Debatt ● kARL Øyvind Jordell
Lærerakademiet bør bytte navn. De utdanner nesten ingen lærere
Det kan derfor synes som at NLA er kommet i en situasjon der de må velge mellom verdidokumentet og studenttall, skriver Karl Øyvind Jordell.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det har vært skrevet en del om Norsk lærerakademi (NLA) i Khrono de siste årene, med spørsmål om akademisk frihet for forskerne, påstander fra akademiets rektor om diskriminering av dets studenter, og svak rekruttering til lærerutdanning.
Khrono publiserte allerede 29. september tall for hvor mange som hadde møtt fram til lærerutdanninger for grunnskolen, men hadde så sent som ved en oppdatering 11. oktober ikke fått svar fra Norsk Lærerakademi. Det gjennomgående trekket var at frammøtet var lavere enn tidligere; på landsbasis sto 25 prosent av studieplassene tomme. Små lærersteder, særlig i Nord-Norge, hadde langt dårligere frammøte; læresteder i de store byene langt bedre.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Nå foreligger de offisielle tallene. De viser at NLAs grunnskolelærerutdanninger i Oslo og Bergen har svært mange ledige plasser, 74 - 80 prosent, så det var ikke så rart at man ikke svarte Khrono. Dette er en ytterligere forverring fra i fjor, da ledige plasser utgjorde ca. 56 – 68 prosent. Det rimelige sammenlikningsgrunnlaget er ikke små institusjoner i distriktene, men utdanningene ved Oslo Met og Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen. Ved tre av fire studier har det her møtt flere studenter enn det er studieplasser, på ett studium er det tre prosent ledige plasser. De offentlige institusjonene er overfylte. NLA er nesten tomt for lærerstudenter.
Jeg har tidligere antatt at problemer med rekruttering til lærerutdanningene ved NLA kunne skyldes urimelige påstander fra NLAs rektor om at studentene i Oslo ble diskriminert i praksis, en påstand som ble hauset opp av i den kristelige dagspressen, i særdeleshet av Vårt Land. Den påståtte diskrimineringen besto i at noen øvingslærere sa opp sine kontrakter på vanlig måte, de ville ikke assosieres med en institusjon med et verdidokument som de oppfattet som å ha brodd mot homofile. Potensielle studenter ville ikke risikere å bli utsatt for diskriminering, i praksis eller når de søkte jobb.
I lys av årets tall vil jeg imidlertid anta at det kan være skepsis til verdidokumentet, mer enn påstandene om diskriminering av studentene, som gjør seg gjeldende ikke bare blant søkere til lærerutdanning, men også ved søkningen til andre studier ved NLA. Folk flest vil ikke lenger for sitt bare liv assosieres med noe som kan oppfattes som diskriminering av homofile. Det hjelper lite å plukke på at verdidokumentet i praksis ikke har noen innvirkning på hvordan lærerutdanningen og andre studier ved NLA drives. Mange søkere vil absolutt ikke bli oppfattet som at de støtter NLAs verdier, og søker andre steder.
En del studier ved NLA har godt frammøte, som studier i økonomi og pedagogikk. Et nettbasert studium har ifølge Khrono nest best frammøte i landet. Men helhetsbildet er svært dystert: på over halvparten av studiene (18 av 34) er frammøtet på under 50 prosent. To andre private institusjoner har så forskjellig tilbudsprofil at de ikke fremtrer som rimelige sammenlikningsgrunnlag: Dronning Maud har bare barnehagelærerutdanninger, og VID har sterke innslag av sykepleierutdanning. Menighetsfakultetet har imidlertid en profil som likner NLA (selv om de ikke har økonomistudier); her er det bare 2 av 10 studier som har under 50 prosent frammøte.
Det kan derfor synes som at NLA er kommet i en situasjon der de må velge mellom verdidokumentet og studenttall, og se om de ved å legge til side dokumentet, kan få opp studenttallet. Det som er helt klart er at institusjonen bør bytte navn. Lærerakademiet utdanner nesten ikke lærere. Også barnehagelærerutdanningen har forvitret, her står 83 prosent av plassene tomme.
