Debatt ● Sigmund Sunnanå

Kva har skjedd med dei praktiske og estetiske faga i grunnskulen?

Dei praktiske og estetiske faga har i dei siste tiåra hatt kummerlege vilkår i grunnskulen. Det er lite att av kunst og handverk, musikk, dans, kroppsøving, husstell/mat og helse og drama.

Sigmund Sunnanå er tidlegare utdanningsdirektør.
Sigmund Sunnanå
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Sigmund Sunnanå
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Mønsterplanen frå 1974 (M74) Mønsterplanen frå 1987 (M87) og Læreplanverket for den 10-årige grunnskulen (L97) var praktisk estetiske fag som kunst og handverk, musikk, dans, kroppsøving, husstell/mat og helse og drama sentrale fag og emne. Då Kunnskapsløftet kom i 2006, blei desse faga meir eller mindre borte. I det følgjande skal eg peika på nokre årsaker til dette.

Mål- og resultatstyring. På 1990-talet blei New Public Management innført som styringssystem også i skule og høgre utdanning. Politikarane skal setja mål og vurdera resultat. Dette førte mellom anna til at dei faglege råda, til dømes Grunnskulerådet og Rådet for vidaregåande opplæring, blei lagde ned. I desse råda hadde det vore med personar frå ulike delar av landet som representerte ulike område innan skule- og samfunnsliv. Råda hadde mellom anna til oppgåve å gi statsråden faglege råd om utviklingstiltak i skulen, og innspel i saker som var oppe i tida. Dei var sentrale når det galdt framlegg til læreplanar m.m. Råda la vekt på at skulen skulle ha eit breitt opplæringstilbod der mellom anna at dei praktiske og estetiske faga skulle spela ei viktig rolle i den faglege og personlege utviklinga for barn og unge. Då desse råda blei borte, blei det etter kvart få med erfaring frå praktisk arbeid i skulen som hadde til oppgåve å gi faglege råd til statsråden. I staden overtok mange med statsvitskapleg, juridisk eller økonomisk bakgrunn denne oppgåva.

Pisa-sjokket. Dei første Pisa-resultata som kom i desember 2001, plasserte vårt land lågare på rangstigen enn nokre andre land, til dømes Finland. For mange var ei slik plassering eit sjokk. Pisa undersøkingane galdt kunnskap i norsk, matematikk og naturkunnskap. Andre viktige sider ved målsetjinga for den norske skulen, til dømes personlegdomsutvikling og praktisk dugleik blei ikkje vurderte. Pisa-rangeringa førte til krav om at landet vårt måtte opp på rangstigen. Vi fekk derfor Kunnskapsløftet i 2006 med krevjande læringsmål i dei teoretiske faga. Dette galdt også for 6-åringane som kom inn i skulen i 1997. Dei fekk såleis eit teoribasert opplegg i staden for eit leikbasert som var føresetnaden. Det blei dessutan innført eit omfattande test- og vurderingssystem. Alt dette førte til stress både for elevar og lærarar. Mange elevar opplevde skulen som teoritung og kjedeleg der dei gjerne kom til kort i teoretiske fag. Dette kunne i neste omgang føra til utagerande åtferd, mobbing m.m.

Dei praktiske og estetiske faga kom etter kvart til å bli meir eller mindre raderte ut.

Sigmund Sunnanå

For å styrkja Pisa faga blei timetalet i desse faga auka på kostnad av dei praktiske og estetiske faga. Auka timetal i eit fag fører ikkje utan vidare til betre læringsresultat. Det viktigaste er elevane sin motivasjon og læringslyst og kvaliteten på lærarens undervisning. Dei praktiske og estetiske faga kom etter kvart til å bli meir eller mindre raderte ut. Dette førte igjen til at det blei mindre behov for lærarar som kunne undervisa i faga og for utdanning av lærarar for grunnskulen der også desse faga fall ut.

Denne satsinga påverka ikkje plasseringa på Pisa-rangstigen noko særleg. I åra framover blei Noreg liggjande på nokolunde same nivået, og den siste rangeringa som kom i 2024, viste at dugleiken i både lesing og i matematikk var gått ned.

Skulesentralisering. I dei siste tiåra er stadig fleire mindre skular blitt lagde ned og elevane overførde til større sentrale skular. Skular med gode spesialrom for praktiske og estetiske fag er blitt ståande tomme medan sentrale skular har fått mangel på undervisningsrom. Ved mange skular er derfor spesialrom blitt ombygde til undervisning i teoretiske fag. Ved somme grunnskular har dei greidd å ta vare på spesialromma og gitt litt undervisning, ved andre utan spesialrom er det blitt gitt litt undervisning i desse faga i vanlege klasserom. I det heile har dei praktiske og estetiske fått kummerlege vilkår i dei siste tiåra.

Kan noko gjerast? Dei praktiske og estetiske faga er viktige for å få ein god skule som kan hjelpa elevane til å bli «gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn»(formålsparagrafen i grunnskulelova frå 1969). Det må politisk vilje og pågangsmot til for å kunne byggja opp att det som er avvikla for denne faggruppa. Spørsmålet gjeld prioritering. Både staten og kommunane må visa handlekraft og bruka nødvendige ressursar dersom dette skal skje. Med unntak av synet på private skular har Ap i dei siste tiåra vore eit haleheng til Høgre sin skulepolitikk. Det er derfor forfriskande at Ap igjen er komen på banen. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har vist ambisjonar, idear og pågangsmot til å ta fatt på å løysa utfordringar i skulen. Kanskje kan ho gjera noko også for dei praktiske og estetiske faga?

(Innlegget er først publisert i Utdanningsnytt.)

debatt utdanning praktiske og estetiske fag pisa-rangering kunnskapsløftet meninger skolepolitikk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 90 millioner til brikkesatsing

    Elise Lystad

    Sintef, fire norske universiteter og Electronics Coast blir et av 27 europeiske kompetansesenter for mikrobrikker, støttet av EU og Forskningsrådet.

    NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sørøst-Norge og UiT Norges arktiske universitet skal sammen med Sintef og Electronic Coast i fire år samarbeide om kompetansesenteret CC-Norchip.

    — Under pandemien så vi en global leveransekrise av mikrobrikker. Dette, i tillegg til den geopolitiske situasjonen, har satt fokus på sårbarhetene for tilgangen til avansert teknologi. Vi er derfor veldig glade for at Norge nå vil ta del i denne satsingen, sier Trond Runar Hagen, konserndirektør i SINTEF Digital, i en pressemelding.

    Etablering av kompetansesenteret starter i januar 2025, og partene vil drive samarbeidet i fire år.

  • Unn Kristin Olsen gjenvalgt som Parat-leder

    Elise Lystad

    Sittende leder i Parat Unn Kristin Olsen gikk til valg mot nestleder Anneli Nyberg på landsmøtet, og vant.

    – Jeg vil takke landsmøtet for støtten og ser frem til tre nye år som Parat-leder. Landsmøtet har gitt oss en retning og jeg vil jobbe for at hovedstyret gjennomfører alle vedtak. Vi skal se fremover og sette oss nye mål, sier Olsen i en pressemelding.

    Olsen får tre nye år som Parat-leder. Rune Berge, som var innstilt av valgkomiteen, ble valgt til nestleder. I dag er Berge konserntillitsvalgt i Schibsted.

    Olsen sier arbeidslivs- og samfunnspolitisk program vil være førende for hennes arbeid i perioden 2025 til 2027.

    Til venstre en smilende blond kvinne med blomster i hendene og til høyre en smilende blond mann med blomster. Hun har svart skjorte og han har blåstripet skjorte og blazer. I bakgrunnen en stor skjerm.
    Til venstre Unn Kristin Olsen, gjenvalgt som Parat-leder, og nyvalgt nestleder Rune Berge.

  • Tre nye professorer på Volda

    Elise Lystad

    På samme dag fikk Høgskulen i Volda hele tre nye professorer.

    Torsdag fikk Mathias Nygaard og Jonas Gamborg Lillebø ved Institutt for religion og Livsyn, og Marit Ulvund ved Seanse — Senter for kunstproduksjon opprykk til professor, skriver Høgskulen i Volda på sin nettside.

    — Det var som å stå på siste eksamen, og det var deilig! Jeg regner det som et av de store privilegiene jeg har fått i livet, at jeg har fått en såpass omfattende utdanning, og at jeg får fortsette å lære, sier professor Marit Ulvund.

    — Jeg har jobbet for dette en del år, så det betyr jo selvsagt en god del å «få det til». Det er mye hardt arbeid som ligger bak. Som filosof kan jeg ikke dy meg for å gi et filosofisk svar også, selvsagt. Det filosofiske svaret er da at en lever framlengs, men forstår bakover. Hva noe betyr, vet en først senere, sier professor Jonas Gamborg Lillebø.

    — Ofte blir veien til mens man går, og det er ikke alltid lett å sjå hvor ferden går. Iblant gjør man feil og må begynne på nytt. Men plutselig har man passert en slik milepæl. Det betyr vel at noe av det jeg har gjort, ble riktig, sier professor Mathias Nygaard.

    Et bilde av to mann og en kvinne. Alle smiler og det er trær, fjell og et rødt hus i bakgrunnen. Kvinnen, Marit Ulvund, står i midten og har på seg hvit frakk og et gult skjerf. Til venstre står Mathias Nygaard, med brun genser over skjorte. Til høyre, med hånden på haka i en tenkende positur, står Jonas Gambord Lillebø, med lys brun tweedjakke og en rutete lyseblå skjorte under.
    Fraa venstre, Mathias Nygaard, Marit Ulvund og Jonas Gamborg Lillebø, som alle fikk opprykk til professor samme dag.

  • Årets tillitsvalgt i Parat jobber ved UiA

    Elise Lystad

    Hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Agder, Lillian Egelandsaa, er årets tillitsvalgt i Parat 2024, skriver fagforeningen i en pressemelding.

