Stor og økende arbeidsløshet blant ikt-kandidater med master

Publisert - Sist oppdatert
Administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli, er overrasket over resultatene fra NIFU-undersøkelsen. Foto: Heidi Widerø

Administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli, er overrasket over resultatene fra NIFU-undersøkelsen. Foto: Heidi Widerø

Ikt-fag. Arbeidsløsheten øker for kandidater med master i ikt-fag, og ligger langt over snittet for alle masterkandidater. Samtidig roper bransjen på flere studieplasser. Forskerne er i stuss over sine funn.

Kandidatundersøkelsen 2017 viser at ledigheten blant kandidater med master i ikt-fag er på 14 prosent et halvt år etter at de avla eksamen.

Det er en økning fra 9 prosent i forhold til undersøkelsen i 2015.

— Arbeidsgivere sier at de trenger ikt-kompetanse, men likevel sliter nyutdannede med denne kompetansen med å få seg jobb. Det er et paradoks, sier forsker Liv Anne Støren ved NIFU, som står bak undersøkelsen.

— Hva kan grunnen være til dette?

— Det har vi ingen god forklaring på. Man kan lure på om utdanningene er godt nok rettet mot arbeidslivet, men det blir spekulasjoner og er uansett ikke en forklaring på hvorfor ledigheten synes å ha økt i denne gruppen, sier hun.

Har bevilget mange nye ikt-studieplasser

De siste årene har det nettopp vært studieplasser innen ikt det har vært mest trykk rundt. Og det er dette fagområdet som de siste par årene har fått desidert flest studieplasser fra Storting og regjering.

Tallene fra samordna opptak viser også stor økning i søkningen til ikt-fag. Da søkertallene ble offentliggjort 19. april sa statsråd Iselin Nybø blant annet:

— Det er betryggende at det er en stor økning i søkningen til IKT-studier. Dette viser at ungdommen ser at IKT-kompetanse gir muligheter for spennende yrkesmuligheter i framtiden.

Ikt-fag hadde det største veksten i søkertall. Det har det vært en økning av førstevalgssøkere på om lag 22 prosent. Dette tilsvarer over 1000 flere søkere i 2018 enn i 2017.

Statssekretær for høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet Rebecca Borsch (V), sa til Fagbladet Nettverk at hun er fornøyd med at tallene fra samordna opptak viser en økning i antallet som ønsker å studere ikt-fag.

— Vi prøver så godt vi kan å finne midler til enda flere studieplasser og å stimulere til at disse raskt blir realisert så man kan søke seg dit og studere. Men en utfordring er at når vi har bevilget midler til IKT-studieplasser, må studiestedene finne folk som kan undervise, opprette plassene fysisk og så må noen søke seg dit. Derfor tar det litt tid fra det er bevilget til det er realisert, forklarer Borsch til Nettverk.

Beskriver overraskende funn

Man kan lure på om utdan-ningene er godt nok rettet mot arbeidslivet, men det blir spekulasjoner og er uansett ikke en forklaring på hvorfor ledigheten synes å ha økt i denne gruppen.
Liv Anne Støren
Forsker, NIFU

Ifølge NIFUs rapport er det er overraskende at det er så høy arbeidsledighet blant nyutdannede innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag – spesielt at det gjelder nyutdannede med ikt-utdanning – samt at sivilingeniører også er såpass hardt rammet.

Arbeidsledigheten blant nyutdannede mastere er totalt sett på 8 prosent, for alle fagfelt, et halvt år etter eksamen, viser de nye tallene fra NIFU, mens talla for mange av de teknologiske fagområdene ligger på ledighet fra 14-16 prosent.

Abelias administrerende direktør Håkon Haugli er litt overrasket over funnene til NIFU og trekker fram at Tekna i tilsvarende undersøkelser bare finner 7 prosent ledighet, altså på nivå med snittet for masterkandidater.

— Uansett hvilke tall som er riktige: Når vi ber myndighetene satse mer på ikt-fag, og nye kandidater faktisk ikke får jobb umiddelbart, kan dette være et tegn på digitaliseringen i både privat og offentlig sektor går for sakte. Det understreker betydningen av å ha større trykk på digitaliseringsarbeidet. Selv om et øyeblikksbilde i 2017 viser at ikt-kandidater ikke går rett ut i jobb, vil det fortsatt være stort behov for dem når digitaliseringen kommer i gang for alvor, sier Haugli.

— Prognoser som viser tydelige behov

Haugli viser til prognoser i Norge og fra OECD som viser et stort behov for teknologikompetanse i framtiden, og at Norge vil mangle ikt-kompetanse om få år.

— Når mange masterkandidater er arbeidsløse, kan det skyldes at de ikke har den kompetansen innen ikt som arbeidslivet trenger?

— Det er et veldig godt spørsmål. Vi har lenge understreket behovet for at universiteter og høyskoler som tilbyr ikt-fag må samarbeid enda tettere med arbeidslivet i både privat og offentlig sektor, sier Haugli.

Han trekker fram at han ønsker flere gjesteforelesere inn på høgskoler og universiteter og flere professor II stillinger.

— Og så er det veldig viktig at studentene får jobbe med prosjekter som er koblet opp mot nærings- og arbeidsliv. Her trengs det også mer trykk. Det er dessuten ikke bare rene ikt-fag som det må satses på. Tverrfaglighet vil bli stadig viktigere, så vi trenger også andre yrkesgrupper som har teknologisk kompetanse, sier Haugli.

Høy ledighet blant naturvitere

Innen naturvitenskapelige og tekniske fag er det 15 prosent ledige et halvt år etter eksamen, og blant disse 16 prosent blant sivilingeniørene og 14 prosent blant realistene. I ikt-fag er 14 prosent ledige.

Ifølge rapporten er det vanskelig å finne en forklaring på økningen i arbeidsledigheten blant nyutdannede i ikt-fag. Om lag halvparten av kandidatene bor fortsatt i regionen der de studerte et halvt år etter eksamen, og det kan være forskjeller mellom lokale arbeidsmarkeder som spiller inn. Videre peker NIFU på at antallet som utdannes fra det enkelte lærested kan variere, men de ser ikke noe tydelige sammenhenger her.

Ikke så stort behov likevel?

Ifølge rapporten varierer andelen arbeidsledige ikt-kandidater fra 2013 til 2017 mellom læresteder som NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder på en måte som ikke tydelig gjenspeiles i variasjonen i antall kandidater som uteksamineres, heter det.

Det har vært en betydelig økning i nyutdannede med ikt-fag siden 2013, og ifølge rapporten er det naturlig å se dette som et svar på de stadige signalene om behov for flere med ikt-utdanning.

«Etterspørselen har imidlertid muligens ikke vært så stor likevel, i hvert fall langt fra så stor at nyutdannede har vært sikret en jobb. Snarere har de meget høy arbeidsledighet», skriver NIFU i rapporten.

Kandidatundersøkelsene, master, 6 måneder etter endt utdanning:

Undersøkelsen for 2017 ble gjennomført fra slutten av november 2017 til slutten av februar 2018.

Kvinner langt mindre ledighet

Det er mye større ledighet blant menn enn blant kvinner i naturvitenskapelige fag og realfag, viser tallene.

Blant menn er ledigheten 19,4 prosent, mens blant kvinner 8,9 prosent.

Forskerne har ikke noen god forklaring på dette, men peker på at kvinnenes karakterer er noe bedre enn menns, og at kvinnelige realister har noe større tendens til å påta seg arbeid til litt lavere lønn.

Kvinner i naturvitenskapelig og tekniske fag har dessuten en større tendens enn menn til å ta en jobb som er irrelevant for utdanningen eller en jobb som innebærer ufrivillig deltid, står det i rapporten, som samtidig sier at disse faktorene trolig ikke er hele forklaringen.

Overrasket også i IKT-Norge

Heidi Austlid er administrerende direktør i IKT-Norge og sier at hun også blir overrasket over tallene fra NIFU.

— Jeg kjenner ikke årsaksforklaringene her, men dette kan både ha med erfaring, karakterer og ikke minst også innhold i studier. Det siste er noe vi nå ønsker å sette fokus på. En ting er å få flere studieplasser - en annen ting er jo også at vi må sikre at de kandidatene som kommer ut har god nok kvalitet, mener Austlid.

Direktør i IKT-Norge, Heidi Austli. Foto: IKT-Norge

Direktør i IKT-Norge, Heidi Austli. Foto: IKT-Norge

Hun forteller at IKT-Norges egen medlemskartlegging og alle piler peker i retningen av at det er stort behov for teknologikompetanse i dag og i framtiden - både i digitale næringer, men også i alle andre næringer og i offentlig sektor.

— Alle yrkesgrupper vil i tillegg ha behov for solid teknologikompetanse fremover, og dette er ikke bare en norsk trend, men i våre nordiske naboland og ikke minst i et globalt perspektiv. Vi fører derfor ikke ungdom bak lyset eller er ubegrunnet i kravet om flere it-studieplasser.

— Glad for høy søkning

— Jeg er glad for at det er skyhøy søking til it-studier, det er et hint regjering og Storting må ta for å bevilge flere it-studieplasser, sier Austlid og legger til:

— Vi er i tillegg kjent med at it-næringen og selskaper sliter med å få nok folk og nærmest støvsuger universitetene og høgskolene for kandidater også før de er ferdig utdannet. Likevel - det holder ikke bare å fullføre it-utdanning. Det er de beste som er mest attraktive og slik vil det nok alltid være.

Ledige innvandrere

Innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn skiller seg ut med spesielt stor arbeidsledighet et halvt år etter at de fikk sin mastergrad. Her er 24 prosent ledige hvis man ser på alle fagfelt.

Blant ikke-vestlige innvandrere med master innen naturvitenskapelige og tekniske fag er ledigheten på 32,7 prosent, sammenlignet med 15 prosent for alle, uansett innvandringsbakgrunn.

Fakta

Utvikling arbeidsløshet ikt-fag

Arbeidsløshetstall i prosent for masterkandidater 6 måneder etter endt utdanning. NIFU gjør undersøkelsen annethvert år.

Informasjons- og datateknologi

  • 2003: 18,2
  • 2005: 10,3
  • 2007: 1,1
  • 2009: 9,0
  • 2011: 12,7
  • 2013: 11,1
  • 2015: 9,4
  • 2017*: 14

Kandidatundersøkelsene, master, 6 måneder etter endt utdanning:

Rapporten fra 2015-kullet

Rapporten om 2017-kullet

(*Definisjonen i 2017 er ikt-fag. Definisjonen fra 2003 til 2013 er informasjons- og datateknologi)