jobbmarked

Krever mastergrad i strid med egne anbefalinger

Universitetet i Bergen forlanger mastergrad til 7 av 10 stillinger som normalt skulle krevd bachelor. — Teoretisk mulighet for at gode søkere blir ekskludert, sier HR-direktøren.

— Generelt vil jeg si at krav til høy kompetanse sjelden er et problem for et universitet, sier Universitetet i Bergens HR-direktør Sonja Dyrkorn.

Normalt skal det kreves utdanning på mastergradsnivå til bare 3 av de 16 kategoriene for administrative lederstillinger, andre administrative og tekniske stillinger på universitetet.

Men krav om å ha mastergrad blir hyppig hektet på stillinger som i utgangspunktet skal lyses ut med krav om bachelorgrad eller lavere utdanning.

Det viser en gjennomgang Khrono har gjort av alle jobbannonsene for tekniske og administrative stillinger ved Universitetet i Bergen (UiB) det siste halve året.

Også ved Universitetet i Oslo og NTNU kreves det mastergrad til stillinger hvor det ifølge universitetenes egne retningslinjer normalt er nok med bachelor.

Sju av ti

Khronos gjennomgang av utlyste stillinger ved Universitetet i Bergen viser at om lag 7 av 10 administrative og tekniske jobber som ble lyst ut med krav om mastergrad, ifølge universitetets egne anbefalinger skulle hatt lavere kvalifikasjonskrav, for eksempel i form av bachelorgrad.

Fakta

Stillinger og kvalifikasjonskrav

  • Stillingsstrukturdokumentet legger føringer for hvilke kvalifikasjonskrav som normalt skal knyttes til de ulike stillingskategoriene, eller kodene. Det finnes 11 ulike koder for administrative stillinger og lederstillinger, og 5 ulike koder for tekniske stillinger.
  • Bare ved utlysning av kategoriene «avdelingsdirektør», «seniorrådgiver» og «senioringeniør» skal man normalt kreve mastergrad.
  • Ved utlysning av stillinger som «kontorsjef», «administrasjonssjef», «seksjonssjef», «førstekonsulent», «seniorkonsulent», «rådgiver», «avdelingsingeniør» og «overingeniør» skal man i utgangspunktet kreve bachelorgrad
  • Ved utlysning av stillingene «førstesekretær», «konsulent», «forskningstekniker» og «seniorforskningstekniker» skal man i utgangspunktet kreve lavere utdanning – videregående, spesialutdanning, fagbrev eller ett til to års utdanning.

— Dersom dette er noe arbeidsgiver gjør for å være «på den sikre siden», er det grunn til bekymring. Da gjør ikke den lokale arbeidsgiveren jobben sin i vurderingen av hvordan stillinger skal lyses ut, sier hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved UiB, Jørgen Melve.

UiBs føringer for hvilke kvalifikasjonskrav som normalt skal knyttes til ulike stillingskategorier, fastsettes i dialog med fagforeningene i det såkalte stillingsstrukturdokumentet. Det ble senest revidert i 2020.

Som Khrono tidligere har skrevet, er det vanlig ved flere norske universiteter å lyse ut kontorstillinger og saksbehandlerstillinger med generelle krav til «minimum mastergrad», uten at innholdet i stillingene tilsier at dette er nødvendig.

Vanlige unntak

Stillingsstrukturdokumentet skal ifølge UiB «legges til grunn ved utlysing av ledige stillinger» og være grunnlaget for «alt arbeid med stillingsstruktur (…) og brukes i forbindelse med utlysing av stillinger (…)».

Ifølge retningslinjene kan arbeidsgiveren gjøre unntak fra de vedtatte kvalifikasjonskravene dersom innholdet i stillingen tilsier at dette er nødvendig. Det betyr for eksempel at en seniorkonsulentstilling, som normalt skal lyses ut med krav om bachelorgrad, kan bli lyst ut med krav om mastergrad dersom arbeidsgiveren mener arbeidsoppgavene tilsier det.

Khronos gjennomgang tyder på at disse unntakene er svært vanlige å gjøre.

36 av de 61 administrative og tekniske jobbene som ble utlyst ved UiB fra 1. august (2022) til 1. februar krevde minst mastergrad av søkerne. 25 av disse stillingene er plassert i stillingskategorier som normalt skal kreve bachelorgrad, slik dette er definert i stillingsstrukturdokumentet.

Færre ved NTNU og UiO

Noen av stillingene med krav om mastergrad er spesialiserte og fagspesifikke. Det medisinske fakultet lyste for eksempel ut en stilling til en overingeniør som har kunnskap om molekylærbiologi og skal jobbe med «massecystometri av celler i suspensjon».

Andre stillinger med masterkrav, som er plassert i kategorier som normalt skal legge listen på bachelor, er mer generelle. «Prosjekt skeivt kulturår» lyste for eksempel ut en midlertidig stilling som seniorkonsulent, som normalt skal kreve bachelorgrad, med «utdanning på masternivå» i arkivfag eller humanistiske/samfunnsvitenskapelige fag som krav.