    Egelandsaa har vært tillitsvalgt siden 2013. I hennes tid som tillitsvalgt har antall Parat-medlemmer på Universitetet i Agder nesten tredoblet seg.

    – Hun er tøff og bestemt og høyt respektert i møte med ledelsen, og får til endringer på arbeidsplassen, sier Unn Kristin Olsen, leder i Parat.

    Prisen kommer med en kunstglassbolle og en reisegavesjekk på 15.000 kroner.

    Tre kvinner står på en scene. I forgrunnen står Lillian Egelandsaa med et uttrykk av forundring, glede og overraskelse, mens hun holder en gavesjekk på 15.000 kroner. Egelandsaa har brunt hår og en sort bekledning med gammelrosa blomster på overkroppen. I bakgrunnen står to blonde kvinner som smiler, henholdsvis paratleder Unn Kristin Olsen og Monica Rabinin.
    Til venstre Parats leder, Unn Kristin Olsen, i midten årets tillitsvalgt i Parat Lillian Egelandsaa og til høyre, Monica Rabinin, fra samarbeidspartneren Gjensidige.

  • Universitetsfest til 1,4 millioner

    Hege Larsen

    Universitetet i Innlandet feirer sin nye status med en universitetsfest til 1,4 millioner kroner torsdag 28. november.

    Det hele starter med to puljer faglige foredragsrunder på campus i Hamar gjennom ettermiddagen, etterfulgt av prisutdelinger og om kvelden en stor fest i Hamarhallen.

    Til festen er det hele 750 påmeldte, kunne rektor Peer Jacob Svenkerud fortelle på styremøtet ved universitetet onsdag. Det er mange flere enn beregnet og budsjettet er derfor økt fra 1 million kroner til 1,4 millioner.

    Blant gjestene er statsrådene Oddmund Hoel og Trygve Slagsvold Vedum, mens Else Kåss Furuseth skal lose festdeltakerne gjennom kvelden. Ansatte, samarbeidspartnere og støttespillere er på gjestelisten.

    — Det blir nøkternt, men fint, sa Svenkerud på styremøtet.

    Universitetsrektor Peer Jacob Svenkerud inviterer til fest for å feire universitetsstatusen.

  • Farmasiutdanning blir digital

    Elise Lystad

    Farmasiutdanningen i Namsos blir nett- og samlingsbasert og øker antall studenter, skriver Farmatid.

    Nord universitet har farmasiutdanning i Namsos som nå vil gjennomgå omlegging. Også vernepleierutdanningen i Namsos skal bli nett- og samlingsbasert.

    — En ting er at Farmasi-Norge trenger flere farmasøyter, men det er heller ikke økonomisk forsvarlig at jeg skal drive en farmasiutdanning med alle de vitenskapelige ansatte vi har, og så får vi bare 15 studenter per kull vi skal utdanne. Det går ikke i lengden, sier Hege Sletvold, faggruppeleder for Legemidler og legemiddelhåndtering ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, til Farmatid.

    Med et digitalt og samlingsbasert opplegg kan potensielt 40 reseptfarmasøyter bli utdannet hvert år, opplyser Sletvold. Det vil ikke bli noen endring i antall ansatte.

  • Emeritus får pris for nynorskbruk

    Elise Lystad

    Gunnar Skirbekk får Austmannasprisen for å ha vært en ambassadør for nynorsk gjennom en mannsalder, skriver Noregs Mållag i en pressemelding.

    — Gunnar Skirbekk har gjort et utmerket arbeid for det nynorske språket i tale og skrift i både vitenskapelige arbeid og i det offentlige ordskiftet, sier Helen Johannesen i Austmannalaget, ifølge NRK.

    Skirbekk er professor emeritus ved Universitetet i Bergen, der han tidligere har vært professor ved Filosofisk institutt. Austmannaprisen deles ut av Austmannalaget, som er Noregs Mållag sitt fylkeslag i innlandet.

  • NASA-konkurranse for kvinner er lovlig

    Solveig Mikkelsen

    At kun jenter får delta på en konkurranse der premien er en ukes tur til NASA, fikk en mann til å reagere. Han mente dette var kjønnsdiskriminerende.

    Konkurransen skjer i regi av prosjektet Jenter og teknologi, som skal få flere kvinner til å velge teknologifag. NHO, NITO og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering samarbeider om prosjektet.

    Mannen klaget forskjellsbehandlinga fra NHO inn til Diskrimineringsnemnda. Han oppga at han alltid har vært interessert i romfart og ønsket å besøke NASA. Derfor syntes han det var vondt å få beskjed om at konkurransen kun gjaldt for kvinner.

    Nemnda har konkludert med at NHO ikke har diskriminert klager på grunn av kjønn. Den viser til at jenter statistisk sett er underrepresentert innenfor teknologifag. Videre mener den at konkurransen ikke er særlig inngripende for menn.

    Vilkårene for positiv særbehandling er oppfylt, er nemndas konklusjon. Klagen har ikke ført fram.

    Uttalelsen er enstemmig.

    Plakat om å delta på en konkurranse
    Vinn en tur til NASA er budskapet, som bare kvinner får delta på.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS