eksportkontroll

Krever ett år bak murene for eks-NTNU-professor

Den iransk-tyske tidligere professoren ved NTNU har gjort seg skyldig i grove brudd på eksportkontroll-loven. Derfor mener påtalemakten han bør dømmes til 1,5 års fengsel, hvor ett år er ubetinget som må sones bak lås og slå.

— Tiltalte vet at det er sensitivt med materialer opp mot Iran. Han var svært rask på labben med å være positiv til iranske forskere. Men som iraner måtte han vite at det er fare for samrøre mellom forskere og regimet, sa statsadvokat Frederik G. Ranke under sin prosedyre i Oslo tingrett, i saken mot den iransk-tyske tidligere NTNU-professoren som er tiltalt for flere brudd på eksportkontrolloven og de internasjonale sanksjonene mot Iran.
— Tiltalte vet at det er sensitivt med materialer opp mot Iran. Han var svært rask på labben med å være positiv til iranske forskere. Men som iraner måtte han vite at det er fare for samrøre mellom forskere og regimet, sa statsadvokat Frederik G. Ranke under sin prosedyre i Oslo tingrett, i saken mot den iransk-tyske tidligere NTNU-professoren som er tiltalt for flere brudd på eksportkontrolloven og de internasjonale sanksjonene mot Iran.
Publisert Oppdatert

Det var en alvorlig statsadvokat Frederik G. Ranke som til slutt i rettssaken mot den tidligere NTNU-professoren listet opp lovbruddene påtalemakten mener han har gjort seg skyldig i, og den medfølgende straffen de mener han bør få.

Gjennom flere år har professoren ifølge tiltalen invitert og lagt til rette for gjesteforskere fra Iran ved NTNU, og bevisst holdt skjult hva de egentlig skulle forske på. Forskning som etter påtalemaktens mening ville kommet i strid med reglene for eksportkontroll.

Da NTNU fattet mistanke og utestengte en av forskerne fra det aktuelle laboratoriet, trosset professoren ifølge aktor pålegget og la til rette for et datainnbrudd i laboratoriets datamaskiner.

Aktor la ned påstand om ett og et halvt års fengsel, der ett år er ubetinget.

Fritt forsett

Professoren fikk installert programvare i datamaskinen slik at den utestengte forskeren likevel kunne bryte seg inn i datasystemene.

— Det er gjort med sjeldent forsett. Det ble avholdt to møter om saken der utestengelsen ble gjort klar fra arbeidsgivers side. Likevel trosset tiltalte dette. Det framstår som en hevnaksjon, sa aktor i sin prosedyre.

Den tidligere professoren er også tiltalt for brudd på eksportkontroll-loven ved å ha invitert fire gjesteforskere fra Iran til NTNU, uten å ha klarert dette med ledelsen ved det aktuelle instituttet. Dette gav tilgang til opplæring og bruk av blant annet elektronmikroskopet SEM, som er såkalt listet i forskriftene til eksportkontrollregelverket. Det vil si at det må søkes lisens for at gjesteforskere skal kunne gis tilgang til mikroskopet.

I tiltalen går det fram at elektronmikroskopet SEM kan være egnet til forskning som kan tjene til å utvikle Irans militære evne.

I retten hevdet den 49-årige mannen sin uskyld.

— Jeg er ikke en religiøs person, jeg er for ytringsfrihet og likestilling. Jeg er imot regimet i Iran. Jeg vil ikke på noen som helst måte hjelpe det iranske atomprogrammet eller militæret. Siden 2002 har jeg kun besøkt Iran tre ganger, sa 49-åringen tidligere under behandlingen i retten.

Bevisst valg

Det tredje lovbruddet handlet om brudd på loven om internasjonale sanksjoner mot Iran ved å ha gitt teknisk bistand, instruksjon og rådgivning i tilknytning til varer og teknologi eller personer som står oppført i vedleggene til sanksjonsbestemmelsene, uten at det forelå formell tillatelse.

— Tiltalte tok et bevisst valg da han åpnet dørene for gjesteforskerne, og det framstår som bevisst at han lot dem gå under radaren og holdt ledelsen ved instituttet utenfor. Først når det nærmet seg ankomst for de aktuelle forskerne måtte han ta kontakt for å skaffe dem tilgang til kontorer og laboratorier, fortsatte statsadvokaten.

Dekket over

Han forklarte i prosedyren hvordan etterforskningen har avdekket at den tidligere NTNU-professoren visste at enkelte stoffer og type forskning ville bli rammet av eksportkontrollbestemmelsene.

Gjennom kommunikasjon med de aktuelle gjesteforskerne ble stoffer som blant annet aluminiumslegeringen AA2024 fjernet fra invitasjonsbrevene. Dette er fordi en slik oppføring automatisk ville vekket mistanke hos Utenriksdepartement som driver eksportkontrollen i praksis.

Manglende NTNU-rutiner

Men NTNU slapp heller ikke unna i aktors prosedyre. Han forklarte at påtalemakten hadde regnet ut to års fengsel som en passende totalt straffeutmåling for de tre tiltalepunktene.

— Konklusjonen er at utgangspunktet for den samlede fengselsstraff er rundt to års fengsel med strafferabatt. Men vi legger en viss vekt på organiseringen hos NTNU, der fokus på eksportkontroll ikke har vært god nok. Det var eksempelvis ikke bevissthet rundt elektronmikroskopet SEM, som kan være gjenstand for å styrke militærevnen til et land som er kjent for bruk av massødeleggelsesvåpen, sa Ranke i sin prosedyre.


Dermed ble påstanden om straffeutmåling redusert til fengsel i ett og et halvt år, der et halvt år gjøres betinget.

Verre enn Nigeria

— Skadepotensialet i denne saken er større enn Nigeriabåtsaken fra 2013-2014. På den andre siden kan man hevde at kunnskapen som gjesteforskerne fikk er små brikker i et stort spill. Men konteksten er uansett farlig, sa Ranke.

På den formildende siden anførte statsadvokaten også at professoren på grunn av denne saken har mistet jobben, hans renomme som forsker har lidd skade samtidig som den tiltalte har kommet til Norge for rettssaken fra Quatar, et land Norge ikke har utleveringsavtale med.

— Samtidig er det viktig med en streng straff av allmennpreventive hensyn. Ikke minst fordi det er institusjonene selv som skal vurdere om lisens skal søkes. Nå gjeninnføres lisensplikten, men UD vil fortsatt være avhengig av at institusjonene søker. Da er det avgjørende at det får konsekvenser om det ikke drives rent spill fra de involverte, sa statsadvokaten.

Rettsforhandlingene avsluttes torsdag med forsvarerens prosedyre.

Powered by Labrador CMS