kjønn

Kvinner tar fortsatt det meste av husarbeidet i akademia

Kvinner i akademia blir oftest sittende igjen med servicejobbene, viser en dansk studie. Sosialantropolog Lene Pettersen tror det samme gjelder for Norge.

Lene Pettersen forteller at hun har et svært bevisst forhold til hvordan hun legger opp arbeidshverdagen sin ved Høyskolen Kristiania.
Joar Hystad
Tekst:
Publisert

— Funnene fra Danmark kan nok overføres til en norsk kontekst, men det vil antakeligvis være forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene, sier Lene Pettersen.

Hun er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

For omtrent et år siden gikk Pettersen ut i Khrono og oppfordret kvinner i akademia om å si nei til akademisk husarbeid.

Nå viser en ny dansk studie at kvinner jevnt over tar seg av 75 prosent av det interne servicearbeidet, som på norsk altså har blitt kalt «det akademiske husarbeidet».

FAKTA

Akademisk husarbeid

  • Den delen av arbeidet i stillingen som ikke direkte kvalifiserer til opprykk eller er meritterende på annet vis.
  • Er blitt beskrevet som det å ta hånd om kollegaer som sliter og vise omsorg for studenter utover det som anses som normalt.
  • Å gjøre ulønnet arbeid, for eksempel undervisningsarbeid, som ikke gir grunnlag for opprykk, har også blitt karakterisert som akademisk husarbeid.
  • Det samme gjelder for det å lese gjennom en vitenskapelig tekst for en kollega eller for eksempel å hilse og bli kjent med det nye studentkullet.

Kilde: Uniforum, kifinfo.no

Mens kvinner deltar aktivt i det praktiske arbeidet i organisasjonen, sniker menn seg unna, viser forskningen fra våre naboer i sør.

— Selv er jeg veldig bevisst hva jeg sier ja og nei til, og jeg er ganske god til å mase på min leder for å få uttelling over timeregnskapet dersom jeg skal si ja til oppgaver ned denne gaten, sier Lene Pettersen.

163 intervjuer

Den danske studien baserer seg på 163 intervjuer med kvinnelige og mannlige førsteamanuenser og professorer innen samfunnsvitenskap ved tre ulike utdanningsinstitusjoner i Danmark.

Det ble i tillegg samlet inn CV-er for å se hvorvidt disse avspeilet aktiviteter som kan betegnes som akademisk husarbeid, også kjent som servicejobbene i akademia.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) var i sin nyhetsportal kifinfo.no først i Norge til å omtale den danske studien.

Khrono har vært i kontakt med en av forskerne bak studien, Nanna Mik-Meyer, som er professor ved Copenhagen Business School.

— Vi ble egentlig ganske overrasket over at det var en så tydelig forskjell på hvor mye servicearbeid som legges ned av henholdsvis kvinner og menn, sier Mik-Meyer, som samarbeidet med professor Margaretha Järvinen ved Københavns Universitet om artikkelen som baserer seg på forskningen.

Professor Nanna Mik-Meyer er en av to forskere bak den danske studien.

Kvinnenes logikk

Da Mik-Meyer og forskerkollegaene hennes begynte å se mønsteret utover i forskningsperioden, fant de ut at de ville prøve å avdekke hvordan menn i større grad enn kvinner greide å unnslippe interne arbeidsoppgaver.

De fant blant annet ut at kvinner er mer styrt av innordning, som enklest forklares slik: Noen må gjøre det, så dermed gjør jeg det. Dette var ofte kvinnenes logikk. Altså å gjøre det som forventes.

Nanna Mik-Meyer forteller at mennene i langt større grad er bevisst sine valg og navigerer etter hvorvidt det gagner deres karriere eller ikke. Særlig de mannlige førsteamanuensene var tydelige på at de aktivt drev med unnvikelse og ikke ønsket å delta dersom det ikke var positivt for deres karriere, viser forskningen.

