Studiekvalitet i praksis

På en forskningsfrokost i regi av Norges Forskningsråd 12. mai 2016 om kvalitet i høyere utdanning, sa professor Bjørn Stensaker at vi vet mye om hva slags kvalitet som kommer inn og ut av Universitets- og høyskolesektoren (UH). Det som skaper kvalitet i midten, under selve utdanningsløpet, er derimot preget av store kunnskapshull. På Westerdals Oslo ACT har vi vel femti års erfaring med profesjonsutdanninger og praksisnærhet er gjennomgående i vår pedagogikk.

For det første satser vi på etablerte avtaler med arbeidslivet. Praksis fungerer når den er en del av de formaliserte strukturene. Et eksempel er praksis som integrert emne i studieprogrammene. Et annet eksempel er bachelorprosjektet på Avdeling for Teknologi, som springer ut av praksisperioder og samarbeid med næringslivet.

I bachelorprosjektet danner studentene selv grupper og matches med bedrifter som har konkrete prosjekter som skal implementeres. Den mest omfattende ordningen er en industribachelor, som er opprettet i samarbeid med konsulenthusene Accenture og Avanade. Studenter ved studieprogrammene Programmering, Spillprogrammering og E-Business har muligheten til å ta bachelor over fire år i stedet for tre, mot at de jobber for konsulenthuset underveis. Forutsetningen for å bli tatt opp i ordningen er en grundig evaluering av studentens personlige og faglige egenskaper etter det første året av studieprogrammet.

For det andre har vi funnet en god kombinasjon av undervisningsformer som er spesialtilpasset faglige utfordringer. Det betyr tradisjonelle forelesninger kombinert med prosjektbasert arbeid, bransjebesøk og problembasert læring, både innad i og mellom studieprogrammene. Våren 2016 lærte Strategi og PR-studentene hvordan Statoil jobber med kreativ strategi, samfunnsansvar og etikk, og fikk deretter reelle oppgaver tilknyttet Statoils strategiske kommunikasjon.

Et tverrfaglig eksempel på variasjon i undervisningen var studentenes arbeid med Live ACT, en studentfestival som ble arrangert den 11.-14. april 2016 på fire ulike scener i Oslo. Hvordan gjøre arrangementet kjent i en by med 5000 konserter årlig og samtidig lage et bra show? Med studenter fra fire avdelinger (Kunstfag, Ledelse, Kommunikasjon og Film, TV & Spill) var det en utbytterik øvelse i å takle kulturnæringens kompleksitet samtidig som undervisningen ble omsatt i praksis. 

For det tredje fokuserer vi på å løse fagspesifikke utfordringer gjennom studentsentrerte aktiviteter, gjerne også i tilknytning til internasjonal studentutveksling. Et eksempel er høyskolelektor Yann Bougaran og hans prosjekt om ”Socially Oriented Design”. I 2013-15 organiserte Bougaran tre workshops, i Oslo og St. Petersburg, med studenter i grafisk design fra Norge, Russland, Frankrike og England.

Hensikten var å konseptualisere ensomhet innenfra og ut, og på tvers av landegrenser. Pedagogisk sett la Bougaran opp til en aktiv studentinvolvering og studentmobilitet i alle deler av prosjektet, fra idémyldring til utstilling (også dens praktiske utfordringer). Resultatet ble velbesøkte utstillinger i Oslo og New York både i 2015 og nå i mai 2016.

I sum er disse erfaringene viktige innspill til Kunnskapsdepartementets (KD) kommende stortingsmeldig om kvalitet i høyere utdanning. Vår holdning er samtidig at disse erfaringene ikke er noe man bare kan vedta. Det politikere kan gjøre for å bedre kvaliteten er å stimulere arbeidsgivere til å satse mer på praksisavtaler med institusjonene.

En student i praksis er ikke en arbeidstager som skal gjennomføre de oppgavene som tilfaller han. En student i praksis skal oppnå læringsutbyttet ved praksisemnet og studieprogrammet sitt. Dette kan være ressurskrevende for praksisstedet. Da er det behov for økonomiske insentiver.

På doktorgradsnivå finnes ordningen med nærings-PhD. Her kan bedrifter søke Forskningsrådet om midler til å bruke en av sine ansatte inn i et næringslivsrettet PhD-prosjekt. Hva om en lignende ordning innføres på bachelor- og masternivå? La oss kalle det praksispotten. Her kan arbeidsgivere ved en enkel prosedyre søke om midler fra KD som øremerkes husing av studenter i praksis. På den måten kan vi minske det store problemet med høyere utdanning i dag: Den er sjelden dårlig, men den gjøres ofte mindre relevant enn nødvendig.

Mange institusjoner har allerede erfaring med en slik praksispott gjennom for eksempel Erasmus+ Traineeships. Men dette er kun for internasjonale studenter og for byråkratisk. Bedrifter kan dessverre raskt tenke at det koster mer enn det smaker. En norsk, ubyråkratisk og effektiv prøveordning vil derimot gi mange fordeler. Avstanden fra å være student til arbeidstaker blir mindre. Arbeidsgiverne får nye muligheter til å satse på praksisstudenter. Institusjonene i UH-sektoren kan målrette utdannelsen bedre.

Etter hvert kan samarbeidet mellom UH-sektoren og arbeidslivet formaliseres og kunnskapsutbyttet evalueres. Resultatet blir at flere studenter er bedre forberedt på arbeidslivet fra dag én som jobbsøkere, og at arbeidsgivere vil ønske å konkurrere med hverandre om den viktigste ressursen de kan få – de beste hodene og hendene blant studentene.

Kronikkserie om kvalitet

I forbindelse med Kunnskapskonferansen 2. juni, samarbeider Khrono og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) om  en kronikkserie om kvalitet i høyere utdanning og forskning. 

Torsdag 02.06: Tine Berents Widerøe (bildet over), Westerdals: Studiekvalitet i praksis

Torsdag 02.06: Eli Gunhild By, Norsk sykepleierforbund: Ønske det, ville det og gjøre det med

Onsdag 01.06: Håkon Haugli, Abelia: Næringslivets bidrag til akademisk kvalitet

Onsdag 01.06: Sigrun Aasland (bildet over), Tankesmia Agenda: Gi meg de brennende hjerter

Onsdag 01.06: Harald Nybølet, SIU: Kvalitet krever internasjonalisering

Tirsdag 31.05: Are Turmo, NHO: Arbeidslivets bidrag til bedre utdanning

Tirsdag 31.05: Sveinung Skule og Nikoline Frølich, NIFU: Spenninger mellom definisjoner av kvalitet

Mandag 30.05:  Johanne Vaagland og Tord Lauvland Bjørnevik, Studentparlamentet ved UiB: Kan en mentorordning gi økt utdanningskvalitet?

Mandag 30.05: Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister: Investerer i vår aller viktigste ressurs

Søndag 29.05: Vidar L. Haanes, leder avUHR: Vi må snakke om utdanning

Fredag 27.05: Marianne Aasen, stortingsrepresentant Ap: Seks tiltak for bedre utdanningskvalitet

Torsdag 26.05: Mats Kirkebirkeland, rådgiver, Civita: Studieavgift kan gi høyere kvalitet

Onsdag 25.05: Kristin Vinje, stortingsrepresentant, Høyre: Jeg forventer kvalitet

Tirsdag 24.05: Ragnhild Lied, leder i Unio: Samspel for betre kvalitet

Mandag 23.05: Curt Rice, rektor HiOA: Nei, kjære minister, kvalitet er ikke som porno