Bovim vil ha doktorgrader på alle landets lærerværelser

(Saken er oppdatert).

— Det bør finnes minst én person med doktorgrad på hvert eneste lærerværelse i landet, mener NTNU-rektor Gunnar Bovim.

Dette var en del av budskapet hans når han i dag møtte statsminister Erna Solberg og seks av hennes statsråder i et toppmøte om forskning og kunnskap for en bedre offentlig sektor.

NTNU-rektoren var sammen med dekan ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Bergen, Monica Wammen Nortvedt og Nav-sjef Sigrun Vågeng, invitert til  å holde innlegg på fredagens toppmøte.

«Kunnskapsbasert fornyelse av offentlig sektor» er overskriften på det to timer lange møtet.

Tung deltakelse

I tillegg til en rekke andre inviterte og påmeldte fra offentlige virksomheter er også flere representanter fra universitets- og høgskolesektoren til stede, blant andre rektor Anne Husebekk ved UiT Norges aktiske universitet i Tromsø og rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice. Også direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén og divisjonsdirektør Jesper Simonsen vil være tilstede, og det samme med direktøren i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim. Også professor Signy Vabo, tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, men nå Universitetet i Oslo, vil være med.

(Rektor Curt Rice (t.h.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus var en av de inviterte på statsminister Erna Solbergs toppmøte om forskning.)

Etter fusjoner ved årsskiftet er Bovim rektor ved landets største universitet, NTNU i Trondheim. Et tradisjonelt teknologiretta universitet som nå også i tillegg tar mål av seg til å bli et nasjonalt tyngdepunkt når det gjelder profesjonsutdanninger. Og to av de tre temaene han har planlagt å si noe om på dagens toppmøte har derfor nettopp eksempler fra profesjonsutdanningene, lærer- og helseutdanning.

Bovims tre punkter

Khrono snakket med Bovim tidligere denne uka for å høre hva hovedbudskapet hans er til flere av landets regjeringstopper når han står på talerstolen hos Erna Solberg i sine tilmålte åtte minutter i dag.

— Hva er hovedbudskapet ditt til statsministeren og regjeringskollegene hennes? 

— Det er tre punkter som opptar meg: Framtida er tverrfaglig. På lik linje med at vi har universitetssykehus bør vi også ha universitetsskoler, og til slutt: Offentlig sektor bør bli en mye bedre bestiller. Det offentlige er underlagt et altfor strengt regeleverk. Reglene for offentlig innkjøp er altfor rigide. Heller enn å være opptatt av innovasjon og fornying blir man mest opptatt av å ikke bli dømt for brudd på offentlige anbudsregler, sa Bovim til Khrono.

Under innlegget sitt på dagens møte gikk han enda litt lenger: 

— Men hvorfor stoppe ved sykehus og skoler? Vi kan jo for eksempel også tenke oss universitetskommuner, universitetssykehjem og så videre, sa han.

Må jobbe på tvers

Når det gjelder tverrfaglighet utdyper Bovim at helsesektoren er et godt eksempel. 

— Her er det viktig at man jobber sammen på tvers, sier han.

— Og i nye NTNU organiserer du da for eksempel de ulike helseutdanningene i et felles fakultet? 

— Nesten. Vi har ihvertfall en klar intensjon om at leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer, sosialarbeidere og barenvernspedagoger skal ha kontakt - og jobbe sammen på tvers. Om enn ikke første året, så etterhvert. Det kan være en fordel at studentene skjønner og lærer seg yrket sitt først, men så bør de enkelte profesjonene se mye til hverandre under studietiden også, mener Bovim og legger til:

- Framtida er tverrfaglig. 

Universitetsskoler

Han understreker også at det er viktig for utdanningene å være tett på praksisstedene. Dette mener han også bør gjelde for lærerutdanningene. 

-  Vi bør ha universitetsskoler, både på ungdomsskole- og videregående nivå. Ikke som eliteskoler, men skoler der det på samme måte som med universitetssykehusene er tett kontakt mellom teoretisk kunnskap, studenter under utdanning og utøvelse av faget i praksis, sier han.

Og det er her doktorgradene på lærerværelsene kommer inn. 

NTNU-rektoren mener også at nær kontakt mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjonene er viktig. NTNU har sin egen «nettdatingtjeneste» eller en variant av finn.no på dette området. 

— NTNU Bridge er en nett-tjeneste der arbeidsliv og næringsliv kan finne jobbkandidater og der studenter kan finne jobb, eller komme i kontakt med potensielle arbeidsgivere allerede før studiene er slutt, forteller Bovim. 

Finnes unødvendig forskning

Monica Wammen Nortvedt (som hilser på Erna Solberg på bildet over) er dekan ved Avdeling for helse og sosialfag ved Høgskolen i Bergen og skal snakke om «Årsaker til at forskning og kunnskap ikke brukes bedre». 

Til Khrono forteller hun at noen av hovedpoengene i hennes innlegg er at all forskning faktisk ikke skal brukes. 

— Det finnes enkeltstudier som kan brukes som argument for nesten hva som helst. Det er forskningens natur å utfordre etablerte sannheter, og ny forskning vil derfor prøve å motbevise eksisterende viten. Derfor bør vi ikke endre praksis eller sette i verk tiltak ut i fra enkeltstudier. Vi må altså oppsummere forskningen i systematiske oversikter som vil kunne gi et kunnskapsgrunnlag for beslutninger, sier Nortvedt til Khrono, og legger til: 

— Når det er nok studier så må vi ikke fortsette å forske på det samme området, men heller implementere. 

Hun mener for eksempel at man ikke trenger flere studier på at håndvask blant helsepersonell reduserer infeksjoner. 

— Alle vet det, og alle er enige. Det er ikke kontroversielt, men likevel syndes det mot dette stadig vekk. Her hadde vi heller trengt forskning på hvordan få helsepersonell til å etterleve det de allerede vet, sier hun.

Flere statsråder

Tittelen på Nav-direktør Sigrun Vågengs (bildet over) innlegg var: «Hvordan kan vi ta kunnskap i bruk i offentlig sektor for å få bedre og mer treffsikre tjenester?»

Hun hadde to klare oppfordringer: 

— Nav har vært altfor defensiv i forhold til akademia og det har ført til feil inretning på flere områder og arbeid etter kunnskap som har vært altfor lite systematisert, sa hun. 

Vågeng mente også at tilsatte i offentlig sektor var altfor redde for å gjøre feil.

— Men hvis vi skal få til innovasjon må vi få lov til å gjøre feil også, sa hun. 

I tillegg til statsminister Erna Solberg var statsrådene Torbjørn Røe Isaksen, Jan Tore Sanner, Bent Høie, Anniken Hauglie, Elisabeth Aspaker og Solveig Horne tilstede. 

Pressen er invitert inn i forkant av møtet og til å høre på innledningene. Selve diskusjonen rundt bordet er lukket.