Krever at pensum­litteratur også blir sett på som forsknings­formidling

Gamle rapporter hevder man kan tjene godt på å skrive lærebøker. Disse blir også henvist til i rapporten om akademisk ytringsfrihet som ble lagt frem i mars.

Nå vil norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening (NFFO) ha slutt på at folk tror at det er en ekstremt lønnsom geskjeft å skrive fagbøker.

— Det er en myte vi må få slutt på, sier Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO.

Formidling trekkes frem som viktig i rapporten fra Kierulf-utvalget. Men når det gjelder lærebøker viser de til en tidligere vurdering fra Kunnskapsdepartementet som rapporten beskriver slik: «Lærebøker kan gi personlig fortjeneste, og bør derfor ikke være et element i institusjonenes finansieringssystem».

Vil ha insentiver

Utvalget mener at formidling i større grad må likestilles med forsking og undervisning. Et av forslagene er derfor en formidlingsindikator, som vil gi universiteter og høgskoler økonomisk uttelling etter hvor mye deres ansatte formidler av sin kunnskap. Dette forslaget har fått lite støtte i høringssvarene, som Khrono har omtalt.

Lærebøker blir ikke omtalt som en del av denne indikatoren, med bakgrunn i at det er noe man kan tjene penger på. NFFO mener som mange andre at det bør være færre resultatbaserte indikatorer, men dersom en formidlingsindikator skal med, så må lærebøker inkluderes.

I sitt høringssvar på rapporten viser NFFO til egne undersøkelser som motsier at man tjener store summer på å skrive lærebok. De vil nå ha intensiver for formidling av forsking i bokform på norsk.

— Det som er viktig å få frem er at det å skrive lærebøker må sees på som faglig formidling det også. Det kan derfor være med i diskusjonen, sier Vestbø.

— Av en eller annen grunn har de ikke tatt med pensumlitteratur der de skriver mye om formidlingsindikator. Det ser ut til at grunnen er at det bygger på gamle rapporter, som sier at dersom du skriver lærerbøker, så tjener du mye penger på det. Det stemmer ikke, sier han videre.

Snittinntekt: 13 000

— En anslått årlig fortjeneste for en lærebokforfatter er 13 000 kroner før skatt. Jeg er ganske sikker på at ulike andre formidlingshonorarer overgår det. Så den myten vil vi gjerne sprenge. Man må slutte å se på lærebøker som en ekstrainntekt, det er heller fagfolk som gjør det idealistisk fordi de vil skrive pensumbøker for studenter, sier generalsekretæren.

Han understreker at det finnes suksesshistorier. Lærerbøker gitt ut på et stort forlag for store fag, som juss eller statsvitenskap, som går igjen på pensum hvert år.

— Da kan det tenkes at du tjener godt. Men når man ser hvor mange kurs og små fag det er så er det heller til sjeldenhetene. 13 000 kroner er ikke veldig bra betalt for å bruke kvelder og ferier på dette.

NFFO har stipend som forfattere kan søke om for å skrive bok. Det kan være mer lønnsomt enn selve boken.

Blir ikke rik

Professor Torkel Brekke fra OsloMet har gitt ut en rekke fagbøker. Både på norsk og engelsk. Denne sommeren skal også brukes på å skrive bok. Men han humrer over påstanden over at dette er noe man tjener gode penger på.

— Min erfaring er at alle som skriver sånne bøker gjør det fordi de har en fast jobb. Man bruker egen forskingstid til det. Det er helt åpenbart at man ikke har råd til å skrive fagbøker om man ikke har en fast jobb, sier han, og utdyper:

— Selv mener jeg at formidlingsindikator er feil vei å gå uansett. Publiseringsindikatoren er problematisk i seg selv, så da tror jeg det er en dårlig idé å legge til flere elementer. Men dersom man skal innføre det, så syns jeg argumentet om at man tjener mye penger blir veldig feil, sier Brekke.

— Hva er det som får deg til å skrive lærebøker?

— Den eneste grunnen er at det er fordi jeg har lyst. Jeg har lyst å si noe. Jeg har aldri begynt å skrive en bok fordi jeg skal tjene penger på det. Jeg kjenner heller ingen andre som tenker i de baner. Da kunne man heller tatt seg en jobb i næringslivet.

Han kjenner seg igjen i funnene fra undersøkelsen NFFO har fra egne medlemmer, at det ikke er like stor status å skrive en fagbok som å komme med forskingsartikkel.

— Men det henger sammen med indikatoren. Man får ganske mye poeng av nivå 2-artikler, men der er det sjelden norske lærebøker er. Så det er nok klart at lærebøker i de fleste øyner ikke sees på som like viktig.

Med det sagt så understreker han at Norge er et av landene som kanskje legges best til rette for å få mulighet til å skrive faglitterær bøker.

undersøkelse

Velger engelsk, men mener norsk er best for studentene

— Bare de ordningene NFFO har med stipend gjør at det er en mulighet der for veldig mange mennesker som har lyst å skrive bøker. Man trenger frihet over lang tid til å skrive bok, og da hjelper det med slike ordninger. Så syns jeg heller ikke at vi skal glemme at i våre stillinger på universitetene så har vi halvparten forskingstid. Det gir oss tid som man kan velge å bruke på bøker. Norge er nok ikke dårligst i klassen for rammen til å skrive fagbøker.

I Kierulf-rapporten omtales også et innspill fra NFFO om at universitets- og høyskolesektoren må legge til rette for at vitenskapelig ansatte kan bidra i lærebokproduksjon. Dette har utvalget sagt at de støtter.

Vinden blåser i riktig retning

I sitt høringssvar skriver NFFO at det ikke har vært enkelt å få gehør for deres medlemmer til å bruke tid på å skrive norske lærebøker. «Videre viser tilbakemeldinger NFFO får fra sine medlemmer er at forskere ofte opplever å skrive lærebøker i motvind, at institusjonene ikke legger til rette for, eller til og med motarbeider, at de skal kunne formidle sin forsking til en bredere allmennhet».

— Vi skal ikke skjære alle over en kam. Noen institusjoner har man tydelig holdning på at man skal jobbe for norsk fagspråk, som da inkluderer lærebøker. Andre steder er det et jag etter publisering på engelsk. En rapport fra Kopinor viser at flere sier de blir sett ned på fordi de prioriterer tid på å skrive lærebøker. Det trengs en holdningsendring, mener generalsekretær Vestbø.

NFFO var derfor glade for at Kunnskapsdepartementet var mer tydelig på krav til norsk språk i tildelingsbrevene til universitetene og høyskolene i 2021.

— Engelsk publisering er viktig, og ingen ønsker at det skal vekk. Men det må være plass til norsk formidling også, understreker han.

Vestbø understreker at NFFO for det meste er veldig positiv til rapporten fra Kierulf-utvalget. Men som mange andre har påpekt vil de ha mer konkretisering dersom en formidlingsindikator innføres. Da ved å inkludere lærebøker. Men det at formidling og akademisk ytringsfrihet knyttes sammen, samt instruksene fra departementet om språk, mener de er positivt.

— Norsk fagspråk er viktig. Og akkurat nå syns jeg vinden blåser riktig vei for en satsing på det. Håper er at det skal komme en holdningsendring. Ola Borten Moe har fått pes for mye, men akkurat her syns jeg han og departementet viser en viktig satsing.

Debatt ● helge høivik

En norsk-språklig faglitteratur på egen kjøl