Krevende med trangere budsjett­rammer

Dagens sommerprat er med Carl Christian Thodesen, ny prorektor for samfunnsforbedringer ved OsloMet.

— Hvordan vil du oppsummere arbeidsåret 2022-23?

— Jeg synes 2022-23 har vært et godt akademisk år, vi har klart å gi en god utdanning til mange studenter, øke utdanningsporteføljen vår, fortsette å rekruttere flinke folk, og klart å vinne flere tøffe forskningskonkurranser til tross for økonomisk tranghet og en del usikkerhet. Det har vært krevende til tider, men jeg har blitt imponert over samholdet vårt og evnen til å jobbe samlet. Jeg er veldig heldig og takknemlig for de mange dyktige kollegaene jeg samarbeider med. Evnen til studentene og våre ansatte til å jobbe seg gjennom pandemien og ut i den nye normalen har gjort et stort inntrykk. I avslutningsseremoniene jeg har deltatt på de siste ukene, har det vært tydelig for meg at det er mange studenter og familier som har jobbet hardt for å komme gjennom de siste årene.

— Hva blir den største utfordringen i året som kommer?

— Fra et universitets perspektiv blir det krevende å følge opp all planene vi har jobbet med når budsjettene strammes, dagens økonomiske situasjon vil tvinge gjennom mange tøffe prioritering, og utfallet er usikkert.

— Fra et mer helhetlig perspektiv er det en del andre større utfordringer. Jeg er veldig spent på hvordan geopolitikken vil forme hverdagen vår i årene som kommer. Vi lever i skiftende tider og jeg lurer på hvordan det internasjonal samarbeidet som har preget mange samfunn vil fortsette. Jeg mistenker at denne geopolitikken vil også ha en betydelig effekt også på universitetene.

— Jeg er nysgjerrig på hvordan vi som samfunn og universiteter reagerer på mer bruk av kunstig intelligens (KI). Det er ingen tvil om at den er her, men hvordan vi skal samhandle med den er for meg fortsatt ikke gitt. Til slutt er det umulig å også ikke nevne klimasituasjonen vi befinner oss i. Klimaet endrer seg, og dette har stor betydning. Vi (verdenssamfunnet) har begynt å jobbe med det, men det er ikke i nærhet til å være nok, og jeg håper at vi klarer å løse noen av utfordringene før det er for sent. Jeg er optimist i forhold til alle utfordringene, men tenker at vi vil bruke mye tid på de i årene som kommer.

— Forslag til ferielektyre? 

— For tiden leser jeg «Chip War» av Chris Miller, veldig bra bok som gir innsikt i dagens teknologi situasjon sammen med en del historisk vurderinger om hvordan ting har blitt som de har blitt. For meg som er glad i både geopolitikk og teknologi, er dette utrolig interessant. Jeg hører mye på podkaster og er interessert i historie, Podkastserien «Real dicatators» utgitt av Noiser og «The rest is history» er noen av favorittene mine.

— Hvem fortjener en rose, og hvem fortjener en kaktus? 

— Min kone, Bridget, fortjener en rose. Hun bruker sommeren til å jobbe ferdig doktorgraden etter å ha startet på den for over 10 år siden. Hun har kjempet seg gjennom mye personlig, helsemessig og faglig motgang og nærmer seg slutten nå. Jeg er superstolt av henne og hennes reise for å fullføre doktorgraden, og er dypt imponert av hennes evne til å aldri gi opp.

— Jeg gir ikke kaktus til folk, men benytter heller anledningen til å gi en annen rose. Denne gangen gir jeg den til alle ansatte som jobber i våre helse og sosiale tjenester. Jeg setter veldig pris på de tjenestene vi får og vet at disse er tøffe jobber som ikke alltid får den oppmerksomheten eller rosen de fortjener. Jeg er helt sikker på at de alle fortjener minst en rose.

— Hva (er det beste) håper du skal komme ut av den ekstreme oppussingen Ola Borten Moe har varslet for universitetene og høgskolene?

— Det jeg er mest spent på, er hvordan man skal jobbe videre med arbeidet for å sikre at ansatte ved universitetene skal lære seg norsk. Jeg mener at det er en stor fordel for ansatte å beherske norsk når de bor og jobber i Norge. Samtidig er det en del praktiske utfordringer som må løses. Engelsk vil fortsatt bli brukt i veldig mange anledninger på universitetene (og arbeidslivet), men det bygger ikke ned viktigheten av norsk kunnskaper. Tvert imot mener jeg at norsk kunnskaper vil gi flere muligheter til våre utenlandske forskere, men retorikken rundt det og implementeringen blir viktige suksessfaktorer.