Debatt ● Petter Bae Brandtzæg

Kritisk og selvstendig tenking med ChatGPT

Student Henriette Høgvold er bekymret for at ChatGPT kan føre til overforenkling og mangel på dyp læring. Jeg tenker det motsatte: at muligheten for kritisk tenkning vil kunne utvides radikalt.

Gjennom å anvende ChatGPT og andre KI-verktøy kan man finne flere innganger og kritiske perspektiver til den samme litteraturen. Dette forsøker kronikkforfatteren å lære studentene i et masteremne ved Universitetet i Oslo, hvor ChatGPT er en deltager på kurset.
Petter Bae Brandtzæg
Professor i medieinnovasjon ved UiO og sjefforsker ved SINTEF Petter Bae Brandtzæg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Henriette Høgvold stiller spørsmål ved den pedagogiske verdien av å bruke ChatGPT i undervisningen. Hun er bekymret for at KI-verktøyet kan føre til overforenkling og mangel på dyp læring. Jeg tenker det motsatte. At muligheten for kritisk tenkning vil kunne utvides radikalt med ChatGPT og andre KI-verktøy. Vi har fått helt andre muligheter til å utforske verden på nye måter. Kritikk + ChatGPT = Sant.

Men, målet med å integrere KI-verktøy som ChatGPT i undervisningen er ikke å erstatte tradisjonelle læringsmetoder, men heller å supplere dem. Det gir en mulighet for studentene å engasjere seg med teknologi som de sannsynligvis vil møte i sitt fremtidige yrkesliv. Det er viktig å forstå at denne teknologien vil bli en del av måten vi jobber på fremover, det illustreres særlig ved Microsofts nylige lansering Microsoft 365 Copilot. Vi ser at ikke bare ChatGPT, men en enorm mengde av KI-verktøy integreres i ulike kontekster, langt utover den akademiske konteksten.

Et viktig poeng er at disse KI-verktøyene ikke er ment å erstatte kritisk tenkning, men at de kan hjelpe til i den kreative prosessen og i informasjonsinnhenting. De kan hjelpe til med kritisk analyse og metode på helt nye nivåer, man kan gjennom ChatGPT og andre KI-verktøy anvende mange flere innganger og kritiske perspektiver til den samme litteraturen. Dette er noe jeg forsøker å lære studentene i mitt masteremne ved Universitetet i Oslo, «MEVIT4311 — Media Innovation and generative KI», hvor KI, slik som ChatGPT, er en deltager på kurset. En deltager som hjelper til å stille nye og kritiske spørsmål.

Du har helt rett i at det er risikoer involvert når vi har denne typen KI-verktøy i undervisningen. Det kan være mulighet for plagiat, feilinformasjon, og risiko for personvern og datasikkerhet. Det er her en grundig pedagogisk veiledning kommer inn. Som professor ved UiO har jeg et ansvar for å lære opp studentene i hvordan man bruker disse verktøyene på en etisk og ansvarlig måte. Dette inkluderer opplæring i kildekritikk og verifisering av informasjon, og ikke minst bruk av de riktige verktøyene. Vi bruker for eksempel GPT UiO, som er en UiO-utviklet tjeneste. Den lar deg bruke OpenAIs ChatGPT på en måte som er innenfor kravene UiO setter til personvern og datasikkerhet.

I innlegget utfordrer Høgvold ideen om at professorer kan veilede studenter i bruk av en teknologi som kanskje studentene selv forstår bedre. Hun spør om akademisk personell har noe de skulle ha sagt i denne konteksten. Selv om mange studenter kanskje er teknologisk kyndige, betyr ikke det at de nødvendigvis forstår de etiske og akademiske implikasjonene av teknologien. Det er her universitetets rolle som en utdanningsinstitusjon er viktig — ved å fremme kritisk tenkning og etisk bevissthet.

ChatGPT, eller annen KI, skal selvsagt ikke betraktes som en erstatning for faglitteratur. Faglitteraturen er viktig. Men KI er et supplement som kan gi raske svar og generere ideer. Den kan hjelpe studenter til mer grundig akademisk forskning, gjennom å sammenligne artikler, nye perspektiver og teori opp mot hverandre. Jeg tenker at pensum langt på vei kan utvides fordi det kan bli lettere å forstå større mengder litteratur gjennom samtaler med kunstig intelligens.

Når det gjelder Høgvolds bekymring for hvordan studentene vil bruke ChatGPT i fremtiden, er det viktig å legge vekt på kritisk bruk av teknologi. Målet er at studentene skal kunne anvende denne kritiske tenkningen i alle aspekter av livet, enten det er i akademiske settinger, i arbeidslivet, eller i samfunnet generelt. Vi kommer ikke utenom. Alternativet er å forby det, men det vil ikke virke.

Målet med utdanning ved universitetet er å utruste studentene med ferdighetene og den kunnskapen de trenger for kritisk og selvstendig tenking, også i en verden med KI og ChatGPT. Teknologi og KI er en del av denne verdenen, og det ville være en tjenesteforsømmelse å ikke forberede studentene på det.

meninger chatgpt kunstig intelligens henriette høgvold debatt petter bae brandtzæg
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS