teatervitenskap
Fagmiljø mobiliserer, frykter at teatervitenskap blir lagt ned i Bergen
— Dette er veldig alvorlig. Nå gjør vi alt vi kan for å få fakultetsstyret til å fatte et annet vedtak, sier professor Keld Hyldig.
Ledelsen ved Det humanistiske fakultet foreslår i Faglig bemanningsplan 2023-25 at to vitenskapelige stillinger i dette faget fjernes i løpet av denne perioden. Dette betyr at det ikke blir ansatt noen i ei stilling som står ledig i dag. Videre blir ikke Keld Hyldig erstattet når han har planlagt å slutte i 2024.
Forslaget til vedtak skal opp til behandling i fakultetsstyret 21. mars. Totalt er det ved fakultetet foreslått å legge ned 7,5 stillinger, 2 av dem altså ved teatervitenskap.
— Med kun en stilling igjen, er dette i realiteten en nedlegging av faget. Det er veldig begrenset hva vedkommende kan gjøre med undervisning og andre oppgaver, advarer Hyldig.
— Unikt i Norge
Nå oppfordrer fagmiljøet teatermiljøene i Norge til å støtte et opprop mot å fjerne de to stillingene.
I oppropet står det:
«Teatervitenskap ved UiB er unikt i Norge med sin «klassiske» teatervitenskapelige profil, der fokus rettes mot norsk teaterhistorie, dramaturgi og samarbeid med de profesjonelle teatrene».
Blant annet har teatervitenskap studentpraksis og arkivrelatert forskning på eldre og nyere teaterhistorie.
— Tungt hjerte
Dekan Camilla Brautaset ved Det humanistiske fakultet er på reise, så vi kommer derfor tilbake med et intervju med henne fredag. I en kort melding gir hun følgende kommentar torsdag kveld:
— Dette er en fryktelig vanskelig sak for oss, og det er viktig for meg å understreke at det er med tungt hjerte at vi ut fra dagens økonomiske situasjon ikke ser oss i stand til å kunne reansette i alle stillinger. Vi deler skjebnefelleskap med store deler av sektoren i form av dramatisk forverring av de ytre rammebetingelsene.
I saksdokumentene om Faglig bemanningsplan 2023-2025 blir stillingskuttene også begrunnet med den økonomiske situasjonen. Endringer i sektorpolitikk og dramatisk forverring av ytre rammevilkår i form av pensjonskutt, har fra før bidratt til økonomisk usikkerhet. Denne usikkerheten er forsterket i 2022 med utbrudd av ny krig i Europa, rekordhøye strømpriser, høy inflasjon og meldinga om at sektoren vil få en helt ny finansieringsmodell.
Nå i mars 2023 ser de heller ikke for seg at den kommende Utsynsmeldinga vil innebære noen prioritering av humaniora.
Vil ha avklaring
I dokumentetet heter det videre at fakultetet er i et markant generasjonsskifte. Forslaget til bemanningsplan er derfor basert på ønsket om at fakultetsledelsen skal bidra til å skape mindre usikkerhet og få en avklaring.
I tillegg til to stillinger blir det også færre stillinger hos allmenn litteraturvitenskap, fransk, kulturvitenskap, russisk, kunsthistorie og arabisk. Dette utgjør 7,5 stillinger, men forpliktelser og nye stillinger i andre fag gjør at samlede kutt blir på 4,5 stillinger.
— Vi kontakter nå alle våre mange gode venner i teaterlivet i Norge. De ser på oss som en viktig samarbeidspartner og leverandør av kvalifiserte mennesker som kan jobbe i dette feltet, forteller Keld Hyldig.
Teatervitenskap utdanner dramaturger, produsenter, inspisienter, informasjonsmedarbeidere og kritikere.
— Godt forskningsmiljø
— Nå har fakultetet trang økonomi, hvorfor da opprettholde teatervitenskap med tre stillinger?
— Teater er et viktig kulturfelt og en levende kultur som henger sammen med alle kulturområder. Dessuten er det slik at teatervitenskap er lagt ned i Oslo, vi i Bergen er det eneste stedet i Norge hvor man har klassisk teatervitenskap. Vi har et fokus på teaterhistorie, som vi forsker, formidler og underviser i.
På studiet går det 40 bachelorstudenter. Det har ca. 4 masterstudenter og 2 stipendiater. Hyldig forteller at en er i innspurten med levering og en begynte for ikke så lenge siden. Enda en stipendiatstilling er utlyst og de har nettopp fått inn søkere.
— Med disse stipendiatetene har vi et veldig godt forskningsmiljø, og de må ivaretas. Man kan ikke bare fjerne de vitenskapelige ansattes som skal veilede, og som har forpliktelser til å ivareta norsk teaterhistorie, argumenterer professoren.
— Hodeløst
Hyldigs oppfatning er at fakultetet tar de små og utsatte fagene og beholder dem store enhetene som skaffer mest penger.
— Det handler ikke om forskning og samfunnsansvar, men om penger. Det er hodeløst hva fakultetet nå ønsker å gjøre.
I 2017 foreslo fakultetet å inndra en stilling. Hyldig forteller at de mobiliserte da så kraftig at medlemmene i fakultetsstyret bestemte seg for ikke å vedta kutt. Et opprop er helt på sin plass nå, mener han.
— Det er helt nødvendig. Hele teatermiljøet vil bli sjokkert når de får vite om vedtaket. Og det er viktig at fakultetet får vite, og forstår, at selv om faget er lite, så er det veldig viktig og legger godt til rette for en yrkeskarriere i teater- og kulturlivet. Vi har absolutt et håp om at vedtaket blir snudd, sier professor Keld Hyldig, professor i teatervitenskap.