kunnskapsoverføring

Flere partier vil at Stortinget skal diskutere nye regler for eksportkontroll

Advokater får støtte i utspill om at sak rundt kunnskapsoverføring bør være en lovsak.

Ingrid Liland er nestleder i Miljøpartiet de Grønne (MDG). Hun ønsker at debatten om eksportkontroll og tiltak løftes opp til en sak for Stortinget.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert

Regjeringen har foreslått at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter «som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet (UD) om lisens for å gjøre dette.

FAKTA

Kunnskapsoverføring kan være alt dette:

Kontrollen omfatter «enhver form for muntlig eller skriftlig deling av kunnskap».

Kunnskapsoverføring kan for eksempel finne sted i forbindelse med følgende aktiviteter:

  • Undervisning, opplæring og veiledning
  • Instruksjon, formidling og rådgivning
  • Kontroll og kvalitetssikring av forskningsresultater og fagartikler
  • Akademisk utveksling
  • Internasjonale prosjekter og samarbeid
  • Forskningsaktiviteter, herunder forskning på vegne av internasjonal partner
  • Presentasjoner og konferanser (for et lukket publikum)
  • Deling og formidling av sensitiv kunnskap som enda ikke er publisert
  • Informasjonsdeling med egne ansatte eller eiere
  • Prosjekter som involverer utenlandske statsborgere
  • Kurs
  • Teknologiutvikling

Forskriftsendringen om eksportkontroll var nylig på høring, og universitetene og høgskolene var svært kritiske.

Gro Nystuen, Cecilie Hellestveit og Vidar Strømme ved Norges institusjon for menneskerettigheter, mener forslaget fra regjeringen innebærer angrep på ytringsfriheten og den akademiske ytringsfriheten. I tillegg stiller Gro Nystuen spørsmål ved hvorvidt denne saken burde vært tatt opp i Stortinget.

— Siden dette er en forskrift, trenger de ikke å bli involvert, men vi tenker likevel at det er litt uheldig, i lys av at det er snakk om svært viktige samfunnsverdier som her veies opp mot hverandre. Stortinget burde kanskje vært inne, sa Nystuen til Khrono tidligere i uken.

Nå får hun støtte fra flere partier.

— Må behandles på en skikkelig måte

Ingrid Liland er nestleder i Miljøpartiet de Grønne (MDG).

— Jeg forstår selvsagt behovet for å tilpasse eksportreglene etter slik verden ser ut i dag og med et forsterket sikkerhetsbilde, men da er det også viktig at regelverket både er klart og lett å navigere seg gjennom, og sørger for akademisk ytringsfrihet, understreker Liland.

Hun legger til at noe annet bare vil vanskeliggjøre rekrutteringsprosesser i forskningen.

— Jeg mener helt tydelig at dette er noe som Stortinget bør få muligheten til å ta stilling til. Her er det et åpenbart behov for politisk diskusjon og en mulighet til å avveie de ulike argumentene som kommer fra universitetene og forskningsmiljøer. Dette er helt sentrale spørsmål og samfunnsverdier som må behandles på en skikkelig måte, understreker Liland.

Alfred Bjørlo, Stortingsrepresentant for Venstre.

Ønsker også saken til Stortinget

Også Venstre mener saken bør diskuteres bredere. Alfred Bjørlo er stortingsrepresentant for Venstre og sitter i næringskomiteen.

— Dette er en kompleks sak, og i denne type saker må vi ikke være naive. Det er neppe en tilfeldighet at Norge får svært mange forskere nettopp fra land som Russland og Iran som vi dessverre vet bruker forskere i sitt etterretningsarbeid, starter Bjørlo, og han fortsetter:

— Samtidig har høringsrunden vist at det mange har kritiske innspill til de forslagene som nå ligger på bordet og vi noterer oss at det er en stor uro rundt de forslagene regjeringen har kommet med.

— For Venstre viser det med all mulig tydelighet at denne saken må til Stortinget og bør forankres i en lov, understreker Bjørlo.

FAKTA

Særlig relevante fagområder

Overføring av lisenspliktig kunnskap vil i all hovedsak foregå innenfor følgende tekniske fagområder, ifølge høringsnotatet:

  • Atomteknologi og kjernefysikk: Alle emner
  • Materialteknologi: Metallurgi, uorganisk kjemi, tynnfilm-teknologier, litografi
  • Biovitenskap og medisin: Mikrobiologi, molekylærbiologi, bioanalytisk kjemi, bioteknolog
  • Informatikk og datasikkerhet: Sikkerhet og sårbarhet i nettverk, cybertrusler Informasjonssikkerhetsteknologi, Digital etterforskning, sikkerhet i nettverk, cybercrime, analyse av skadevare, sikkerhet rundt kritisk infrastruktur, analyse av innbrudd i datasystemer
  • Kryptografi og informasjonssikkerhet: Anvendt kryptografi
  • Overvåking og biometri: Kunstig intelligens, maskinlæring, biometri
  • Undervannsteknologi og autonomi: Marin akustikk, kybernetikk, reguleringsteknikk, marin konstruksjonsteknikk, Marin kybernetikk, Marin hydrodynamikk, Marint maskineri, mekanikk, materialteknikk, marin reguleringsteknikk, undervannsteknikk, fartøystyring, analyse av lineære og ikke-lineære modeller, autonome operasjoner
  • Navigasjons- og sensorteknologi: Hyperspektral avbildning, spektroskopi, NTNU NanoLab, MEMS, mikro- og nanofabrikasjon
  • Romfart og satellitteknologi: Alle emner
  • Kjemi og prosessteknologi: Uorganisk kjemi, kjemisk prosessteknikk
  • Mekatronikk og robotikk: Kybernetikk

Men denne listen er ikke uttømmende, slår regjeringen fast i høringsnotatet.

Bjørlo presiserer at dette ikke betyr at Venstre har tatt stilling til om de forslagene som regjeringen har lagt på bordet er gode eller ikke, dette handler om at saken bør løftes til et høyere nivå.

— Her gjelder det å ha to tanker i hodet på en gang. På den ene siden har man sikkerhetsaspektet og behovet for å sikre oss mot spionasje. På den andre siden er det utfordrende hvis konsekvensen av nye retningslinjer blir at institusjonene vegrer seg mot å ta imot internasjonale forskere fordi det blir for komplisert å få dem til Norge, og tilsvarende at flinke internasjonale forskere blir skremt bort fra Norge. Vårt land har et stort behov for mer, ikke mindre, internasjonalisering, sier Bjørlo.

Himanshu Gulati

Ber om svar fra regjeringen

Himanshu Gulati, er stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet (Frp) og sitter i forsknings- og utdanningskomiteen.

Han presiserer overfor Khrono at utfordringene med økende etterretning og kunnskapsoverføring er en veldig viktig sak, og på dette området er det svært viktig at man ikke er naiv overfor de utfordringer man står overfor.

— Derfor hadde vi vel forventet at tiltak her skulle komme i form av en lovsak. Jeg vil derfor rett i etterkant av sommeren spørre regjeringen om hvorfor denne saken ikke fremmes i form av en lovsak. Når dette svaret foreligger vil vi ta stilling til om vi vil støtte et krav om at saken skal til Stortinget, sier Gulati til Khrono.

Kari-Anne Jønnes, utdanningspolitisk talsperson for Høyre.

— En kompleks sak

Kari-Anne Jønnes er stortingsrepresentant for Høyre og sitter i forsknings- og utdanningskomiteen. Hun understreker at grunnet ferieavvikling har ikke Høyre fått diskutert høringssvarene enda.

— Dette er en kompleks sak og det er naturlig og sunt at den vekker reaksjoner og skaper diskusjoner. Det skjedde også da Solberg-regjeringen sendte nye retningslinjer på høring i fjor, sier Jønnes og legger til:

— Den verdenssituasjonen vi har nå krever at vi gjør nye vurderinger innenfor alle områder, så håper jeg regjeringen kommer fram til løsninger som rammer universiteter og høgskoler og forskningen i så liten grad som mulig.

kunnskapsoverføring stortinget eksportkontroll nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS