Dette mener ekspertene må til for å få flere til å ta lærerutdanning

– Det er utrolig faretruende. Jeg kan bli engstelig på vegne av egne barnebarn for om vi klarer å få flere til å bli lærere og bli i læreryrket.

Det sa professor Elaine Munthe da hun under Arendalsuka forrige uke la frem en rapport om lærerrekruttering.

Som Khrono skrev tirsdag, har Kunnskapsdepartementet brukt 84 millioner kroner på å få flere til å utdanne seg til å bli grunnskole- og barnehagelærere de siste årene. Men det har ingen synlig effekt, for det blir ikke flere studenter.

Men hva kan man gjøre?

I rapporten ser Munthe og en kollega fra Durham university i England på hva den norske og internasjonale forskningen sier om lærerrekruttering. Der finner de ingen støtte for at rekrutteringskampanjer, som Khrono har omtalt, fungerer. Og det ser ikke ut som lærerstudenter velger utdanning på grunn av lønn.

Les også: Mangelen på kvali­fiserte lærere er en kjempe­utfordring

Vet ikke om økt lønn ville gitt flere lærere

Lærerstudentene er mindre opptatt av lønn enn de som velger andre yrker, ifølge forskningen.

— Men de fleste sier at lønnen må være sammenlignbar med det de kunne fått i andre yrker. Og gutter ser ut til å være mer opptatt av lønn enn jenter. Det kan være en grunn til at færre gutter søker seg til lærerutdanningene, sier Munthe, som er leder for senter for Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger.

— Tror du økt lønn ville gitt bedre rekruttering?

— Vi vet ikke, men det er mulig det kunne hatt noe så si for gutter, sier hun.

Akkurat nå streiker over 1300 lærere for bedre lønn. Utdanningsforbundet peker stadig på lønn som et viktig rekrutteringsmiddel.

Men rapporten viser at det ikke finnes noen enkle løsninger for å få flere søkere til lærerutdanningene.

Khrono har snakket med en håndfull eksperter. Her er deres foreslåtte medisin:

— Snakk opp læreryrket

At man må «snakke opp» læreryrket, er en gjenganger.

Førsteamanuensis Dag Roness ved Universitetet i Bergen har forsket på lærerstudenters motivasjon for å velge læreryrket. Det handler mye om interesse for faget de skal undervise i, at de vil ha et meningsfylt yrke og gjerne gjøre en forskjell i barn og unges liv.

— Det å fokusere på betydningen av yrket, tror jeg er viktig. Et positivt fokus på læreryrket med tanke på hva det faktisk betyr og hvor viktig jobb det er. Det er ingen andre yrkesgrupper som har så stor innflytelse på den kommende generasjon som det lærerne har. Det må løftes frem. Det har tradisjonelt vært mye fokus på konflikt. At det er krevende, vanskelig og at de tjener lite penger, sier han.

Professor Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet istemmer:

— Det er viktig at yrket fremstår som attraktivt. Det handler blant annet om hvordan man snakker om yrket. Og der har alle aktører en viktig rolle for å snakke frem læreryrket, også profesjonen selv. Det blir ofte slik at det er de negative sidene ved yrket som kommer frem.

Les også: Slik jobber de for å få flere til å velge lærerutdanning

Flere karrieremuligheter

Mausethagen tror også at bedre muligheter til karriereutvikling kan gjøre yrkene mer attraktive

For det er ikke så mange muligheter til å stige i gradene i skolen og barnehagen, med mindre du blir styrer eller rektor. En pilotordning med en ny stillingstype – såkalte «lærerspesialister» — blir avsluttet nå.

— Mulighetene til videre karriere og faglig utvikling kan være en del av motivasjonen til å ta lærerutdanning. Det er viktig for at læreryrket skal fremstå som et fremtidsrettet yrke der du har flere muligheter, sier Mausethagen

Hun leder et regjeringsoppnevnt utvalg for etter- og videreutdanning i barnehage og skole, og hun kan røpe at utvalget vil komme med noen forslag på dette området.

Arbeidsuke i barnehagen

Spesielt vanskelig har det vist seg å rekruttere menn til læreryrket. Kunnskapsdepartementet har bevilget penger til egne tiltak for å få flere menn til skolene og barnehagene, men andelen er stadig lav.

Elaine Munthe viser til at folk som har noe erfaring med undervisningsarbeid eller arbeid med barn fra før av, har en større tilbøyelighet til å søke seg til lærer- og barnehagelærerutdanningene.

— Det går for eksempel an å ha ordninger som gjør det mulig å ha arbeidsuker i barnehager, ordninger som gjør det mulig for flere å få den type erfaringer, sier hun.

Før var det for eksempel mulig å få jobb som «lekeassistent» i barnehager.

Les også: «Regjeringa må ta ansvar for at to av tre lærerstudier har ledige plasser»

— Senk opptakskravene

Professor emeritus i pedagogikk Karl Øyvind Jordell har engasjert seg mye i debatten om lærerrekruttering. Han mener man må se på opptakssystemet og justere kravet om en snittkarakter på 3,5 for å komme inn på grunnskolelærerutdanningene. Det er mange søkere som ikke får plass fordi de ikke er kvalifisert. Samtidig står studieplasser tomme.

— Man kunne ha senket kravet litt. Hadde man justert til 3,4 for 15 år siden, hadde man kunnet fylle mange tomme studieplasser. Man kan ikke si at en lærer med 3,4 i snitt er dårligere, sett fra en elevs synsvinkel, enn en lærer med 3,5, sier han.

Regjeringen har endret karakterkravet i matematikk som Solberg-regjeringen innførte i 2016. Karakteren 4 i matematikk er ikke lenger et absolutt krav. Nå kan du også komme inn på grunnskolelær- og lektorutdanningene med en treer i matematikk hvis du har minst 40 skolepoeng.

— Må kunne leve av lønnen

— På mange måter tror det er et ressursspørsmål, sier lektor og stipendiat Christian Lomsdalen, som også lager skolepodkasten «Lektor Lomsdalens innfall».

Han tror at mange elever får med seg hvordan arbeidsdagen til lærere er, og at det gjør det mindre attraktivt å søke.

— Jeg tror mange elever ser at lærerne i grunnskolen «løper rumpene av seg», sier han og nevner blant annet tettpakkede timeplaner med mange undervisningstimer, utakknemlige foreldre, lite ressurser til assistenter og uro i klasserommet.

Lomsdalen tror også at lønn spiller en rolle.

— Man skal ikke legge skjul på at lønnen til lærere ikke henger tritt med utviklingen, sier han.

Det viktigste man kan gjøre, er å gjøre læreryrket til et attraktivt yrke, mener han.

— Det må være en utdanning som gir en lønn du kan leve av på en god måte, også om du bor i en stor by. Og hvor du tidlig får testet ut, gjennom praksis, om dette er noe for dem. For det jo ikke sånn at alle mulige mennesker på død og liv skal bli lærere. Men de rette menneskene må bli lærere.

les også

Brukte 84 millioner for å rekruttere til lærer­utdanningene. Det har ikke hatt noen synlig effekt.