Isaksen er bekymret over misfornøyde lærerstudenter

PublisertFredag, 10. februar 2017 - 17:07-OppdatertSøndag, 12. februar 2017 - 18:47
Interessant og bekymringsfullt, sier statsråd Torbjørn Røe Isaksen om at studentene ved de største lærerutdanningenene er minst fornøyd.
Lærere. Utdanningen av lærere er mye av årsaken til at norsk skole ikke ble så bra som den kunne ha blitt. Og for å løfte skolene er det lærerutdanningen som må løftes, mener Torbjørn Røe Isaksen.

Lærerutdanningen er under debatt igjen. Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil sette lærerutdanningen øverst på agendaen, etter det rektor Curt Rice oppfatter som instruks fra departementet gjennom tildelingsbrevet.

Rice er ikke instruert

På tirsdagens styremøte ved nettopp HiOA la rektor Curt Rice sterk vekt på viktigheten av lærerutdanningen og det å heve kvaliteten der.

Ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er ikke dette noe som har kommet fra hans kontor, men snarere et resultat av generelle signaler.

— Det vi har lagt vekt på er at når vi legger om til masterutdanning må vi betale for ett år lenger studier, men vi må også betale for den opprustningen i kvalitet som kreves på det nivået, sier han og viser til at det er derfor departementet i år har tildelt 250 millioner kroner ekstra til innføringen.

— Signalet mitt har vært at dette ikke skal være et ekstra år på papiret, men en kvalitetsøkning, sier Isaksen.

Samtidig mener han det er naturlig at en stor lærerutdanning får en sentral rolle når man har en ambisjon om å bli universitet.

De største minst fornøyde

Høgskolen i Oslo og Akershus har et av landets største lærerutdanninger, og statsråden synes det er interessant at Studiebarometeret viser at studentene ved de største lærerutdanningene i Norge som er minst fornøyde.

— Det er et viktig og interessant funn, og bekymringsfullt, sier han, og legger til at han tror dette ikke er noe nytt.

Isaksen er usikker på hva dette konkret er uttrykk for, men mener det er en stor utfordring og trekker linjen til HiOA, som han lurer på er en av dem med høyest snitt for å komme inn på lærerutdanningen, og som er en av dem med midt på treet fornøyde lærerstudenter.

— Det kan hende at det er nettopp fordi forventningene er desto høyere når det kreves høyt snitt for å komme inn, spekulerer han.

Masterutdanning helt nederst

Aller nederst på NOKUTs Studiebarometer innehar UiT Norges arktiske universitet tre av fire plasser. Alle tre er del av prøveprosjektet på femårig lærerutdanning med master, og studentene der er alt i alt de minst fornøyde av alle landets lærerstudenter.

Isaksen erkjenner at pilotprosjektene ikke får god nok vurdering, og at de på en del områder er dårligere enn grunnskolelærerutdanningen.

Han diskuterer om det har vært innkjøringsproblemer, eller om studentene bare har stilt enda høyere forventninger.

— På den andre siden er dette veldig ettertraktet arbeidskraft hvor til og med Oslo henter kandidater. De har slitt med rekruttering i nord i flere år, men nå rekrutterer denne utdanningen godt, sier han.

Statsråden sier videre at institusjonene må gripe fatt i dette, og nevner at spesielt oppfølging er noe som må løftes i forbindelse med den nye utdanningen.

— Det stilles langt høyere krav til oppfølging når man jobber med masteroppgaver, sier han og understreker at resultatene fra Studiebarometeret ikke er noe argument mot masterutdanning som sådan:

— Det er ingenting ved masterutdanning som tilsier at den skal være av dårligere kvalitet - snarere tvert imot. Denne innføringen krever et voldsomt løft.

Honnør til Stoltenberg II

Kunnskapsminister Isaksen mener at den forrige regjeringen gjorde et veldig viktig grep med lærerutdanningen:

— Det var på overtid å dele den opp i 1.-7. og 5.-10. trinn, og legge opp kategoriløp, sier han og fortsetter:

— I den store sammenhengen var det to fundamentalt gale valg de folkevalgte gjorde på 60- og 70-tallet, da de valgte å bygge opp en sterk allmenn lærerutdanning, og da de bygget desentralisert lærerutdanning med små og svake miljøer. Dette har preget norsk skole i mange tiår.

Han mener Stoltenberg II med dette gikk et steg i riktig retning.

— Dette fortjener honnør, og vi har fortsatt dette arbeidet med ny struktur og nå masterutdanning for lærere.

Koblingen mellom forskning og skoler

For ett år siden sa NTNU-rektor Gunnar Bovim i Khrono at han ville ha universitetsskoler på samme måte som universitetssykehus, med i hvert fall én doktorgrad på alle landets lærerværelser.

Isaksen er helt enig i denne visjonen:

— Vi trenger ikke at alle lærere har doktorgrad, men først og fremst går dette ut på å markere en kobling mellom skolene og høgskoler og universiteter, sier han og ser for seg en lærer som har doktorgrad, som forsker og som samtidig er i klasserommet:

— Det er riktig vei å gå og kan være et viktig bindeledd som bidrar til bedre profesjonsutvikling og til at laget på skolen holder seg oppdatert på utdanningsforskningen.

Han vil imidlertid ikke at utdanningen skal bli «mer teoretisk i negativ forstand»:

— Utfordringen er å sikre at lærerutdanningen forblir en profesjonsutdanning tett koblet til praksis. Femårig master betyr ikke at alle skal bli lektorer, sier han.

Arvelig belastet

— Hvorfor er lærerne egentlig så viktig for deg?

— Først og fremst er det nok fordi jeg er belastet med to foreldre som er lærere, svarer han og fortsetter:

— Men uansett hvordan du vrir og vender på det: Lærerutdanningen er det som gir størst effekt på alle områder i samfunnet.

Han mener at lærerutdanningen er mye av årsaken til at norsk skole ikke ble så bra som den kunne ha blitt. Og at for å løfte skolene er det lærerutdanningen som må løftes.

— Lærerutdanningen er en av de store tingene som sto igjen etter Kunnskapsløftet. 

Viktig at utdanning og forskning blir del av valgkampen

Ifølge kunnskapsministeren er det mye igjen å gjøre på høyere utdanning og forskning, men at de har fått til mye denne perioden og nevner strukturreformen, kvalitetsmeldingen og løft på forskning og lærerutdanning.

— I løpet av denne stortingsperioden har vi jobbet med å gjennomføre politikken vi er valgt på, og det mener jeg vi i stor grad har gjort - selv om det er mye å arbeide videre med.

Nå som det nærmer seg stortingsvalg mener han det er viktig at høyere utdanning og forskning diskuteres i valgkampen.

— Dette har fått lite oppmerksomhet i den store debatten sammenlignet med hvor utrolig viktig det er når det kommer til alt fra integrering til miljøproblemer, sier han og avslutter:

— Jeg vil bidra til dette, og jeg vil løfte diskusjonene. Vi har sagt hvorfor vi har gjort det vi har gjort, i neste periode vil vi revidere langtidsplanen, følge opp kvalitetsmeldingen og koble lærerutdanningen nærmere på det som skjer i skolen.

Tvetydig Ap

Og Isaksen har så smått startet valgkampen.

I sitt innlegg i Khrono 7. februar langet han ut mot Trond Giske og Arbeiderpartiet (Ap) om det han mener er et tvetydig standpunkt om lærermaster.

Han forklarer at årsaken til innlegget er at opposisjonen på flere områder, i store saker, enten er uklare eller kritiske til prosessen, istedenfor å komme med egne alternativer:

— Strukturreformen har man nå sett at har gått bra, og da er det flere som later som om de har stått bak den hele veien.

Etterlyser klarhet

Statsråden mener at Ap i hele regjeringsperioden ikke har klart å forklare hva de ønsker med en ny lærerutdanning.

— Dersom de ikke klarer å forklare det så betyr det i verste fall at de ønsker å introdusere enda en helt ny utdanning.

Han viser til at det som tegner seg opp som konfliktlinjen før valgkampen er om Ap ønsker femårig lærerutdanning uten master, og at han hadde ønsket seg en oppklaring på dette i Aps partiprogram.

— Ingenting ville gjøre meg mer fornøyd enn om Ap sier at de vil ha den utdanningen som innføres nå, sier han.

 

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Varsling. Høgskoleledelsen ser svært alvorlig på varslingssaken. Hvis det skulle vise seg at HiOA har brukt ulovlige sensureringsmetoder er det selvsagt svært alvorlig. 
Meninger · Finansiering. Den nye metoden for å rekne ut publikasjonspoeng er morsom, men veldig gjennomtenkt ser den ikkje ut til å vere, skriv professor Steinar Vakstad i dette innlegget. 
Meninger · Kompetanse. Kunnskapssynet som gjer seg gjeldande når førstelektor- og dosent-kompetanse står på dagsorden gir grunn til uro, skriv dekan ved Høgskulen på Vestlandet, Anne-Grethe Naustdal.  

Karriere

Campus

Samfunn