Vil at færre personer skal bestemme hvem som får forskningsmidler

Forskningsrådet har 16 såkalte porteføljestyrer. Hver av dem har ansvar for programmer og andre aktiviteter innenfor et tema eller fagområde. Det er for eksempel egne styrer for «hav», «helse» og «petroleum». En av oppgavene til porteføljestyrene er å bestemme hvem som skal få forskningsmidler innenfor deres område.

Her kan du se hvem som sitter i porteføljestyrene

Nå foreslår administrerende direktør Mari Sundli Tveit å kutte i antall porteføljestyrer, fra 16 til 9. For eksempel å slå sammen de tre porteføljestyrene Livsvitenskap, Humaniora og samfunnsvitenskap og Naturvitenskap og teknologi.

Forskningsrådets styre skal ta stilling til forslaget fredag.

Dette er begrunnelsen

Begrunnelsen er blant annet å få en inndeling som bedre samsvarer med langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som er regjeringens prioriteringer de kommende årene.

Dessuten må Forskningsrådet som kjent spare mye penger på grunn av kutt i bevilgningene. Færre porteføljestyrer vil gi en innsparing.

I tillegg trekkes det blant annet fram at færre styrer vil gi større budsjetter til forvaltning for det enkelte styre og mulighet til å se flere investeringer i sammenheng. Og at færre og bredere porteføljer gjør det lettere å samordne og styre på tvers.

Porteføljestyrene har normalt 10-12 medlemmer, i alt 162 stykker, som oppnevnes for fire år av gangen. Den foreslåtte reduksjonen innebærer rundt 70 færre personer i styrene, gitt at styrene er like store som i dag. I forslaget står det ikke noe om antall medlemmer i de nye styrene. Styremedlemmene kommer fra både akademia, næringslivet og offentlig forvaltning, både i Norge og utlandet.

— Kan svekke legitimiteten

I forslaget trekker Mari Sundli Tveit også fram risikofaktorer ved en slik omorganisering: «Færre og bredere styrer kan bidra til å svekke legitimiteten til styrene: Et redusert antall styrer vil medføre færre representanter i Forskningsrådets styresystem. Det gir en viss risiko for at viktige perspektiver ikke blir inkludert i styrenes vurderinger.»

Videre skriver hun: «Med færre og bredere styrer kan det være en risiko for at økt ansvar kan føre til utilstrekkelig kompetanse i styret på noen områder og mulig fragmentering innad i styret mellom ulike kompetanseområder.»

Forskningsrådet skal fortsatt bruke eksterne eksperter ved tildeling av forskningsmidler. Dette skjer ved at ekspertene gjør en fagfellevurdering av søknadene og sender en innstilling til porteføljestyret. Porteføljestyret tar den endelige beslutningen om hvem som skal få forskningsmidler.

Synes fagfellevurdering bør stryrkes

I fjor gikk det en debatt i Khrono om porteføljestyrene, eller mer presist kompetansen til de ekspertene som porteføljestyrene bruker for å vurdere søknader.

Blant annet fortalte professor Inger Skjelsbæk at hun hadde fått alt fra lunken tilbakemelding til toppkarakter fra fagfeller på svært like søknader.

Men i forslaget som nå er på bordet, står det ingen ting om å styrke fagfellevurderingen.

PRIO-forsker Stein Tønnesson deltok også i fjorårets debatt. Han synes Forskningsrådet burde brukt anledningen til å tilføre mer ressurser til dette.

— De gode forskningsrådene har få ansatte og få styrer. Og så har de betydelige ressurser til å engasjere fagkonsulenter som foretar nøye vurderinger av søknadene. Det burde vært påpekt som noe av hensikten her. Man overfører utgifter til et lavere nivå så de ansatte kan bestille skikkelige evalueringer. Det ville høynet kvaliteten og forhindret slike feilvurderinger som har blitt gjort når man sender bare én søknad til en konsulent, som kanskje også tilhører et helt annet fagområde enn søknaden.

Dagens porteføljestyrer ble oppnevnt i april 2019, og det skal oppnevnes nye i 2023.

nedbemanning

Forskningsrådet må kutte 80-100 årsverk