Debatt ● jørgen Knudsen
Kulturfeltet trenger humanister
Mens regjeringen vil nedprioritere undervisning og forsking i humaniora, er fagmiljøet i teatervitenskap allerede truet med nedlegging. Samfunnskostnaden av dette er nok større enn mange tenker.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Et samfunn må kjenne seg selv for å takle
utfordringer og møte fremtiden. Teknologisk utvikling er bra og nødvendig, men
om vi som samfunn ikke har forståelse for hvilke utfordringer som skal bli løst
eller hvordan teknologien best kan bli brukt, skaper vi bare nye problemer.
Samfunnet trenger humanister nå, og vi trenger humanister i fremtiden. Vi må
verne om bredden av humanistiske fag.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
I sine planer for utdanningssektoren, tar utdanningsminister Ola Borten Moe til orde for å nedprioritere humaniora og samfunnsvitenskap til fordel for teknologi, IT og naturvitenskap. Det er sistnevnte som skal bygge fremtidens Norge. Men samfunnet og arbeidslivet trenger mer enn bare teknologer for å overleve i fremtiden. Et postfaktuelt samfunn som er uten sannhet, kritisk tenkning og refleksjon, er et resultat av et samfunn som har nedprioritert humaniora — filosofi, historie, kultur.
Den økonomiske krisen som lenge har preget utdanningssektoren, har allerede satt teatervitenskap på Universitetet i Bergen i fare. Humanistisk fakultet har foreslått å inndra to av tre stillinger i fagmiljøet, noe som vil representere en nedlegging av undervisningen, og det siste teatervitenskapelige miljøet i landet.
Med regjeringens politikk vil flere humanistiske fagmiljø stå overfor samme utfordring som teatervitenskap i Bergen. Og det vil frarøve samfunnet helt nødvendige ressurser i fremtiden.
Som en del av kultursektoren så kjenner Black Box teater på behovet for godt utdannede humanister som bruker teori og analytisk kompetanse til å utvikle og fornye ikke bare scenekunsten, men kulturadministrasjonen for øvrig.
Black Box Teater er et programmerende teater, det vil si at vi tilbyr en kuratert scene for uavhengige scenekunstnere. Vi løfter fram et ytringsmangfold som vi mener er et gode for ytringsfriheten i landet — vår jobb er ikke å bestemme hva budskap som blir framført, eller hvem som fremfører det, men å skape gode rammer for ytringene. Kurateringen innebærer at vi gjør en utvelging av mulige uttrykk basert på kunstfaglige vurderinger. For dette er vi avhengig av et forhold til utdannede humanister med kunnskap og kompetanse på scenekunstfeltet.
Og vi trenger ikke bare humanister, vi trenger teatervitere med sin spesialiserte kunnskap til å fremme scenekunstfeltet. Det teatervitenskapelige miljøet i Bergen er et aktivt og levende miljø, trass sin størrelse, som nærer tette bånd til arbeidslivet. Teatervitere fra Universitetet i Bergen finner vi igjen i både offentlig forvaltning og næringslivet.
Det er ikke bare i kultursektoren det er behov for humanister. Vi trenger humanistiske analyser i hele samfunnet, både i offentlig og privat sektor. Derfor får humanister seg jobb i alt fra oljebransjen til etterretning.
Fremtiden krever at humanister og teknologer jobber sammen for å løse de komplekse problemstillingene vi står ovenfor. Og fremtiden krever at vi ivaretar ytringsfriheten og meningsmangfoldet. Da kan vi ikke svekke humaniora. Vi må styrke den. Fremtiden trenger humanister.