Reagerer kraftig på at kunst­program avvikles

Regjeringen vil avvikle Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), som tildeler midler til kunstneriske forskningsprosjekter og stipendiater som tar doktorgrad i utøvende kunstfag.

Programmet er en av de søknadsbaserte tilskuddsordningene som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har ansvaret for og som regjeringen overfører til universiteter og høgskoler i forslaget til statsbudsjett for 2024.

I alt ni tilskuddsordninger blir avviklet, blant dem PKU og Sentre for fremragende utdanning. Hensikten med endringen er å avbyråkratisere høyere utdanning ved å overføre ansvar til institusjonene, ifølge statsbudsjettet.

I år har PKU en ramme på 18,3 millioner kroner, og 14 millioner av dette blir i stedet fordelt på sju universiteter og høgskoler som tidligere har fått tildelinger gjennom programmet.

De sju som får en rammeøkning som erstatning for PKU er NTNU, Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Østfold og Kunsthøgskolen i Oslo.

Statsbudsjettet for 2024

Fra 2025 blir det vesentlige endringer i finansiering av universiteter og høgskoler

Dramatisk og historieløst

Dekan Frode Thorsen ved Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen kaller avviklingen av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid dramatisk og historieløst.

Thorsen er også leder av Universitets- og høgskolerådets fagstrategiske enhet for kunst-, design- og arkitekturfag og representerer derfor alle institusjonene på feltet. 

— Program for kunstnerisk utviklingsarbeid som nasjonal konkurransearena har betydd mye for kvalitetsutviklingen i kunstfagene og burde heller fått betydelig større midler. Det at ordningen nå bare forsvinner er veldig dramatisk og uheldig, sier han.

«Blir satt tilbake»

Han påpeker at dette er den eneste nasjonale finansieringskilden i universitets- og høgskolesektoren for kunstnerisk utviklingsarbeid og understreker også at de utøvende og skapende kunst-, design og arkitekturfagene ennå ikke kan søke midler i Forskningsrådet.

— Vi blir satt tilbake til tiden før 2010 hvis dette programmet avvikles, sier Thorsen.

— Programmet har betydd svært mye for et ungt fagområde. Det har betydd mye for diskursen rundt kunstnerisk utviklingsarbeid og bidratt til at vi har klart å plassere dette arbeidet i en internasjonal sammenheng, sier han.

Setter det kunstneriske i sentrum

Ifølge Thorsen er det unike med programmet at kunstnerisk kvalitet og metode er i fokus når man tar en ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. 

— Det er de kunstneriske resultatene som er kjernen og vi er i en viktig pionersituasjon i Norge på dette feltet. Vi har vært veldig fornøyd med at Kunnskapsdepartementet har støttet opp om kunstnerisk utviklingsarbeid og derfor føler vi nå at vi blir slått tilbake, sier Thorsen.

Han stusser også på formelen for fordelingen av rammetildeling og at ikke alle som har kunstfag får. Universitetet i Bergen får mest med 3,5 millioner, mens UiT får 900.000 og for eksempel Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder som også har kunstfakultet ikke får noe.

Ifølge Kunnskapsdepartementets «Orientering om forslag til statsbudsjettet 2024 for universitet og høgskularer» er de 14 millionene fordelt på bakgrunn av tildelingene institusjonene har fått fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Statsbudsjett 2024

Her er de viktigste forslagene for høyere utdanning og forskning

Vil ta det opp politisk

UHR-Kunst, design og arkitektur hadde styremøte tirsdag og ble enig om å ta avviklingen av PKU opp med UHR sentralt.

— Vi vil be ledelsen i UHR om å ta opp dette i møte med utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget neste uke, sier Thorsen.

UiB har fått tildelinger gjennom PKU gjennom flere år, sist i 2022 da to prosjekter fikk til sammen 5,7 millioner.

«Overlates til oss selv»

Dekan ved Fakultet for utøvende kunstfag ved Universitetet i Stavanger (UiS), Harald Eikaas, sier at UiS mener det er svært beklagelig at Program for kunstnerisk utviklingsarbeid avvikles.

— Som liten institusjon har vi lenge vært avhengig av PKU, både det tidligere stipendiatprogrammet og som potensiell finansieringskilde. Men kanskje mest av alt som nasjonal fagarena for kunstnerisk utviklingsarbeid, sier han.

Eikaas viser til at UiS for ikke lenge siden fikk etablert ph.d.-program i kunstnerisk utviklingsarbeid sammen med Universitetet i Agder. Med avviklingen av PKU mister de en ekstern finansieringskilde å søke på for å sikre minimumskravet om 15 stipendiater, påpeker han.

— Dermed er vi overlatt til oss selv å skulle argumentere internt på UiS for stipendiatstillinger, et universitet som har fått klar marsjordre fra departementet om å prioritere andre såkalte «viktige samfunnsoppgaver», sier han.

Han påpeker også at finansieringen av studieplasser til kunstfag går merkbart ned med ny finansieringsmodell og at søknadsmuligheter for prosjektmidler tørker inn.

— Da sitter man i verste fall igjen med de store enfags-institusjonene i Oslo, som Kunsthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole. Det er selvsagt viktige institusjoner, men hva med kunst- og kulturlivet på Sørlandet og Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge, spør Eikaas.

Leit å miste som arena

Norges musikkhøgskole (NMH) er en av de sju som får kompensasjon for at Program for kunstnerisk utviklingsarbeid foreslås avviklet. Ifølge statsbudsjettet vil NMH få en rammeøkning på 2,9 millioner kroner.

— Vi har fått kompensert midler i nærheten av det vi har fått i uttelling tidligere, men betydningen av denne konkurransearenaen, som er det nærmeste kunstnerisk utviklingsarbeid kommer et Forskningsråd har vært stor, og det er leit at vi mister denne arenaen, sier rektor Astrid Kvalbein til Khrono.

I 2019 fikk NMH 10,9 millioner gjennom programmet, deretter 4 millioner i 2020 og 2 millioner i 2021.