Forskningsrådet

Vil at færre personer skal bestemme hvem som får forskningsmidler

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit foreslår at Forskningsrådet skal gå fra 16 til 9 porteføljestyrer. De bestemmer hvem som får forskningsmidler.

Forskningsrådets behov for å spare penger er én av begrunnelsene for at administrerende direktør Mari Sundli Tveit foreslår å kutte antall porteføljestyrer. Her fra 2020, da hun var politikkdirektør i NHO
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert

Forskningsrådet har 16 såkalte porteføljestyrer. Hver av dem har ansvar for programmer og andre aktiviteter innenfor et tema eller fagområde. Det er for eksempel egne styrer for «hav», «helse» og «petroleum». En av oppgavene til porteføljestyrene er å bestemme hvem som skal få forskningsmidler innenfor deres område.

Her kan du se hvem som sitter i porteføljestyrene

Nå foreslår administrerende direktør Mari Sundli Tveit å kutte i antall porteføljestyrer, fra 16 til 9. For eksempel å slå sammen de tre porteføljestyrene Livsvitenskap, Humaniora og samfunnsvitenskap og Naturvitenskap og teknologi.

Forskningsrådets styre skal ta stilling til forslaget fredag.

Dette er begrunnelsen

FAKTA

Forslag til porteføljestyrer

  • Energi, transport og lavutslipp, Petroleum og deler av HAV slås sammen.
  • Deler av Demokrati, styring og fornyelse og Global utvikling og internasjonale relasjoner slås sammen.
  • Livsvitenskap, Humaniora og samfunnsvitenskap og Naturvitenskap og teknologi slås sammen.
  • Dagens porteføljestyrer for Hav (med unntak av maritim), Landbasert mat, miljø og bioressurser og Klima- og polarforskning slås sammen.
  • Dagens porteføljestyrer for Velferd, kultur og samfunn og Utdanning og kompetanse slås sammen med deler av Demokratiporteføljen.
  • Helse
  • Industri og tjenestenæringer
  • Muliggjørende teknologier
  • Samisk

Begrunnelsen er blant annet å få en inndeling som bedre samsvarer med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som er regjeringens prioriteringer de kommende årene.

Dessuten må Forskningsrådet som kjent spare mye penger på grunn av kutt i bevilgningene. Færre porteføljestyrer vil gi en innsparing.

I tillegg trekkes det blant annet fram at færre styrer vil gi større budsjetter til forvaltning for det enkelte styre og mulighet til å se flere investeringer i sammenheng. Og at færre og bredere porteføljer gjør det lettere å samordne og styre på tvers.

Porteføljestyrene har normalt 10-12 medlemmer, i alt 162 stykker, som oppnevnes for fire år av gangen. Den foreslåtte reduksjonen innebærer rundt 70 færre personer i styrene, gitt at styrene er like store som i dag. I forslaget står det ikke noe om antall medlemmer i de nye styrene. Styremedlemmene kommer fra både akademia, næringslivet og offentlig forvaltning, både i Norge og utlandet.

— Kan svekke legitimiteten

I forslaget trekker Mari Sundli Tveit også fram risikofaktorer ved en slik omorganisering: «Færre og bredere styrer kan bidra til å svekke legitimiteten til styrene: Et redusert antall styrer vil medføre færre representanter i Forskningsrådets styresystem. Det gir en viss risiko for at viktige perspektiver ikke blir inkludert i styrenes vurderinger.»

Videre skriver hun: «Med færre og bredere styrer kan det være en risiko for at økt ansvar kan føre til utilstrekkelig kompetanse i styret på noen områder og mulig fragmentering innad i styret mellom ulike kompetanseområder.»

Forskningsrådet skal fortsatt bruke eksterne eksperter ved tildeling av forskningsmidler. Dette skjer ved at ekspertene gjør en fagfellevurdering av søknadene og sender en innstilling til porteføljestyret. Porteføljestyret tar den endelige beslutningen om hvem som skal få forskningsmidler.

Synes fagfellevurdering bør stryrkes

I fjor gikk det en debatt i Khrono om porteføljestyrene, eller mer presist kompetansen til de ekspertene som porteføljestyrene bruker for å vurdere søknader.

Blant annet fortalte professor Inger Skjelsbæk at hun hadde fått alt fra lunken tilbakemelding til toppkarakter fra fagfeller på svært like søknader.

Men i forslaget som nå er på bordet, står det ingen ting om å styrke fagfellevurderingen.

PRIO-forsker Stein Tønnesson deltok også i fjorårets debatt. Han synes Forskningsrådet burde brukt anledningen til å tilføre mer ressurser til dette.

Stein Tønnesson, forsker ved PRIO.

— De gode forskningsrådene har få ansatte og få styrer. Og så har de betydelige ressurser til å engasjere fagkonsulenter som foretar nøye vurderinger av søknadene. Det burde vært påpekt som noe av hensikten her. Man overfører utgifter til et lavere nivå så de ansatte kan bestille skikkelige evalueringer. Det ville høynet kvaliteten og forhindret slike feilvurderinger som har blitt gjort når man sender bare én søknad til en konsulent, som kanskje også tilhører et helt annet fagområde enn søknaden.

Dagens porteføljestyrer ble oppnevnt i april 2019, og det skal oppnevnes nye i 2023.

søknader forskningsrådet nyheter forskningsmidler
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS