Debatt ● Henriette Høgvold
Kritikk + ChatGPT = sant?
Hvor lett skal vi gjøre det for KI-generasjonen, spør student. Har vi ikke universiteter for å oppdra individer som kan undersøke, skrive og tenke selv, istedenfor å leke gjetteleken med informasjon fra ChatGPT?
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Førstelektor Rolf Magnus Grung argumenterer i sitt debattinnlegg for at ChatGPT er kommet for å bli, og oppfordrer universitetene til å bruke det som en ressurs. Det virker som han mener at dersom vi lærer opp den neste generasjonen til å bruke verktøyet på en kritisk måte, så har vi snarveien til verdens mest effektive samfunn!
Det han imidlertid unnlater å nevne er hva man egentlig lærer, hvilken risiko det innebærer og ikke minst hvem som får ansvar for å innlemme bruk av ChatGPT på en god måte.
Som Grung selv poengterer er det i menneskets natur å «søke lettvinte løsninger», og det er nettopp derfor han mener ChatGPT er umulig å unngå. Selv om han kanskje har rett i dette, snubler han i sitt eget poeng når hans løsningsforslag er et kompromiss mellom KI og kritisk tenkning.
En grundig faktasjekk og kritisk blikk på det ferdige produktet tjenesten leverer er vel det siste studenten gidder når hen først er i latskapens hjørne?
Drømmen er vel kanskje at den energien studenten tradisjonelt har brukt på å skrive en tekst, nå skal brukes til å forbedre det utkastet de får av ChatGPT. Noe som derimot ikke tas opp i innlegget er hvem som skal ha ansvar for å lære opp studenten til å bruke det på en kritisk måte. Har professoren på universitetet noe han skulle sagt når det kommer til en teknologi som er så ny at studentene kjenner den bedre enn det han selv gjør?
Har professoren på universitetet noe han skulle sagt når det kommer til en teknologi som er så ny at studentene kjenner den bedre enn det han selv gjør?
Henriette Høgvold
Grung ser for seg at studentene skal anvende ChatGPT på lik linje med andre kilder, dog med et mer kritisk blikk. Han ønsker at de reflekterer over informasjonens pålitelighet, men måten han fremstiller det på inviterer til refleksjon over hvorvidt han selv er pålitelig. «Hvordan har de vurdert ChatGPT i forhold til annen faglitteratur?» spør Grung.
Hvis vi har kommet dit at ChatGPT tilhører kategorien faglitteratur står vi overfor et enda større problem enn at det brukes til juks på eksamen.
KI bruker tilgjengelig informasjon fra internett til å generere svar på det du spør etter, så svaret kan for all del være basert på faglitteratur, men det kan en dårlig Hollywood-film også være. Hadde ChatGPT kun hatt fagtekster å bruke i denne sammenheng ville det vært genialt, men i virkeligheten vet vi at det finnes like mye fake news og usaklige meninger som faglig informasjon på internett.
I tillegg kan man argumentere for at bruk av ChatGPT svekker tilliten til studentens evner, og sier imot selve poenget med utdanning. Har vi ikke universiteter for å oppdra individer som kan undersøke, skrive og tenke selv, istedenfor å leke gjetteleken med informasjon fra ChatGPT?
Hva skjer så videre med ChatGPT-studenten? Nå som de har lært at KI ofte har svaret, men gjør litt feil, vil de vel fortsette å bruke den kritisk og reflektert. På skolen, på eksamen og i arbeidslivet.
Du husker jo å være kritisk når du har lært det på skolen. Selv når klokka nærmer seg fire og du snart er ferdig på jobb. Selv når du har skrevet 14 saker for lokalavisa den dagen. Selv når innleveringsfristen nærmer seg. Selv når du som menneske søker lettvinte løsninger. Er det da så farlig at alt er sant så lenge det er sant nok?
