UiO-professor fyrer av en bredside mot høgskolen

Den frittalende professoren og samfunnsdebattanten ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge, er både forundret og en smule opprørt over det han leser og hører om forholdene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), og han fyrer av en skikkelig bredside mot høgskolen.

Ikke bare mot den administrative og faglige ledelsen, men også de faglige ansatte som ikke tør å ta et oppgjør med det han oppfatter som en usunn utvikling ved høgskolen to år etter fusjonen mellom høgskolene i Oslo og Akershus.

Reagerer på flere saker

Professoren reagerer ikke bare på konsulentbruken, men også på den såkalte Slagstad-saken og Veiden-saken som har vært omtalt i både Khrono og andre medier. Etter å ha lest Khrono forundres han også over innleie av pr-konsulenter, den pågående varslersaken der varslingsnemnda slår fast at dekanen har begrenset varslerens ytringsfrihet på en kritikkverdig måte og også overprøvd sensorenes karakterfastsetting.

Han registrerer det han mener er en sterk administrasjon og svak faglig ledelse og han trekker også fram hemmeligstempling av saker og mangel på åpenhet og elendig klima for debatt og frie ytringer. 

— Helt som DDR

— Som leser lurer jeg virkelig på hvorfor er det så lite debatt ved høgskolen? Det er jo helt dødt og fryktprega. Og hva er det de faglig ansatte er så redde for? Å bli kalt inn til samtale hos sine overordnede? Hva er dette for tøys? På meg virker det helt som DDR, sier Berge, og mener at new public management-tenking har tatt over og preger høgskolen.

Han oppfatter også at ledelsen er både byråkratisk og formalistisk, og trekker fram som eksempel at de ofte må spørre departementet om råd i saker, eller bestiller advokat- eller revisjonsrapporter heller enn å ta avgjørelser selv.

— Dersom høgskolen virkelig mener at de skal bli oppgradert til universitet må det tas et grundig oppgjør med dette, sier Berge og mener at det er nok av faglig sterke folk ved høgskolen som kan gjøre det, men skjønner ikke hvorfor det ikke blir gjort.

— Jeg registrerer jo at den politisk fargen ved høgskolen fortsatt er ren og rød, mange av de gamle 68'erne er der fortsatt, men hvor er de i debatten, spør han.  

Følger med storøyd fra sidelinja

Etter at saken om HiOAs mange konsulentavtaler ble lagt ut på facebook mandag kveld, kommenterte Berge «er ikke dette høgskolen med Norges mest skrullete administrasjon…og den skal bli universitet?» Det var etter denne facebook-kommentaren at Khrono kontaktet Berge for å få han til å utdype, og professoren legger ikke fingrene imellom:

— Jeg har bare fulgt disse sakene storøyd fra sidelinja og opplevd situasjonen på HiOA som et skrekkeksempel på dårlig ledelse i universitets- og høgskolesektoren, og ikke verdig et miljø som ønsker å bli universitet. Utover dette har jeg ellers hørt historier fra kolleger som jobber der, sier Berge til Khrono. 

— Folk sutrer i korridorene og forteller sine historier når man møtes i sosiale sammenhenger. Men hvorfor deltar ikke de mange sterke, profilerte og kunnskapsrike menneskene og fagfolkene ved HiOA i en åpen debatt, spør Berge.  

— Maskinbyråkratiet setter avtrykk

Han viser til sosiolog Ragnvald Kalleberg og en pågående debatt ved UiO om maskinbyråkrati kontra faglig byråkrati. Maskinbyråkratiet produserer varer, mens det faglige byråkratiet skal utvikle kunnskap og innsikt. 

— Men maskinbyråkratiet setter avtrykk i det faglige byråkratiet. Dette er en vedvarende debatt vi har hatt ved universitetet i mange år, nettopp for å styrke det faglige tillitsforholdet. Diskusjonen har gått, og går, i flere faglige sammenhenger og vi har fått styrket ytringsfriheten. Det må være en god balanse her, mellom administrasjon og fag, det er en krevende øvelse, men ved HiOA har jeg inntrykk av at det har tippet over, sier Berge.

— Det handler ikke om biomasse

— I vurderingene om høgskolen skal og bør oppjusteres til å bli universitet, er debatten om hvordan man behandler sine vitenskapelig ansatte viktig. Man kan ikke ha en tafatt faglig ledelse, man trenger en tydelig og sterk faglig ledelse med autoritet. En svak faglig ledelse kan ikke skape tillit, de skaper det motsatte. Og jeg synes det ser ut som om utviklingen ved Høgskolen i Oslo og Akershus beveger seg i den retning - og det er en usunn utvikling. Som Slagstad sier høgskolen kan ikke styres «som en pølsefabrikk». Det er ikke biomasse dette handler om, sier professor Kjell Lars Berge. 

— Er det ikke nettopp for å få opp en debatt, og et forum for det, at høgskolen har opprettet Khrono? De sakene dere har dekka og tatt opp har jo skapt liten eller ingen debatt. Jeg skjønner ingenting av den fryktkulturen som tydeligvis sitter i veggene på høgskolen i Oslo og Akershus, sier UiO-professoren.  

Rektor: Vi har mye debatt på høgskolen.

Det har ikke lykkes Khrono å få rektor - og øverste faglig leder ved HiOA - Kari Toverud Jensen (bildet over) i tale. Hun er forelagt alle uttalelsene til Berge for å kunne imøtegå og kommentere dem, men ønsker ikke å kommentere saken utover følgende uttalelse som er sendt på epost til Khrono:

— Jeg tar til etterretning at en UiO-professor mener vi ikke er verdig universitetsstatus. For meg handler ikke universitetssatsingen om verdighet, men knallhard jobbing for økt kvalitet og relevans i utdanning og forskning. Vi har dyktige og sterke fagmiljøer og vi er på god vei, skriver hun.

I tillegg legger hun til:

— Vi har mye debatt på høgskolen. Jeg tar til etterretning at UiO-professoren mener at debatten i større grad bør skje i den uavhengige nettavisen. Jeg er mer opptatt av at folk blir hørt, også de som ikke ytrer seg i nettaviser eller i sosiale medier, skriver rektor Toverud Jensen.

Ønsket kritiske ytringer

Det har vært tilløp til en tilsvarende debatt ved HiOA tidligere i år, etter at blant andre professor Anders Breidlid, mente at høgskolen var preget av næringslivstenking og at direktørene styrte for mye. Rektor Toverud Jensen og høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø inviterte etter dette professor Breidlid inn i direktesending fra høgskolens tv-studio for å møte han personlig i debatt under det som blir kalt FørFredag.

— Det er viktig å få sagt for meg at det er helt avgjørende for høgskolens utvikling at vi har det høyt under taket og har en åpen meningsutveksling. Ingen skal være redde for å uttale seg kritisk om utviklingen på høgskolen eller til ledelsen og bruke sin ytringsfrihet innenfor dennes grense, sa rektor Kari Toverud Jensen den gangen.