— Næringslivs-tenkning dominerer

(Følg også debatten under artikkelen HiOA har betalt 5,8 millioner for lederutvikling).

Anders Breidlid er tidligere rektor ved Bislet høgskolesenter og dekan på Høgskolen i Oslo. Han var også kjent som en av motstanderne mot fusjonen mellom høgskolene i Oslo og Akershus. I dag er Breidlid professor på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), og vil gjerne kommentere Khronos undersøkelse om at det er langt flere som er negative til HiOA-fusjonen enn de som er positive. 

— For det første vet jeg om en person som er blitt spurt av Khrono, og som ikke tør å kommentere denne undersøkelsen i Khrono under fullt navn. Vedkommende er redd for konsekvensene. At folk er redde for å ta til motmæle er alvorlig og en situasjon ledelsen på høgskolen må gripe fatt i snarest, sier Breidlid.

Han legger til at han forsåvidt er enig med Steinar Stjernø i at Khronos spørsmålsformulering kunne vært bedre. Han tror likevel ikke dette er forstyrrende for det resultatet Sentios meningsmåling viser på holdninger om fusjonen to år etter at den ble gjennomført.

— Alvorlig med faglig motstand

— Motstanden er like stor nå som den var den gangen. Jeg synes i tillegg at det er alvorlig at det er de faglige tilsatte som er mest negative til resultatene av fusjonen. Høgskolen er jo en kunnskapsbedrift der de faglige ansatte sammen med studentene utgjør kjernen i virksomheten, sier Breidlid.

Han tror at årsaken til at motstanden fremdeles er like stor og markant, er at fusjonen ble tredd ned over hodene på de ansatte.

— Det kom en beslutning i de ulike styrene, uten at man hadde den nødvendige ryggdekningen blant de ansatte. Det er en situasjon man fremdeles ikke har klart å rydde opp i. Det viser tallene i meningsmålingen Khrono har gjennomført tydelig, mener Breidlid.

— Direktørsjiktet får dominere

Den tidligere dekanen og rektoren synes han ser sterke trekk av fremmedgjøring på høgskolen, og en utvikling der direktørsjiktet og næringslivstenkning i stadig større grad får dominere. Fremmedgjøringen kommer blant annet som et resultat av at høgskolen stadig vokser, men også på grunn av endringene i metoder for ledelse.

— Det blir rekruttert inn stadig flere fra næringslivet, med liten erfaring fra høgskole- og universitetssektoren. Jeg noterer meg en økende uro blant tilsatte knyttet til dette. Når samtidig direktørsjiktet får mer makt er dette en utvikling jeg ikke tror er til det beste for høgskolen. Et godt råd til den faglige ledelsen og rektoratet er at de setter seg tydelig i førersetet, og ikke overlater lederskapet i for stor grad til direktørene, sier Breidlid.

— For ensidig vekt på universitetssatsing

Breidlid poengterer også at han ikke er i mot universitetsatsingen til høgskolen, men han tror ledelsen har mye å hente på å kjøre en litt annen stil i mobiliseringsarbeidet blant de tilsatte.

— Satsingen vil jeg kalle ensidig. Det er jo nesten det eneste det blir snakket om. Jeg tror mange føler at satsing på, og verdien av, undervisning og utviklingsarbeid blir borte i alt snakket om publisering. Mange har liten erfaring med publisering, og vektleggingen av denne fører også til fremmedgjøring, mener Breidlid.

— Jeg synes for øvrig noe av det beste som har skjedd etter fusjonen er etableringen av Khrono. Men avisen må bli mer synlig på høgskolens nettsider. Mange ansatte vet ikke om dens eksistens, sier Breidlid.

Mer debatt om lederutvikling

Professor Anders Breidlid har også skrevet en kommentar under Khronos hovedartikkel om ledersatsingen til 5,8 millioner kroner.

Flere har kastet seg med i debatten som du følger nederst i artikkelen her.

Eller du blir med i debatt ved å aktivisere kommentarfeltet rett under saken du nå leser.