer og justerer politikken i utdanningsområdet fra valg til valg. Han savner at det blir sett i et 30-årsperspektiv. 

Kalles inn på teppet

Khrono har hatt mange artikler om ytringsklimaet i akademia. Dette er en viktig sak for Utdanningsforbundets medlemmer også. Geir Røsvoll vil at fylkeskommuner og kommuner skal legge til rette for at det skal være trygt for lærere og ledere å komme med systemkritikk. Røsvoll viser til at NOU-en En åpen og opplyst offentlig samtale av Ytringsfrihetskommisjonen slår fast at ytringsrommet er for trangt for offentlig ansatte. 

— Hva hindrer dem i å uttale seg utad, kan det også være at mange driver selvsensur?

— Jeg opplever at det er et stort problem. Viktig informasjon blir strupt før den kommer fram til folkevalgte. Det er krevende å stå fram, og i hvert fall hvis du blir kalt inn på teppet. Når det skjer, er de fleste tilfeller ulovlige. Det er en inngripen i menneskerettigheter og ytringsfriheten. 

Da Khrono var innom kontoret til Geir Røsvoll på mandag, skulle ballongene få dekorere lokalet litt til. Fortsatt satt den gode stemninga fra landsmøtet i. Et par dager etterpå dro han til Oslo. Men han begynner ikke i jobben som leder av Utdanningsforbundet før 1. januar og da blir det pendling til Oslo. 

— Jeg gleder meg veldig til å komme inn i rollen, og ser virkelig fram til å jobbe med alle de dyktige folkene i Utdanningsforbundet framover.