Kunstnerisk forskning trenger ekstern finansiering

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til at Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) skal avvikle finansieringsordningen for kunstneriske forskningsprosjekt og stipendiater. De inndratte midlene skal tilbakeføres i rammen til noen utvalgte institusjoner. Flere av sektorens kunstfaglige fagmiljø blir utelatt fra omfordelingen og vil med dette miste tilgangen til finansiering.

Kunstnerisk utviklingsarbeid er enkelt forklart kunstfagenes egen forskning i og gjennom kunst, og er i UH-loven sidestilt med all annen forskning. Program for kunstnerisk utviklingsarbeid ble etablert i 2003 og har vært svært viktig for utviklingen av det kunstneriske forskningsfeltet i Norge de siste tiårene. Måten vi har organisert oss på i Norge blir i internasjonale sammenhenger ofte trukket fram en rollemodell for andre lands systematiske arbeid med den kunstneriske forskningen. PKUs prosjektprogram ble opprettet i 2011. 

statsbudsjettet

Reagerer kraftig på at kunst­program avvikles

Denne nasjonale konkurransearenaen for kunstneriske forskningsprosjekter, der søknader om prosjektfinansiering og stipendiatstillinger blir fagfellevurdert og deretter behandlet i et tverrkunstfaglig programstyre, har hatt en stor og positiv betydning for kvalitetsutviklingen i feltet.

Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er den eneste eksterne finansieringsordningen for kunstnerisk forskning i UH-sektoren. Dette feltet er altså holdt utenfor NFR. Ordningen har de siste årene vært organisert under HK-dir. 

Universitets- og høgskolerådets fagstrategiske enhet UHR-Kunst, design og arkitektur la i 2022 fram en rapport som viser hvordan den kunstneriske forskningen over mange år systematisk er underfinansiert sammenliknet med den vitenskapelige. Mer, ikke mindre ekstern finansiering ville vært et fornuftig og helt rimelig forslag til budsjettutvikling. 

Å avvikle PKUs prosjektprogram vil komme på toppen av de negative effektene kunstfagene opplever gjennom endringene i finansieringskategoriene for studieplasser — der kunstfagene blir regulert ned fra den nest-øverste blant seks kategorier til den mellomste av tre — og innføring av studieavgiften, som treffer kunstfagene særlig hardt. Denne regjeringen har dermed så langt stått for et alvorlig tilbakeslag for kunstfagene i høyere utdanning.

Kunstfagene trenger og fortjener, som andre forskningsfelt, å ha tilgang til kvalitetsskjerpende, fagfellevurderte konkurransearenaer som yter ekstern finansiering. Den norske modellen for kunstnerisk utviklingsarbeid har vært viktig for utviklingen i sektoren og fungerer godt. Vi må bevare ekstern, fagfellevurdert finansiering av kunstnerisk utviklingsarbeid!