OECD forventer mer av norsk høyere utdanning

PublisertMandag, 6. mars 2017 - 16:35-OppdatertOnsdag, 14. juni 2017 - 21:39
Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet arrangerte workshop med folk fra forskning og høyere utdanning mandag, for å få innspill til OECDs gjennomgang av sektoren.
Kvalitet. Kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning burde vært bedre, tatt i betraktning hvor mye penger som brukes, sier OECD i ny rapport.

Regjeringen har bedt Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) om å gå gjennom den norske politikken for høyere utdanning og forskning. OECDs rapport skal inngå som en del av arbeidet med å rullere Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning i 2018.

Les også

Tirsdag 13. juni ble den endelige rapporten presentert. Her kan du se opptak av framleggingen og debatten etterpå:

    Foreløpig rapport i mars

    Et ekspertteam fra OECD har intervjuet om lag 150 personer fra blant annet departementer, universiteter og høgskoler , forskingsinstitutter og arbeidslivsorganisasjoner. Konklusjonen så langt er at Norge leverer bra, men ikke fremragende forskning, mens det er høyt frafall og svak gjennomføring i høyere utdanning.

    «Prestasjonene i høyere utdanning henger etter andre nordiske land på flere nøkkelindikatorer, og står ikke i forhold til pengebruken, som er godt over OECD-gjennomsnittet», står det i den foreløpige rapporten, som ble framlagt i mars.

    Mener OECD treffer godt

    Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet sier at mye av det OECD peker på i sin analyse treffer godt.

    — En del av dette understøtter ting vi har omtalt tidligere og som kommer fram av tidligere rapporter. OECD treffer ganske godt, de skjønner nok av den norske virkeligheten til å kunne gi gode råd, sier han.

    — Det er ingen av disse anbefalingene vi kommer til å legge til side nå, de fortjener alle en grundig vurdering, legger han til.

    Kunnskapsdepartementet arrangerte workshopen mandag 6. mars for å få innspill fra folk i universitets- og høgskolesektoren til OECDs rapport og arbeidet med rullering av Langtidsplanen før høyere utdanning og forskning i 2018.

    — Skal vi få en god prosess trenger vi innspill fra sektoren, sier han.

    Haugstad sier at han er enig i den generelle kritikken fra OECD om at Norge burde klare å levere forskning og høyere utdanning, ikke bare av god kvalitet, men av fremragende kvalitet.

    — Vi blir presset til å stille spørsmål ved hvordan vi husholderer med pengene vi får over statsbudsjettet. Gitt hvor mye som ligger til rette i Norge, er spørsmålet om vi ikke kunne forventet bedre resultater, sier han.

    Innspill på veggen

    De inviterte som fylte auditoriet i Forskningsrådets lokaler på Lysaker ble invitert til å si sin mening om seks foreløpige anbefalinger fra OECD. Innspillene kunne de gi med sine smarttelefoner via Mentimeter, som er et interaktivt verktøy for å gi tilbakemeldinger under en presentasjon, i tillegg til den gode, gammeldagse metoden håndsopprekning.

    Responsen som dukket opp på veggen var blant annet at mange var enige i anbefalingen om å bruke langtidsplanen til å styrke langsiktige forpliktelser og til å koordinere bedre mellom departementene. En annen anbefaling som også fikk bra respons var forslaget om gi Forskningsrådet en mer uavhengig rolle og redusere antallet programmer i Forskningsrådet.

    — Jeg skulle ønske meg enda mer aktivitet og flere innspill, sier Haugstad, som understreker at dette var en anledning for å påvirke OECDs team direkte og dermed også OECDs anbefalinger overfor den norske regjeringen.

    Kjent diagnose

    Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen var en av dem som var invitert for å holde innlegg på Kunnskapsdepartementets workshop. Han sa at diagnosen om at Norge ikke har fremragende resultater  er kjent gjennom flere rapporter tidligere.

    — Denne gangen synes jeg vi bare skal akseptere diagnosen og fokusere på hvordan vi kan gjøre det bedre, sa han.

    Olsen pekte blant annet på at Norge har mange småbedrifter med begrenset mulighet for å drive forskning.

    — Denne mangelen kan kanskje kompenseres ved at bedriftene kobles bedre med forskningsinstitutter, sa han og videre:

    — Det er viktig å innse at når det gjelder å takle samfunnsutfordringer, så kan det ikke skje sektorvis, men vi trenger å gå på tvers av sektorene når vi skal takle komplekse spørsmål. Derfor er OECDs anbefalinger om å gå mer på tvers viktig, sa Olsen.

    OECD har tidligere gjort tilsvarende gjennomgang av flere andre lands forskning og høyere utdanning, deriblant Sveriges i 2016 og Finlands, som pågår nå.

    — Suksessfaktorene når vi gjør disse gjennomgangene er at vi har en sterk og responsiv motpart, at vi får bred støtte blant interessentene, at vårt bidrag knyttes opp mot politiske prosesser, og arbeidet vårt skjer i en dialog, sier Gernot Hutchenreiter (bildet over), som er leder av OECDs enhet for analyse av innovasjonspolitikk.

    Etter Kunnskapsdepartementets workshop skal OECD gjøre ferdig en endelig rapport, som skal presenteres på en konferanse 13. juni.

    Fakta

    OECDs diagnose

    Den foreløpige rapporten fra OECDs gjennomgang av norsk politikk for forskning og høyere utdanning viser blant annet

    Svakheter:

    • God, men ikke fremragende kvalitet på forskning
    • Høyt frafall og svak gjennomføring i høyere utdanning
    • Liten internasjonal mobilitet blant forskere
    • Få søknader til EUs rammeprogram
    • Begrenset samarbeid mellom forskning og næringsliv
    • For svakt fokus på nøkkelområder som helse

    Styrker:

    • God økonomi, bedre enn snittet i EU
    • God tilgang på naturressurser
    • Et ganske oversiktlig institusjonelt landskap, med sterke finansierende aktører
    • Flere sterke , spesialiserte akademiske miljøer, som fiske, akvakultur og olje og gass

    Kilde: OECD Review of Innovation Policy, Norway 2017, foreløpig rapport

    Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

    Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

    Vennlig hilsen Tove Lie,
    ansvarlig redaktør, Khrono

    Nyhetsbrev

    Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

    Fakta

    OECDs diagnose

    Den foreløpige rapporten fra OECDs gjennomgang av norsk politikk for forskning og høyere utdanning viser blant annet

    Svakheter:

    • God, men ikke fremragende kvalitet på forskning
    • Høyt frafall og svak gjennomføring i høyere utdanning
    • Liten internasjonal mobilitet blant forskere
    • Få søknader til EUs rammeprogram
    • Begrenset samarbeid mellom forskning og næringsliv
    • For svakt fokus på nøkkelområder som helse

    Styrker:

    • God økonomi, bedre enn snittet i EU
    • God tilgang på naturressurser
    • Et ganske oversiktlig institusjonelt landskap, med sterke finansierende aktører
    • Flere sterke , spesialiserte akademiske miljøer, som fiske, akvakultur og olje og gass

    Kilde: OECD Review of Innovation Policy, Norway 2017, foreløpig rapport

    Fra seksjonene

    Siste

    Debatt

    Karriere

    Campus

    Samfunn

    Mest lest

    Debatt

    Meninger · Kvalitet. Finansieringa av forsking i Norge er vindskeiv og må rettast opp. Forskingsrådet kan fortsatt ha ei rolle, men den bør bli langt meir avgrensa enn i dag, skriv førsteamanuensis ved HiOA, Erik Døving. 
    Meninger · Struktur. Faglige ansatte på Avdeling for mediefag ved Høgskolen i Volda spør i et åpent brev om alenestrategien til Volda har vært vellykket eller om den på lengre sikt vil true høgskolens eksistens. 
    Meninger · IT. Akademia må henge med i den digitale utviklingen, mener Karen Ane F. Skjennum i Tekna student. 

    Campus

    Samfunn