Kritisk til «byråkratstyre» i Forskningsrådet: — Det kommer til å få store konsekvenser i mange år

Det var i mars i år at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) sparket styret i Forskningsrådet på grunn av den økonomiske situasjonen. Inn satte han et interimsstyre på fem personer, med CICERO-direktør og tidligere politiker Kristin Halvorsen som styreleder. Det skulle egentlig bare sitte ut 2022. Men fredag kom meldingen om at regjeringen har besluttet å forlenge styreperioden til 30. juni 2023.

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo og leder Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet er kritiske til dette. De mener styret er for smalt sammensatt og at forskerne er for dårlig representert.

Fire av fem er økonomer

Svein Stølen minner om at det midlertidige styret ble satt inn for å rydde opp i økonomien.

— Det som bekymrer oss er at styret nå skal gjøre langt mer enn å rydde opp i økonomien. Nå skal de inn i dype, faglige prioriteringer, sier Stølen, og viser blant annet til at styret har vedtatt å gå fra 16 til 9 porteføljestyrer, som er de som bestemmer hvem som få forskningsmidler.

På bordet sitt får styret trolig også blant annet overgang til åpen forskning, departementets nye krav om at 25 prosent av forskningssøknadene skal innvilges og nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler.

I det midlertidige styret er det fire økonomer. Bare én har forskerbakgrunn, nemlig forskningsdirektør Linda Nøstbakken i Statistisk sentralbyrå. Hun er tidligere professor og prorektor ved Norges Handelshøyskole. I tillegg er styreleder Kristin Halvorsen leder for et forskningssenter, og Britt Elin Steinveg seniorrådgiver ved Universitetet i Tromsø.

I det gamle styret hadde 6 av 13 styremedlemmer forskerbakgrunn.

— Det de gjør nå kommer til å få store konsekvenser i mange år framover. Og det å stille med et styre som har begrenset forskningskompetanse, synes jeg er rart. Jeg har vanskelig for å forstå at et byråkratstyre, som dette er, skal gjøre så store faglige prioriteringer, sier Svein Stølen.

Se til nabolandene

Han mener Norge har noe å lære av forskningsrådene i Sverige og Danmark.

I det svenske Vitenskapsrådet er for eksempel åtte av ti styremedlemmer professorer. Alle har doktorgrad.

— Der er de mye bedre på bruke de beste forskerne, også i styrer. Jeg er skeptisk til en byråkratisering av forskningspolitikken. Her må man snarest få på plass et bredt faglig styre igjen. Det er helt nødvendig for norsk forskning.

— Det er vel flinke folk i styret?

— Ja da. Det er flinke folk i hele Norge. Men det er et administrativt styre. Og det de skal gjøre nå er faglige prioriteringer. Og man trenger den kompetansen som finnes i forskersamfunnet. Hvordan balansere den grunnleggende mot den anvendte forskningen, humaniora og samfunnsvitenskap sett opp mot realfag også videre. Dette er politikkutforming. Og hvis du skal lage forskningspolitikk, må forskerstemmen høres.

Hva er planen?

Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet sier hun har forståelse for sammensetningen til det midlertidige styret, siden det skulle rydde opp i økonomien. Men nå er gjelden til Forskningsrådet slettet.

— Nå må vi se framover og hvilke utfordringer som ligger foran oss. Vi stiller spørsmål ved om styret har den riktige kompetansen og legitimiteten i sektoren for å ta tak i de store utfordringene foran oss. Da trenger vi god og bred representasjon for å fatte de beste beslutningene.

Lind ber Borten Moe forklare hva som er planen:

— Vi ønsker oss tydelige signaler, med en gang, om hva som er tenkt her. Hva er planen for prosessen? Vi regner jo med at det settes i gang en helhetlig prosess som står seg framover.

Khrono har stilt flere spørsmål til politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet om saken. Blant annet hvorfor det var nødvendig å forlenge det midlertidige styret, hvorfor de ikke har fått på plass et permanent styre, hvorfor ikke flere styremedlemmer har forskerbakgrunn og om de mener det er en svakhet.

Tirsdag ettermiddag svarer statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) skriftlig:

- Styret som ble oppnevnt i mai 2022 har gjort en utmerket jobb, og det er behov for kontinuitet i arbeidet med å følge opp økonomistyringen og arbeidet med ny budsjettmodell. Kunnskapsdepartementet vil bruke tiden frem mot sommeren til å avklare fremtidig styresammensetting.