kjønn

Kvinner tar fortsatt det meste av husarbeidet i akademia

Kvinner i akademia blir oftest sittende igjen med servicejobbene, viser en dansk studie. Sosialantropolog Lene Pettersen tror det samme gjelder for Norge.

Lene Pettersen forteller at hun har et svært bevisst forhold til hvordan hun legger opp arbeidshverdagen sin ved Høyskolen Kristiania.
Joar Hystad
Tekst:
Publisert

— Funnene fra Danmark kan nok overføres til en norsk kontekst, men det vil antakeligvis være forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene, sier Lene Pettersen.

Hun er førsteamanuensis i sosialantropologi ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania.

For omtrent et år siden gikk Pettersen ut i Khrono og oppfordret kvinner i akademia om å si nei til akademisk husarbeid.

Nå viser en ny dansk studie at kvinner jevnt over tar seg av 75 prosent av det interne servicearbeidet, som på norsk altså har blitt kalt «det akademiske husarbeidet».

FAKTA

Akademisk husarbeid

  • Den delen av arbeidet i stillingen som ikke direkte kvalifiserer til opprykk eller er meritterende på annet vis.
  • Er blitt beskrevet som det å ta hånd om kollegaer som sliter og vise omsorg for studenter utover det som anses som normalt.
  • Å gjøre ulønnet arbeid, for eksempel undervisningsarbeid, som ikke gir grunnlag for opprykk, har også blitt karakterisert som akademisk husarbeid.
  • Det samme gjelder for det å lese gjennom en vitenskapelig tekst for en kollega eller for eksempel å hilse og bli kjent med det nye studentkullet.

Kilde: Uniforum, kifinfo.no

Mens kvinner deltar aktivt i det praktiske arbeidet i organisasjonen, sniker menn seg unna, viser forskningen fra våre naboer i sør.

— Selv er jeg veldig bevisst hva jeg sier ja og nei til, og jeg er ganske god til å mase på min leder for å få uttelling over timeregnskapet dersom jeg skal si ja til oppgaver ned denne gaten, sier Lene Pettersen.

163 intervjuer

Den danske studien baserer seg på 163 intervjuer med kvinnelige og mannlige førsteamanuenser og professorer innen samfunnsvitenskap ved tre ulike utdanningsinstitusjoner i Danmark.

Det ble i tillegg samlet inn CV-er for å se hvorvidt disse avspeilet aktiviteter som kan betegnes som akademisk husarbeid, også kjent som servicejobbene i akademia.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) var i sin nyhetsportal kifinfo.no først i Norge til å omtale den danske studien.

Khrono har vært i kontakt med en av forskerne bak studien, Nanna Mik-Meyer, som er professor ved Copenhagen Business School.

— Vi ble egentlig ganske overrasket over at det var en så tydelig forskjell på hvor mye servicearbeid som legges ned av henholdsvis kvinner og menn, sier Mik-Meyer, som samarbeidet med professor Margaretha Järvinen ved Københavns Universitet om artikkelen som baserer seg på forskningen.

Professor Nanna Mik-Meyer er en av to forskere bak den danske studien.

Kvinnenes logikk

Da Mik-Meyer og forskerkollegaene hennes begynte å se mønsteret utover i forskningsperioden, fant de ut at de ville prøve å avdekke hvordan menn i større grad enn kvinner greide å unnslippe interne arbeidsoppgaver.

De fant blant annet ut at kvinner er mer styrt av innordning, som enklest forklares slik: Noen må gjøre det, så dermed gjør jeg det. Dette var ofte kvinnenes logikk. Altså å gjøre det som forventes.

Nanna Mik-Meyer forteller at mennene i langt større grad er bevisst sine valg og navigerer etter hvorvidt det gagner deres karriere eller ikke. Særlig de mannlige førsteamanuensene var tydelige på at de aktivt drev med unnvikelse og ikke ønsket å delta dersom det ikke var positivt for deres karriere, viser forskningen.

— Det er svært viktig at lederne i akademia blir oppmerksomme på disse forskjellene. Det handler også om at kvinner blir spurt oftere enn menn om de vil påta seg visse oppgaver. Målet må jo være at disse oppgavene skal fordeles jevnt mellom kvinner og menn, sier Mik-Meyer til Khrono.

Et annet funn hun mener er interessant, er at flere av de mannlige intervjuobjektene fortalte at de aktivt trenerte ved å unnlate å svare på e-poster, eller ved å opptre overdrevent ustrukturerte for å slippe unna. På den måten ble de tillagt færre oppgaver, men ble også sjeldnere spurt, og slapp dermed unna.

— Nødt til å si nei

Lene Pettersen ved Høyskolen i Kristiania innrømmer at hun av og til sier ja til oppgaver som ikke kommer til å stå på CV-en hennes i fremtiden.

— Vi er i et akademisk fellesskap, men jeg er veldig bevisst hva jeg sier ja og nei til, og jeg er ganske god til å mase på lederen min for å få uttelling over timeregnskapet dersom jeg skal si ja til visse oppgaver, sier Pettersen.

— Å hjelpe en kollega med å lese gjennom en vitenskapelig tekst vedkommende sliter med å få ut eller komme innom og hilse på det nye studentkullet er jo ikke noe man får synlig uttelling for, dessverre. Men det er jo med på å bygge både et godt arbeidsmiljø og studiemiljø, legger hun til.

Pettersen mener i likhet med Mik-Meyer at lederne spiller en viktig rolle for å balansere fordelingen av akademisk husarbeid.

— Jeg opplever at lederen min ved Høyskolen Kristiania er god på dette, men det krever jo at jeg «gidder å mase» på vedkommende om dette. Det hjelper kanskje at jeg har tidligere jobbet som konsulent, og ble der flasket opp på at alt man skal gjøre må timeklareres i forkant, undrer Pettersen seg.

Hun poengterer igjen viktigheten av at kvinner må bli flinkere til å si nei, selv om det kan føles kjipt ikke å stille opp for andre.

— Vi er nødt til å si nei dersom vi ikke skal sitte i helgene og på fritiden for å ferdigstille arbeidsoppgavene våre. Jeg tror kanskje vi kvinner må bli flinkere til å si nei, og ikke kjenne på dårlig samvittighet, kommer det fra Pettersen.

Nanna Mik-Meyer mener det er et godt tegn at artikkelen deres og den danske studien har fått stor oppmerksomhet.

— Det viser at dette er en problemstilling som forskere interesserer seg for, og ut ifra responsen vi har fått til nå, er interessen også stor blant menn, sier professoren avslutningsvis.

høyere utdanning nyheter forskning danmark lene pettersen kjønn akademisk husarbeid høyskolen kristiania nanna mik-meyer kjønnsbalanse
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS