Velger engelsk, men mener norsk er best for studentene

I tildelingsbrevene for 2022 gir forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe universiteter og høgskoler streng beskjed om å ta ansvar for vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk.

«Norskspråklig undervisning, formidling og vitenskapelig publisering henger tett sammen med forskningens samfunnsrelevans, og at studentene skal forberedes på et norskspråklig arbeidsliv», heter det.

Vil ha norsk, men velger engelsk

I en kvalitativ undersøkelse som Opinion har gjort for Kopinor tegnes et bilde der norsk som pensumspråk ved universiteter og høgskoler stadig er på vikende front, til tross for at deltakerne i undersøkelsen unisont mener at norsk pensum er viktig.

Deltakerne trekker fram to hovedargumenter for norsk pensum: At de fleste tenker, lærer og uttrykker seg best på sitt eget språk, samt den vitenskapelig og samfunnsmessige nytten av å utvikle og opprettholde norske fagbegreper og fagspråk. Likevel velger de gjerne engelsk. Blant årsakene det pekes på er at nesten all vitenskapelig publisering skjer på engelsk og at det føles tryggere å velge litteratur fra et stort, engelskspråklig forlag som har ressurser til å oppdatere oftere.

Undersøkelsen «Fastsetting av pensum i høyere utdanning» ble presentert på et frokostmøte tirsdag. I undersøkelsen er 33 fagansatte ved universiteter og høgskoler intervjuet, sammen med noen fagbokforfattere og forlagsansatte, i alt 42 respondenter.

budsjettene

Krever mer av universitet og høgskoler på språk, midlertidighet og lærlinger

Bekymret for fagspråket

Kjemiker Alexander Sandtorv har skrevet lærebøker på norsk på et fagfelt der lærebøkene stort sett er på engelsk.

I hans fag brukes i hovedsak engelsk pensum i kombinasjon med norsk forelesning, men dette varierer fra emneansvarlig til emneansvarlig.

— Jeg er veldig bekymret for domenetapet i kjemi - det at norske fagtermer forsvinner. Det er et problem at studentene ikke har det språket de trenger til å snakke om faget sitt når de skal ut i samfunnet, sier han.

I tillegg til at det aller meste av litteraturen er på engelsk, bruker mange fagansatte også engelske begreper når de foreleser.

— Det prøver jeg å unngå, men jeg har selv vært i situasjoner der jeg har slitt med å finne de norske begrepene, sier han.

Sandtorv har valgt å bruke tid på å skrive norske lærebøker i kjemi, selv om han opplever det som utfordrende og ikke har fått frikjøpt tid. Han forteller at lærebøkene har fått god mottakelse og at bytte fra engelsk til norsk lærebok også har vist seg å føre til lavere strykprosent.

— Enkelte emneansvarlige føler likevel at engelske lærebøker er bedre enn norske og motsetter seg å bruke norske. Det synes jeg er dårlig. Det å ha lærebøker på morsmålet på lavere nivå i studiene gir en annen nærhet til stoffet og dermed også bedre eksamensbesvarelser. Samtidig bidrar det til at vi kan nå samfunnsoppdraget vårt om å vedlikeholde og utvikle fagspråk på norsk, sier han.

Mangler statistikk

Undersøkelsen inneholder ingen tall som viser andelen norsk i pensum, og dette er heller ikke tall som rapporteres inn noe sted. Det får direktør i Språkrådet, Åse Wetås, til å reagere.

— Det finnes ingen systematisk oversikt over språk i pensumlitteraturen, og vi synes det er litt underlig at det ikke finnes noen statistikk på dette. Ikke minst fordi både fagspråkparagrafen i universitets- og høgskoleloven og språkstrategiene til universitets- og høgskolerådet og den enkelte institusjon sier at studentene på lavere grad skal møte norsk fagspråk, påpeker hun.

I en begrenset undersøkelse som Kopinor og Universitets- og høgskolerådet gjorde i noen fag i 2013, kom det fram at 70 prosent av pensum var på norsk og 30 prosent på engelsk, men med store forskjeller mellom fagområder.

— Det er sterk grunn til å tro at det er mer engelsk pensum i dag enn ved den begrensede undersøkelsen i 2013 og den siste større undersøkelsen på feltet, som ble gjort så langt tilbake som 2001. Men det er viktig at dette ikke blir gjort til gjenstand for anekdotiske oppfatninger. Det trengs harde fakta om utviklingen i pensumspråk de siste 20 årene og her må institusjonene ta ansvar, sier Wetås.

Publiserer på engelsk

Ifølge Språkrådets språkstatus for høyere utdanning 2021 er under 1 av 10 forskningsartikler i Norge på norsk, men med stor variasjon mellom fagområdene. I naturvitenskap og teknologi er det så å si ikke publisering på norsk, mens innen humaniora ble andelen redusert fra 42 til 27 prosent i perioden 2011-19.

Ifølge rapporten er tendensen mer og mer engelsk, også i de delene av akademia som tradisjonelt har publisert mye på norsk.

Best på norsk

Blant deltakerne i Kopinors undersøkelse er det er enighet om at norsk pensum er viktigst på bachelornivå, samt i profesjonsfag og kliniske fag der studentene skal ut i samfunnet og kommunisere med alt fra barn og foreldre til pasienter, brukere og kolleger.

På masternivå mener deltakerne at pensum i større grad kan og bør være på engelsk, fordi studentene skal forberede seg på å bli forskere og må forholde seg til vitenskapelige artikler på engelsk. Likevel sier de at norsk fagspråk også er viktig på masternivå og innen mer akademiske fag.

Språk

Svensk på vikende front, engelsk dominerer stadig mer på lærestedene

Hvorfor så mye engelsk?

Undersøkelsen viser at det i hovedsak er den ansvarlige for det enkelte emne som bestemmer hva som skal stå på pensum. Selv om disse mener norsk pensum er viktig, blir det mye engelsk.

Flere grunner til dette påpekes av respondentene. De peker på det faktum at engelsk er verdens felles vitenskapelige språk og nesten all forskning publiseres på engelsk, både i Norge og andre europeiske land.

I tillegg peker de intervjuede på markedskreftene. Engelskspråklig litteratur har et stort marked som tilfører forfattere og forlag midler til å oppdatere, videreutvikle og holde bøkene relevante. Som emneansvarlig er det tryggere å velge et engelsk eller amerikansk læreverk som blir oppdatert annethvert år, enn norske bøker med mindre marked og færre oppdateringer, blir det sagt.

Forlagsansatte som er intervjuet bekrefter de universitets- og høgskoleansattes beskrivelse av at andelen pensum på engelsk er økende. Ifølge rapporten har fag som tradisjonelt har hatt en høy andel norsk pensum har fått mer engelsk pensum, som for eksempel lærerutdanningen. I noen fag har det blitt så vanskelig å få inn norske bøker at forlagene har gitt opp, som ingeniørutdanning og matematikk, beskrives det.