— Det er svært viktig at lederne i akademia blir oppmerksomme på disse forskjellene. Det handler også om at kvinner blir spurt oftere enn menn om de vil påta seg visse oppgaver. Målet må jo være at disse oppgavene skal fordeles jevnt mellom kvinner og menn, sier Mik-Meyer til Khrono.

Et annet funn hun mener er interessant, er at flere av de mannlige intervjuobjektene fortalte at de aktivt trenerte ved å unnlate å svare på e-poster, eller ved å opptre overdrevent ustrukturerte for å slippe unna. På den måten ble de tillagt færre oppgaver, men ble også sjeldnere spurt, og slapp dermed unna.

— Nødt til å si nei

Lene Pettersen ved Høyskolen i Kristiania innrømmer at hun av og til sier ja til oppgaver som ikke kommer til å stå på CV-en hennes i fremtiden.

— Vi er i et akademisk fellesskap, men jeg er veldig bevisst hva jeg sier ja og nei til, og jeg er ganske god til å mase på lederen min for å få uttelling over timeregnskapet dersom jeg skal si ja til visse oppgaver, sier Pettersen.

— Å hjelpe en kollega med å lese gjennom en vitenskapelig tekst vedkommende sliter med å få ut eller komme innom og hilse på det nye studentkullet er jo ikke noe man får synlig uttelling for, dessverre. Men det er jo med på å bygge både et godt arbeidsmiljø og studiemiljø, legger hun til.

Pettersen mener i likhet med Mik-Meyer at lederne spiller en viktig rolle for å balansere fordelingen av akademisk husarbeid.

— Jeg opplever at lederen min ved Høyskolen Kristiania er god på dette, men det krever jo at jeg «gidder å mase» på vedkommende om dette. Det hjelper kanskje at jeg har tidligere jobbet som konsulent, og ble der flasket opp på at alt man skal gjøre må timeklareres i forkant, undrer Pettersen seg.

Hun poengterer igjen viktigheten av at kvinner må bli flinkere til å si nei, selv om det kan føles kjipt ikke å stille opp for andre.

— Vi er nødt til å si nei dersom vi ikke skal sitte i helgene og på fritiden for å ferdigstille arbeidsoppgavene våre. Jeg tror kanskje vi kvinner må bli flinkere til å si nei, og ikke kjenne på dårlig samvittighet, kommer det fra Pettersen.

Nanna Mik-Meyer mener det er et godt tegn at artikkelen deres og den danske studien har fått stor oppmerksomhet.

— Det viser at dette er en problemstilling som forskere interesserer seg for, og ut ifra responsen vi har fått til nå, er interessen også stor blant menn, sier professoren avslutningsvis.

høyere utdanning nyheter forskning danmark lene pettersen kjønn akademisk husarbeid høyskolen kristiania nanna mik-meyer kjønnsbalanse
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vil ha sjukepleie frå hausten 2025

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Høgskulen i Volda vedtok 11. desember at dei ønskjer oppstart av sjukepleieutdanning frå august 2025. I vedtaket heiter det at ein går vidare med planane, men at ein i januar både skal handsama søknad om akkreditering og få ei sak om finansieringsplan.

    Som Khrono har skrive, var både rektor og høgskuledirektør uroa for at prosessen går for fort. I styremøtet understreka begge at dei meiner at det er viktig at ein likevel satsar på august 2025. Dette var styret, etter ein lang debatt, samde om. Det var spørsmål knytt til finansiering og særleg til flytting av studieplassar, som gjorde at styret hadde ein del spørsmål. Høgskulen har ikkje fått eigne studieplassar frå Kunnskapsdepartementet til sjukepleie- og etterkvart vernepleieutdanning, så ein må sjølve finna rom for dette. Det er i første omgang snakk om tjue studieplassar i sjukepleie, i eit deltidsløp.

    — Det er eit sterkt ønske om og stor entusiasme kring, desse studieplassane i samfunnet rundt oss. Me vil få eit forklaringsproblem dersom me utset oppstart, sa Jorunn Sem Fure.

    Ho er dekan ved Avdeling for samfunnsfag og historie, som er dei som skal husa ei eventuell helseutdanning.

    Fure sa i si orientering at både øvingslab og avtalar om praksisplassar er godt i rute.

  • SiN har fått nytt styre

    Joar Hystad

    Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) har fått nytt styre, som skal tiltre 1. januar 2025.

    Det fremkommer i en pressemelding.

    Karl Henrik Storhaug Reinås ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo er valgt som ny leder, og overtar dermed roret etter Ingvild Bergom Lunde.

    Resten av det nye styret ser slik ut:

    • Nestleder: Claire Degail, TODOS
    • Myndighetsansvarlig: Kamil Piotr Szura, UiSDc
    • Kommunikasjonsansvarlig: Davit Gigilashvili, DION
    • Økonomiansvarlig: Fei Song, DION
    • EuroDoc Liaison officer: Naheeda Hamza, UiODoc

    Med fornyet fokus fortsetter SiN å fremme interessene til midlertidige vitenskapelige ansatte i Norge, skriver organisasjonen i en pressmelding.

    Ingvild Bergom Lunde er strålende fornøy med at det er nettopp Karl Henrik Storhaug Reinås som overtar stafettpinnen etter henne.

    — Karl Henrik har politisk erfaring og teft, og forstår også viktigheten av å bygge gode relasjoner med medlemsorganisasjonene, melder den avtroppende lederen.

    Her er det nye styret i Stipendiatorganisasjonene i Norge.

  • 34-åring blir NHH-professor

    Elise Lystad

    Ingar Kyrkjebø Haaland (34) blir professor ved NHH, melder høgskolen.

    — Fantastisk gøy. Jeg har jobbet med kolleger i en helt fantastisk forskergruppe på Fair. Og det skal jeg fortsette med. Ingenting stopper opp når du blir professor. Tvert imot. Jeg har mange nye prosjekter som er i gang, sier Haaland.

    Den ferske professoren leverte doktorgraden sin for fem år siden ved NHH, og har siden 2022 jobbet ved NHH. Han er del av forskergruppen Fair ved Institutt for samfunnsøkonomi.

    — Vi har hatt den store gleden av å samarbeide med Ingar siden vi møtte han som student i bachelorkurset økonomi og psykologi for mer enn ti år siden, og er utrolig imponerte over alt han har fått til. Hans forskning er banebrytende for å forstå den økende polariseringen i samfunnet, professor Bertil Tungodden ved Fair.

    I 2023 fikk Haaland 8 millioner kroner fra Forskningsrådet som et av årets unge forskningstalenter. Han ble nylig intervjuet i Khrono og ga sine råd om hvordan man bør bruke ChatGPT.

    Ingar Haaland syns det er fantastisk å bli professor. Tidligere i år ga han Khrono sine tips til god bruk av ChatGPT.

  • Ny direktør ved Arkeologisk museum

    Elise Lystad

    Universitetet i Stavanger (UiS) har ansatt Kristin Armstrong-Oma som ny museumsdirektør ved Arkeologisk museum. hun tiltrer 17. mars 2025.

    — Jeg gleder meg stort til å gå løs på oppgaven. Særlig fordi jeg får med meg et lag med eksepsjonelt flinke folk, blant annet forskere i verdensklasse, sier Armstrong-Oma i en pressemelding.

    Armstrong-Oma er professor i arkeologi og blir den første kvinnelige direktøren på museet siden det åpnet i 1975. Hun har ambisjoner om at museet skal levere høy kvalitet og være relevant for samfunnet rundt oss. Hun har jobbet ved Arkeologisk museum siden 2013.

    — Vi gleder oss til å få Kristin Armstrong-Oma med på laget. Arkeologisk museum skal være en samfunnsaktuell arena, og jeg er sikker på at Armstrong-Oma kommer til å ivareta dette på best mulig måte, sier Mohn.

  • Fastrentene på studielånet går opp

    Elise Lystad

    Fastrentene hos Lånekassen stiger fra 1. januar.

    Dette er fastrentene som gjelder fra 1. januar:

    • 3 års bindingstid: 4,717 prosent (opp med 0,346 prosentpoeng)
    • 5 års bindingstid: 4,611 prosent (opp med 0,403 prosentpoeng)
    • 10 års bindingstid: 4,583 prosent opp med 0,308 prosentpoeng)

    Flytende rente fra nyttår vil være på 5,214 prosent.

    Nye tilbakebetalere får automatisk flytende rente, de som vil ha fastrente må må søke. Det kan gjøres mellom 10.-17.desember for å få den nye fastrenten fra 1. januar. Det er 812.000 personer som betaler tilbake lån til Lånekassen.

  • Sa opp — fikk 4 millioner kroner med seg ut døren

    Joar Hystad

    I oktober 2023 sa rektor ved University of Leeds, Simone Buitendijk (66), opp stillingen sin og forlot universitetet med umiddelbar virkning.

    Med seg ut dørene fikk hun en ekstra kompensasjon på 4 millioner kroner, skriver Times Higher Education (THE).

    I Storbritannia lønnes ledere oftest per studieår, så for studieåret 2023—2024 mottok Buitendijk godt over 6 millioner kroner, selv om hun kun jobbet tre måneder i starten av studieåret.

    Universitys of Leeds' regnskap viser at den tidligere rektoren fikk 2 millioner i ordinær lønn, 2,5 millioner kroner i kontraktfestet sluttpakke og 1,6 millioner kroner som følge av tap av verv, skriver THE, som omtaler den totale utbetalingen som en av de største kjente sluttpakkene i britisk universitets- og høgskolesektor de siste årene.

    Simone Buitendijk har nå fått ny jobb som rektor ved University of Salford. Det er ikke kjent hvorfor hun sa opp, men den nederlandske 66-åringen skal ha vært kontroversiell, og blant annet ha uttalt at hun ønsket å avskaffe tradisjonelle forelesninger i UH-sektoren.

  • «Gutter til helsefag» blir nasjonalt prosjekt

    Joar Hystad

    Ved UiT Norges arktiske universitet har det de siste to årene blitt jobbet ekstra med å rekruttere flere gutter til å velge helsefagutdanninger.

    Pilotprosjektet har hatt navnet «Gutter til helsefag», og har sitt utspring i et oppdrag som UiT fikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tilbake i 2022.

    Før helgen la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffera (Ap) frem regjeringens nye likestillingsstrategi, og der kom det fram at «Gutter til helsefag» nå skal bli et nasjonalt og flerårig prosjekt, skriver iTromsø.

  • Gjennomførte sitt største arrangement noensinne

    Joar Hystad

    I helgen var 1700 internasjonale studenter, vitenskapelige ansatte og bedriftspartnere samlet i Bergen da Norges Handelshøyskole (NHH) arrangerte «CEMS annual events og graduation».

    CEMS-skoler kapret blant annet to av de seks topplasseringene på Financial Times’ ferske rangering over de beste handelshøyskolene i Europa. Under CEMS-paraplyen tilbys to grader som kan kombineres med et masterprogram ved den enkelte skole.

    Lørdag ble samlingen rundet av med en høytidelig avslutningsseremoni for nesten 600 masterstudenter i Grieghallen, skriver NHH i en pressemelding.

    Akademisk direktør ved NHH, Jan I. Haaland, uttaler at det er stort å få være vertskap for samlingen i Bergen.

    — Dette har gitt oss en mulighet til å ønske CEMS-kolleger og kandidater fra hele verden velkommen til NHH og Bergen, og å vise frem hva vi har å tilby, både som skole og som by, sier Haaland.

    Det er i 2024 23 år siden sist tilsvarende arrangement ble arrangert av og ved NHH. Årets arrangement er det største som er blitt arrangert ved NHH noensinne.

    Lørdag var det full fest i Grieghallen i Bergen.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS