Tilstandsrapporten 2018: IKT-forskning går nedover

(Saken er oppdatert mandag 12.45 med kommentarer fra IKT Norge.)

Tilstandsrapporten for 2018, som legges fram mandag, viser at bevilgningene til grunnleggende IKT-forskning har hatt en realnedgang på 19 prosent fra 2010 til 2016.

• Les også: TIlstandsrapport 2018 her

Dette skjer til tross for uttalt behov for satsing på IKT-kompetanse på de fleste områder i samfunnet, blant annet peker Tilstandsrapporten på behovet for å utvikle velferdsteknologiske løsninger og IKT-løsninger i helsesektoren.

Tallet som viser nedgang i bevilgningene til grunnleggende IKT-forskning kommer fram etter at Kunnskapsdepartementet har analysert tallmateriale levert av Forskningsrådet.

Analysen er en del av Tilstandsrapporten for 2018, som er en årlig oversikt over status for norsk høyere utdanning. Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø presenterer rapporten mandag morgen. Hovedtema i årets rapport er digitalisering og ikt.

• Her kan du følge direkte stream av fremleggingen via Kunnskapsdepartementets hjemmeside.

Færre doktorgrader

I tillegg til å se på Forskningsrådets bevilgninger til IKT-forskning, har Kunnskapsdepartementet sett på i hvilken grad universiteter og høgskoler selv prioriterer å bruke av sin egen grunnbevilgning til grunnleggende IKT-forskning.

Her viser det seg at antall ansatte som driver med grunnleggende IKT-forskning er omtrent det samme i 2016 som i 2010, stipendiatene er blitt færre, mens det var blitt flere postdoktorer, forskere og førsteamanuenser/professorer.

Antall avlagte doktorgrader på feltet har sunket de siste årene, og var i 2016 tilbake på 2010-nivå.

I 2008 ble det avlagt 87 doktorgrader innenfor IKT ved norske institusjoner, mens tilsvarende tall for 2016 var 74. I 2017 hadde antallet økt igjen til 86, går det fram av Tilstandsrapporten.

Av fjorårets doktorgrader innen IKT ble 37 avlagt på NTNU og 28 ved Universitetet i Oslo.

Den vitenskapelige publiseringen var i 2016 kun marginalt høyere enn i 2010, går det også fram av rapporten.

Ser liten forbedring

«Alt i alt er det lite som tyder på at ressurssituasjonen for grunnleggende IKT- forskning i Norge foreløpig er vesentlig forbedret siden det internasjonale evalueringspanelet konkluderte med at vi satser altfor lite på dette området», står det i rapporten.

Evalueringen det vises til skjedde i 2012, da et internasjonalt ekspertpanel evaluerte grunnleggende IKT-forskning i Norge.

Forskningsrådets bevilgninger til denne typen forskning har gått ned med 19 prosent i perioden 2010 til 2016, men innenfor en del sentrale forskningsprogrammer er nedgangen enda større, går det fram av rapporten. Det gjelder blant annet for Forskningsrådets hovedsatsinger (herunder programmet IKTpluss), senterordningene og Fri prosjektstøtte.

2010-nivå

Riktignok viser Kunnskapsdepartementet til at Forskningsrådets bevilgninger til IKT-grunnforskning igjen er på vei opp.

«Men selv medregnet økningen rådet estimerte innenfor IKTpluss høsten 2017, vil bevilgningene reelt sett bare være tilbake på 2010-nivå», heter det i Tilstandsrapporten.

Totalt sett har det vært 12 prosent realvekst i bevilgningene til IKT-forskning siden 2010, mesteparten av dette innen næringslivet.

Færre utdannes i Norge

Internasjonale sammenlikninger viser at det utdannes færre IKT-kandidater i Norge enn i mange andre land og at andelen sysselsatte IKT-spesialister er lav, ifølge rapporten.

Som Khrono nylig har skrevet er dessuten arbeidsledigheten blant ferdig utdannede IKT-kandidater økende.

• Les også: Stor arbeidsløshet blant IKT-kandidater med master

I Tilstandsrapporten påpeker Kunnskapsdepartementet at Norge i framtiden vil trenge avansert IKT-kompetanse på de fleste områder i samfunnet.

«I tillegg til rene IKT- spesialister, vil tverrfaglig kompetanse – hvor IKT-kompetanse er kombinert med annen type fagkompetanse – bli mer etterspurt», heter det.

For å øke det årlige opptaket har Stortinget bevilget midler til nye studieplasser i 2016, 2017 og 2018. I alt er det kommet 1513 nye studieplasser innen IKT-fag i perioden.

Bekymret over få doktorgrader

IKT-Norge er bekymret over at antallet doktorgrader innen IKT-området står stille.

— Vi er bekymret over at antallet er kritisk lavt, og har stått stille de siste 10 årene. Dette i en tid da digitaliseringen skyter fart og teknologiutviklingen er eksponensiell, sier administrerende direktør Heidi Austlid.

— Regjeringen må styrke den totale IKT-forskningen i tillegg til at det vil være et stort behov for flere PhD på digitalisering og IKT-området. Dette er en kritisk faktor for å bygge kunnskapsnasjonen Norge, og sikre nødvendig omstilling av eksisterende næringsliv, offentlig sektor og ikke minst skape ny vekst for Norge, sier hun i en kommentar.

Tilstandsrapporten 2018, samt Forskningsbarometeret, legges fram i Filmens Hus i Oslo kl 09.00 mandag 7.mai. Her kan du lese hele programmet.