Universitetene er pålagt å utarbeide en lønnspolitikk, og de fleste har retningslinjer for kvalifikasjonskrav som en del av dette, som for eksempel NTNU. En opptelling av ledige tekniske og administrative stillinger ved NTNU per i dag viser at 5 av 18 stillinger er utlyst med krav om mastergrad. 4 av disse er plassert i kategorier som i utgangspunktet skal kreve bachelorgrad.

Ved Universitetet i Oslo er per i dag bare 5 av 29 ledige stillinger nå ute med masterkrav. 3 av disse skulle ifølge UiOs politikk normalt kreve bachelor.

Frykter «gjennomtrekk»

NTL-leder Jørgen Melve er overrasket over mengden stillinger som lyses ut med krav om mastergrad. Han peker på at UiBs arbeidsgiverrepresentanter var med på å redusere utdanningskrav til en rekke stillinger ved siste revisjon av stillingsstrukturdokumentet.

— Man kan lure på i hvor stor grad en lokal arbeidsgiver følger opp de sentralt vedtatte føringene, sier han.

Melve legger til at arbeidsgiver har stor grad av frihet til å gjøre sine vurderinger ved ansettelser. Han er innforstått med at det i en del stillinger kan være riktig å kreve mastergrad, selv om dette ikke harmonerer med retningslinjene i stillingsstrukturdokumentet.

NTL-leder Jørgen Melve er skeptisk til den høye andelen utlysninger med krav om mastergrad.

— De vet selvsagt best hva de har bruk for. Men det er ikke unaturlig at de følger opp de føringene vi har lagt, seier han.

Melve mener praksisen fører til at kretsen av aktuelle kandidater blir redusert — med andre ord at universitetet står i fare for å ekskludere mulige medarbeidere, og samtidig gå glipp av kompetansen de har.

— Hvis det ikke er sammenheng mellom kravene som blir stilt eller signalisert, og innholdet i arbeidsoppgavene, kan det også føre til at flere blir i stillingene i kort tid, og at vi dermed får mer «gjennomtrekk» i stillingene.

Samfunnsviterne: — Ikke samsvar

Dét er ikke et ukjent fenomen for Samfunnsviterne, som er Norges største fagforening for dem som har mastergrad i samfunnsfag eller humanistiske fag. Leder Espen Nordgård Jakobsen sier at tillitsvalgte opplever at medlemmer tar kontakt fordi de opplever at forventningene ikke svarer til innholdet i jobben.

— Flere lokallag opplever dette som en utfordring, og våre medlemmers oppfatning er at forventningene ikke er i samsvar med de oppgavene det enkelte medlem blir satt til, sier han.

— Dette handler mer om hvordan arbeidsgivere klarer å tilrettelegge bruken av den kompetansen de henter inn.

Jakobsen mener særlig statlig sektor, universitetene inkludert, har en del å gå på når det gjelder planlegging av ansettelser og kartlegging av behov.

Espen Nordgård Jakobsen, leder Samfunnsviterne
Espen Nordgård Jakobsen, leder Samfunnsviterne.

— Dersom man blir bedre til å vurdere hva slags kompetanse man trekker inn, tror jeg det vil gjøre det lettere for arbeidsgiverne å ta i bruk dem de ansetter. Samtidig kan det nok for arbeidsgivere være vanskelig å se hva arbeidstakere faktisk har å by på. Vi har et ansvar som fagforening å vise hva våre medlemmer kan bidra med.

Til noen av kontorjobbene der universitetet krever mastergrad, kunne jobben i prinsippet blitt utført med kompetanse fra videregående, uttalte administrasjonssjef ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Steinar Thunestvedt til Khrono i januar.

— Ofte er det ingen tungtveiende grunner, ut fra jobbinnholdet som sådan, til at lista skal legges på masternivå, sa han.

— Ikke et problem

HR-direktør ved Universitetet i Bergen, Sonja Dyrkorn, sier hun kommenterer saken med forbehold, fordi hun ikke er kjent med innholdet og detaljene i de enkelte stillingene og utlysningene.

— Men generelt vil jeg si at krav til høy kompetanse sjelden er et problem for et universitet. Jeg ser ikke noe problem i at vi har omforente krav til kompetanse, sier hun.

— Når det gjøres så mange unntak fra anbefalingene, selv om noen av disse virker rimelige, hva er da verdien av anbefalingene i stillingsstrukturdokumentet — er disse utdaterte?

— Dersom det er en veldig skjevhet med tanke på hva som ligger som minimumskrav for de ulike stillingskategoriene beskrevet i stillingsstrukturdokumentet og vår praksis ved utlysning, må vi sammen med organisasjonene vurdere om det er behov for gjennomgang og revisjon av dokumentet. Det gjør vi fra tid til annen også, sier Dyrkorn, med henvisning til den siste revisjonen fra 2020.

— Kan praksisen føre til at gode kandidater blir ekskludert fra å søke, samtidig som universitetet kan gå glipp av gode og i realiteten kvalifiserte og kompetente medarbeidere?

— Det er en teoretisk mulighet for at det skjer. Men jeg tenker samtidig at våre fakulteter, institutt og ledere tenker nøye gjennom hvilken kompetanse som trengs for å løse de oppgavene som er lagt til den aktuelle stillingen og legger nivået der de mener er riktig, sier HR-direktøren.

Powered by Labrador CMS