utsynsmeldingen
Kunstfagene fikk et lite halmstrå fra Stortinget
Stortinget har vedtatt færre finansieringskategorier og fjernet EU-indikatoren. Kunstfagene er lovet at tilleggsbevilgninger skal vurderes.
Regjeringens Utsynsmelding gikk gjennom i Stortinget torsdag, uten noen store sverdslag.
Stortinget vil beholde de foreslåtte tre finansieringskategoriene, ned fra seks, og det er flertall for å fjerne mange av de andre resultatbaserte indikatorene.
Det er også bred enighet om de store linjene i Utsynsmeldingen, om kompetansebehovene framover og hvilke prioriteringer som må gjøres for å fylle disse behovene.
SV-forslag om mer utredning
SV støtter forenklingene i finansieringssystemet, men ønsker en nærmere utredning før den endelige omleggingen. Under stortingsbehandlingen påpekte SVs Grete Wold at endringen i finansieringskategorier kan få svært uheldige konsekvenser for kunstfaglige skoler som musikkhøgskolen, arkitektur- og designhøgskolen og kunsthøgskolen.
— De varsler at opprettelse av nye tilbud eller utvidelse av kapasitet kan bli vanskelig, og det er ikke lurt når vi skal finne smarte og grønne løsninger framover, sa hun.
— Det er svært uheldig å innføre endringene uten et mer helhetlig bilde av konsekvensene. Derfor fremmer vi forslag om videre utredning og at sektoren blir hørt før man går til endelig omlegging, sa hun.
Merknad om kunstfag
Kunst-, musikk- og arkitekturutdanningene har jobbet intenst for å unngå at de rykker ned en finansieringskategori. De mener at de burde vært plassert i samme kategori som de mest kostnadskrevende utdanningene, der medisin-, tannlege- og veterinærstudiene ligger.
Det lykkes ikke, men i en merknad fra et flertall i komiteen understrekes det at omleggingen av finansieringssystemet ikke skal gå ut over små sårbare fagmiljøer og mindre institusjoner med et smalere fagtilbud.
— Flertallet er opptatt av at norske utdanningsinstitusjoner blant annet fortsatt skal tilby kunst-, musikk- og arkitektutdanninger på et høyt nivå. Flertallet peker derav på at dersom det tildeles nye studieplasser til utdanninger innen kunst, kultur, musikk, arkitektur og design, som tidligere var finansiert over kategori A eller B, bør behovet for tilleggsbevilgning over statsbudsjettet vurderes, heter det i merknaden.
Regjeringspartiene sammen med Høyre og Venstre støtter merknaden.
Lise Selnes (Ap) sa at hun er glad for at merknaden kom på plass.
— Det er nok å nevne arkitekturens rolle i samfunnsplanlegging og musikkens rolle for folk med demens, påpekte hun.
Uenighet om EU-indikator
Høyre tok dissens på EU-indikatoren da meldingen ble behandlet i utdannings- og forskningskomiteen og fremmet dette på nytt, med støtte fra Venstre, da saken ble behandlet i Stortinget.
Både Høyres Kari-Anne Jønnes og Venstres Abid Raja påpekte at EU-indikatoren har hatt stor betydning for å mobilisere norsk deltakelse EUs forskningsprogrammer, noe også Universitets- og høgskolerådet har spilt inn.
Arbeiderpartiets Lise Selnes sa under debatten at de vil følge nøye med på hvilke utslag det vil gi å fjerne EU-indikatoren.
— Vi skal måle fortløpende hvilke utslag det gir, sa hun og la til at å fjerne indikatoren vil gi institusjonene mer tillit.
Vanskelig øvelse
Venstres Abid Raja sa under stortingsdebatten at å vurdere framtidens kompetansebehov er en vanskelig øvelse.
— Bare mens komiteen har behandlet denne saken har kunstig intelligens forandret mye av bakgrunnen for analysen og gjort meldingen noe utdatert, sa han.
— Slike raske samfunnsendringer gjør det stadig mer relevant å ha en god politikk for etter- og videreutdanning, påpekte han.