La studentene få prompte

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Urd Vindenes argumenterer i La studentene få konse (Khrono, 14. februar) for at store språkmodeller som ChatGPT kan være mer til hinder enn til hjelp i undervisning, særlig for studenter som ennå ikke har et solid kunnskapsgrunnlag. 

Hun mener at språkmodeller kun bør brukes i sammenhenger der det ikke spiller noen rolle om informasjonen er sannferdig, fordi de ofte gjør feil. Dette, hevder hun, gjør dem uegnet til læring eller akademisk skriving.

Vindenes peker på en viktig utfordring: Hvis studenter må bruke mye kognitiv kapasitet på å dobbeltsjekke innhold fra språkmodeller, kan det gå utover selve læringen. Samtidig er det overraskende hvordan hun beskriver studentene sine. Hun fremstiller dem som om de er særlig sårbare for feilinformasjon, nesten hjelpeløse i møte med KI-genererte tekster. De skildres som passive mottakere av kunnskap snarere enn som kritiske tenkere i høyere utdanning.

 Ifølge Vindenes stopper de opp ved å sjekke enkle fakta, men evner ikke å vurdere mer komplekse påstander. Men dette er voksne mennesker som allerede må forholde seg til akademiske tekster, motstridende kilder og faglig uenighet. Studiebarometeret fra 2024 viser at 81 prosent av studentene bruker KI i studiearbeidet sitt, men halvparten oppgir at de har fått lite opplæring i hvordan de skal bruke det. Dette antyder ikke at studentene er passive mottakere av kunnskap, men snarere at de aktivt utforsker nye verktøy – de får bare ikke nok støtte til å bruke dem faglig forsvarlig. 

Debatt ● Urd Vindenes

La studentene få konse

Problemet er derfor ikke at språkmodeller krever kritisk tenkning, men at vi må gi studentene verktøyene til å bruke dem på en måte som styrker denne ferdigheten. Språkmodeller er ikke en erstatning for lærebøker eller fagartikler, men de kan være nyttige verktøy for refleksjon og utforskning. Selv om de kan ta feil, kan de brukes til å undersøke hvordan språk former forståelse, hvordan argumenter bygges opp, og hvordan vi vurderer informasjon. 

I stedet for å avvise dem, kan vi undersøke hvordan de kan bidra til slike prosesser – ikke som autoritative kilder, men som samtalepartnere som åpner for nye måter å stille spørsmål, vurdere tekster og utforske sammenhenger.

I stedet for å bruke tid på å faktasjekke alt språkmodeller produserer, kan studentene undersøke hvordan informasjon presenteres og hvilke språklige grep som gjør den troverdig. De kan be modellen gi ulike forklaringer på samme tema og analysere hvordan ordvalg og tone påvirker forståelsen. De kan eksperimentere med hvordan små endringer i spørsmål eller “prompter” påvirker svarene, og på den måten utforske hvordan språk former både informasjon og tolkning.

Språkmodeller kan også brukes til å undersøke hvordan samme informasjon fremstilles på ulike måter – ved å be modellen skrive en tekst fra forskjellige perspektiver, forenkle eller komplisere en tekst, eller konstruere en argumentasjon som studentene må bryte ned og vurdere kritisk. 

Debatt ● Knut Jørgen Vie

Kunstig intelligens er en avsporing

Ved å sammenligne tekster skrevet av en språkmodell med faglige tekster kan de analysere forskjeller i struktur, kildebruk og argumentasjon. De kan også undersøke hvilke perspektiver språkmodeller ofte vektlegger eller utelater, og dermed trene på å identifisere bias i språk og kunnskapsproduksjon.Språkmodeller har langt flere bruksområder enn dette. De kan brukes som samtalepartnere for å teste forståelse, strukturere tanker og utforske fagstoff på nye måter. 

Selv bruker jeg dem til å organisere egne tekster, utfordre mine egne ideer og få innsikt i komplekse temaer gjennom dialog. Hvordan vi vurderer språkmodeller i undervisning, avhenger av hva vi faktisk tester. Vindenes lot studentene faktasjekke en samtale hun hadde med ChatGPT om overgangen fra urnordisk til norrønt – et fagfelt med begrenset tilgjengelig treningsdata. 

Det er ikke overraskende at den gjorde feil her. Dette sier noe om språkmodellens begrensning på et smalt, spesialisert fagområde, men det gir ikke et fullstendig bilde av hva verktøyet kan bidra med i læring. Hadde testen blitt gjennomført på et mer etablert fagområde, kunne resultatene sett helt annerledes ut.

karakterer

Vil bruke kunstig intelligens til å gi karakterbegrunnelser

Spørsmålet er ikke om språkmodeller bør brukes i læring – de brukes allerede. Språkmodellene er en del av den akademiske hverdagen, og studentene trenger kompetanse for å bruke dem på en faglig forsvarlig måte. 

Men dette handler ikke bare om akademia. KI er allerede en integrert del av arbeidslivet; språkmodeller blir brukt i forskning, administrasjon, journalistikk og utallige andre profesjoner. Å lære dem hvordan de kan bruke KI kritisk og effektivt er ikke en ekstra byrde – det er helt nødvendig. Personlig er jeg overbevist om at språkmodeller kan styrke læringsprosessen – selv om de ikke er feilfrie.

KI-skolen, del 3

Her er de viktigste og nyttigste KI-verktøyene