Tilstandsrapporten 2018: For trege til å ta i bruk digital undervisning
Digitalisering. 42 prosent av norske studenter sier at de i liten grad opplever at det brukes digital teknologi i undervisningen. Altfor dårlig, mener studentleder.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tilstandsrapporten for høyere utdanning viser at utdanningsinstitusjonene generelt har kommet kort i å ta i bruk digital teknologi i undervisningen.
Ifølge rapporten sier om lag 42 prosent av studentene at de i liten grad opplever å være eksponert for pedagogisk bruk av digital teknologi.
Rapporten viser til tall fra Studiebarometeret, der 70 prosent av studentene svarer at de deltar mer aktivt i undervisningen når faglig ansatte bruker digitale verktøy.
Digitalisering er fordypningstema i årets tilstandsrapport fra Kunnskapsdepartementet. Som Khrono skriver i dag viser rapporten også at ressursene som brukes til grunnleggende ikt-forskning går nedover:
Når vi ser at 70 prosent av studentene kunne ha oppnådd bedre resultater i studiene sine hvis foreleser hadde brukt digitale læringsressurser, må institusjonene gjøre drastiske endringer i hvordan undervisningen skjer.
Mats J. Beldo
«Svekker læring»
Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at studentenes læring svekkes av for lite pedagogisk bruk av digital teknologi.
— Det trengs mer enn fine ord i strategier. Her må ledelsen ved landets universiteter og høgskoler kurse sine forelesere i hvordan digitale ressurser kan og bør brukes pedagogisk for best mulig læring. Det er et stort potensiale for læring som er uutnyttet på grunn av at vi ikke tar i bruk ressurser til det beste for studentene, sier NSO-leder Mats J. Beldo.
— Når vi ser at 70 prosent av studentene kunne ha oppnådd bedre resultater i studiene sine hvis foreleser hadde brukt digitale læringsressurser, må institusjonene gjøre drastiske endringer i hvordan undervisningen skjer. Dagens situasjon er ikke bra nok, sier Beldo videre.
Nybø: — Kommet til kort
Under framleggingen av Tilstandsrapporten mandag morgen ba Beldo forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø gjøre noe med dette.
Nybø sa at institusjonene ligger langt framme når det gjelder digitalisering av administrative oppgaver.
— Men vi er kommet til kort når det gjelder det pedagogiske, sa hun.
Nybø sa likevel at det varierer mye mellom institusjonene og internt ved hver enkelt høgskole eller universitet i hvilken grad digitale hjelpemidler er tatt i bruk i undervisningen.
Ulike erfaringer
Tall fra Studiebarometeret 2017 bekrefter at det er store forskjeller innad på hver institusjon og mellom institusjoner.
De fleste av de store institusjonene har studieprogram i hver ende av skalaen, noe som, ifølge Tilstandsrapporten, indikerer at det fortsatt er et stykke å gå før institusjonelle satsninger slår bredt gjennom.
På spørsmålet om «eksamener, innleveringer og andre vurderingsformer har vært tilrettelagt for bruk av digitale hjelpemidler», svarer studenter på ulike institusjoner og ulike typer utdanning (blant annet samfunnsøkonomi, økonomi og administrasjon, sivilingeniørutdanning, fysioterapi og sykepleie) at det i liten grad er tilrettelagt for bruk av digitale hjelpemidler.
Noen er fornøyde
På den annen side finnes det en del studieprogrammer der studentene er svært positive. Disse er spredt på mange ulike institusjoner og finnes innenfor ulike typer utdanning (blant annet antropologi, pedagogikk, økonomi og administrasjon og informatikk), heter det i Tilstandsrapporten.
De mest positive svarene på institusjonsnivå oppnår Ansgar Teologiske Høgskole og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, begge med en score på 4,4 på Studiebarometeret (på en skala fra 1 til 5) på dette dette spørsmålet.
Nedgang for ikt-forskning
Tall i Tilstandsrapporten viser at bevilgningene til grunnleggende IKT-forskning har hatt en realnedgang på 19 prosent fra 2010 til 2016.
Det viser seg også at antall ansatte som driver med grunnleggende IKT-forskning er omtrent det samme i 2016 som i 2010, stipendiatene er blitt færre og antall avlagte doktorgrader på feltet har sunket de siste årene, og var i 2016 tilbake på 2010-nivå.
«I feil retning»
Arbeiderpartiets Nina Sandberg reagerer på nedgangen i IKT-forskning, og vil stille spørsmål til statsråd Nybø om dette.
— Tilstandsrapporten viser at det går i helt feil retning. Vi må satse mer på IKT-forskning og digital kompetanse, derfor hadde Arbeiderpartiet rundt 275 millioner mer enn Høyre- og FrP-regjeringen til IKT-satsing i budsjettforslaget for 2018, sier hun.
Hun viser til at Ap i sitt alternative statsbudsjett foreslo et nytt forskningsprogram under Norges forskningsråd, på minimum 50 millioner i 2018.
— I budsjettet for 2018 var det også realnedgang i bevilgningene til forskning, og vi etterlyste særlig en større satsing på forskning knyttet til IKT og datasikkerhet, og vi er skuffet over at regjeringspartiene stemte ned vårt forslag om mer IKT-forskning. Vi har derfor foreslått i Stortinget at regjeringen må sørge for at digitalisering og IKT-sikkerhet prioriteres i neste Langtidsplan for forsking og høyere utdanning, for å øke forskningsinnsatsen generelt og IKT-forskningen spesielt, sier Sandberg.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!