HiOAs første varslingssak

PublisertFredag, 23. august 2013 - 1:45-OppdatertTirsdag, 14. februar 2017 - 19:26
Varslinsgnemnda ved HiOA, ledet av leder for 22.juli-kommisjonen, advokat Alexandra Bech Gjørv, mener at høgskolen har opptrådt kritikkverdig på flere punkter og ber høgskoledirektøren rette opp feilene og innføre tiltak for å hindre lignende saker.
Varslingssak. Ulovlige og urettferdige sensurmetoder, begrenset akademisk ytringsfrihet, ulovlige inngrep i faglærers faglige rettigheter, administrative overgrep og brudd på straffeloven er noen av anklagene mot HiOA i skolens første varslingssak.

Varslingsnemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har som oppgave å vurdere varsel om kritikkverdige forhold ved høgskolen og gi anbefaling til høgskoledirektøren i den enkelte sak. Nemnda har hatt sin første sak til behandling i sommer, og det er leder for 22.juli-kommisjonen, advokat Alexandra Bech Gjørv, som har vært oppnevnt som leder av nemnda, da to av nemndas faste medlemmer, deriblant lederen, var inhabil i saken.

Uenighet om sensurmetoder

Ifølge en sladdet og anonymisert versjon av Varslingsnemndas sluttrapport handler saken om uenighet om sensurmetoder ved eksamen og det den vitenskapelig tilsatte varsleren mener er krenking av hans faglige rettigheter. Varsleren, førsteamanuensis Einar Belsom, står i dag fram i Khrono og forteller sin versjon av saken i et eget intervju.

Belsoms varslingsdokument og brev til HiOA er unntatt offentlighet, men ifølge nemnda er brevet på 15 sider og ble sendt til HiOA 3. juni i år. Sluttrapporten fra Varslingsnemnda er datert 3. juli og journalført i postlistene ved Høgskolen i Oslo og Akershus 2. august. 

Essensen i varslingen

Nemda har konsultert Belsom og trukket ut følgende påstander om essensen i varslingen:

  1. Sensurreglene, der delvurderingene må gis bokstavkarakterer som automatisk sammenstilles til en hovedkarakter, er en ulovlig metode etter gjeldene lov og forskrifter. 
  2. Selv om sensurreglene beskrevet over skulle være lovlige, fører de til en urettferdig sensur og HiOA har anledning til, og bør praktisere regelverket på en annen måte. 
  3. Dekanus pålegg om at faglærer ikke skal informere studentene om at han mener at skolen praktiserer regelverket galt, er et ulovlig inngrep i faglærerens faglige frihet, som føyer seg inn i et mønster der administrasjonen søker å begrense faglige ansattes rettigheter. 

Belsom hevder også i brevet at handlingene prinsipielt rammes av straffelovens regler som retter seg mot offentlig tjenestemann, med henvisning til strl §§§ 120 (usannhet), 123 (misbruk av stilling) og 125 (forlede noen til å forbryte seg i stilling). 

Endret karakterer for 20 studenter

20 studenter har fått en annen karakter enn det sensor og faglærer Belsom og den eksterne sensor ga dem, etter at administrasjonen og instituttleder grep inn og overprøvde sensorenes karakterfastsetting i januar.

Administrasjonen, instituttleder og dekanen ved fakultetet mener alle at datasystemet FS skal beregne den endelige sluttkarakteren, mens sensorene hevder at denne metoden er uakseptabelt og at det blir mer urettferdige karakterer enn det sensorene beslutter om emnets vitnemålskarakter.

Resultatet av at administrasjon og instituttledelse overprøvde sensorenes karakterfastsetting var at to studenter fikk bedre karakter, 18 fikk dårligere og 28 fikk uendret karakter, sammenlignet med det som som sensorene hadde fastsatt.

Student krevde begrunnelse

En student ba om begrunnelse for karakteren, og det var da Belsom ifølge rapporten, oppdaget da at karakteren var endret utifra det sensorene hadde fastsatt, og han reagerte sterkt på dette. Det administrative personellet ved fakultetet hadde oppdaget at en sammenregning av de innleverte delkarakterene i dataprogrammet FS ville gi et annet resultat enn det sensorene hadde kommet fram til.

Belsom ga uttrykk overfor studenten at han oppfattet at studenten hadde vært utsatt for et «administrativt overgrep» og at dette er «en type sak media godt kan ta tak i». Da instituttleder (som den gang var Gunnar Engelsåstrø red.anm) ble oppmerksom på hva faglærer hadde formidlet til studenten reagerte han på dette og skrev, med kopi til blant andre dekan og fakultetsdirektør at han syntes formuleringen «administrativt overgrep» er for drøy og at han oppfatter det som «illojalt» overfor HiOA å oppfordre studenten om å gå til media.

Sa nei til studentkontakt

Ledelsen ga også varsleren beskjed om at han ikke fikk lov til å ha kontakt med studentene han hadde sensurert. Fakultetet kontaktet studentene og ga beskjed om at all kontakt rundt sensur og eventuelle klager skulle gå via instituttleder. Slik vi forstår den sladdede sluttrapporten behandlet Klagenemnda ved skolen saken og opphevet karakteren fastsatt av administrasjon, og ga klagerne ny sensur. Begrunnelse fra Klagenemnda var at det var begått «feil som kan ha hatt betydning for bedømmelsen av kandidatens prestasjon». 

Varslingsnemnda gir varsleren medhold i punktet om karakterfastsettelse fra varslerbrevet. Nemnda skriver at de «ikke er overbevist om at saken for Klagenemda var fullt opplyst» og at de mener det var kritikkverdig av av høgskolen å utferdige vitnemål til studentene med en annen karakter enn det sensorene hadde fastsatt. Varslingsnemnda skriver at instituttleder ikke har anledning til å overprøve sensorene og heller ikke har anledning til å beslutte at databeregning av karakterfastsettingen skal gjelde. De ber derfor høgskoledirektøren om å rett opp i dette. 

Ber høgskoledirektøren rette opp

Varslingsnemnda mener høgskoledirektøren har to muligheter til å rette opp saken: Den ene muligheten er å legge den fram for høgskolestyret som kan beslutte å oppheve sensuren pga av formell feil ved eksamen. På den andre siden mener nemnda at det ikke er begått formell feil ved eksamen, men med formidling av vedtaket sensorene har fattet og mener derfor at feilen må rettes ved at det utstedes nye vitnemål med korrekt karakter. Varlingsnemnda mener likevel at saken bør fremmes for HiOAs styre fordi den er av prinsipiell betydning og at bare noen, og ikke alle sensurvedtakene, er behandlet i Klagenemnda. 

Trodde FS-metoden var fastsatt regel

Varslingsnemnda viser til at alle de har intervjuet i sakens anledning peker på at <FS-metoden» for å fastsette karakter er for grovmasket og dermed en svakere akademisk måte å fastsette karakterer på enn den varsleren har brukt. Årsaken til at dekan og instituttleder har støttet FS-metoden er at de trodde det var en regel at denne metoden måtte benyttes ved universitet og høgskoler. Men ifølge nemnda bruker bl.a. industriell økonomi ved NTNU samme metode for karakterfastsettelse som den varsleren her har brukt. 

Dekanen gikk for langt

Varslingsnemnda mener at dekanen gikk for langt når han påla varsleren om ikke å ha kontakt med studentene etter at uenigheten om sensuren kom for en dag. «..(varslerens) rett til å orientere studentene om hans eget, kritiske syn på sensurmetoden må etter nemndas oppfatning være vernet av den omfattende ytringsfrihet som tilligger akademisk ansatte», skriver nemnda og viser til høyesterettsdommen i Nedkvitne-saken ved Universitetet i Oslo.  Konklusjonen på dette punktet er dermed at høgskolen og dekanen begrenset Belsoms ytringsfrihet og at de grep inn i faglærers og sensors kommunikasjon med studentene på en kritikkverdig måte.

«Illojalitetskultur ved fakultetet»

Varsleren mener at det er et mønster ved HiOA «der administrasjonen søker å begrense faglige ansattes rettigheter». I varselet framsetter han kritkk som går utover den nevnte saken og skriver blant annet at «…fakultetet er preget av en illojalitetskultur. Å innordne meg etter de forventninger de nevnte ledere har uttrykt, ville etter mitt syn være det samme som å delta i en kriminell konspirasjon med sikte på å undergrave rettssikkerhetsprinsipper vedtatt av vår nasjonalforsamling».  I tillegg skriver han blant annet at: «Forvaltningspraksis ved fakultetet innebærer reelt sett undertrykking av rettighetene til både studentene og fagansatte».

Varslingsnemnda understreker at de har begrenset grunnlag for å vurdere påstandene som de tolker dithen at behandlingen av varseleren inngår i et mønster der administrasjonen søker å begrense akademiske ansattes rettigheter. Nemnda velger likevel å komme med noen refleksjoner som de antar vil være nyttige for høgskoledirektøren. 

Nemnda viser til Veiden- og Slagstad-sakene

Både dekan og instituttleder framhever administrasjonen som en støttespiller og en samarbeidspartner for de akademisk ansatte. De mener også at det store flertallet er fonøyd med administrasjonen og at varslerens frustrasjon ikke er representativ. Varslingsnemnda mener at administrasjonens rolle er lite dokumentert, men sier at de gjennom media har notert lignende frustrasjon fra kollegaene Veiden og Slagstad. Nemnda har også merket seg at studierådgiver i den skriftlige kommunikasjonen med varsleren har hatt en hjelpende innstilling, men at i det aktuelle tilfellet var varslerens respons at «hjelpen» representerte en overstyring av ham. 

Trekker fram flere forhold

Varsleren mener også at han har opplevd flere kritikkverdige hendelser med administrasjonen. Det dreier seg blant annet om å forsøk på å redusere hans FoU-tid, lite velvilje ved behov for IT-bistand, samt en uenighet om spørsmålet om en innlevering både kan være et arbeidskrav og inngå i karaktergrunnlaget. 

Nemnda finner det ikke dokumentert at administrasjonen i noen av disse eksemplene kan tilskrives et motiv om å begrense hans faglige rettigheter. Når det gjelder IT-bistand mener de det høyst sannsynlig handler om manglende kompetanse til å forstå både tids-kritikaliteten og det tekniske inneholdet i bestillingen. 

I de andre tilfellene er det instituttlederen, det vil si faglige ledere, som har fattet beslutningene. Administrasjonen har, slik nemnda vurderer det, kun iverksatt instituttleders beslutning. 

Nemnda legger til at det er særlig tre forhold den mener at høgskoledirektøren bør engasjere seg i spørsmål om utvikling av kompetanse, og en kultur og rollefordeling som finner en riktig balanse mellom administrative og akademiske behov ved høgskolen. 

1: «Administrativ kultur»

Nemnda har fått påpekt at HiOA preges av en administrativ kultur som kan ha sin opprinnelse i at mange administrativt ansatte ble rekruttert fra statsforvaltningen under høgskolereformen i 1994. Nemnda ser positivt på at det allerede er satt igang prosjekter ved HiOA som vil tjenesteorientere støttefunksjonene i forhold til brukernes behov mer enn i dag. 

2: Faglige ledere er lite engasjert i å lage gode rutiner

Nemnda mener at saken om FS-metoden framstår som et eksempel på lite gjennomarbeidete rutiner for sensur. I tillegg har både varsleren og hans ledere kommentert at den såkalte Veiden-saken, som slik nemnda forstår det, handlet om uhensiktsmessige rutiner for innkjøp av faglitteratur, viste seg enkel å løse når man så på den i nytt lys, i lys av UF-ansattes behov. 

Nemnda påpeker at det svake engasjementet fra faglige ledere på slike områder gjør at administrasjonen må ta et større ansvar enn det som tilligger rollen deres. 

3: Lav bevissthet hos ledere om akademisk ytringsfrihet

Varslingsnemnda mener at bevisstheten hos lederne rundt grenseflaten mellom arbeidsgivers styringsrett og akademisk frihet er for lav. Nemnda forstår blant annet Veiden-saken dithen at den har etterlatt «et inntrykk av at høgskolen har søkt å sette grenser for faglige ansattes ytringer som ikke vil stå seg rettslig». De som nemnda har intervjuet har gitt uttrykk for liten grad av opplæring i lederrollen fra høgskolens side, heter det i rapporten, og mener at nemndas funn viser at et løft innen lederkompetanse kan øke kvaliteten og bidra til det som måtte finnes av frustrasjon blant både akademisk og administrativt ansatte. De anbefaler derfor direktøren om å vurdere målrettede opplæringstiltak for lederne ved skolen. 

Ser ikke noe mønster

Varslingsnemnda kan med dette ikke se at det er et mønster der administrasjonen søker å begrense undervisningspersonellets rettigheter. I den grad det er en ubalanse, mener nemnda at det skyldes faglige ledere som ikke er kompetente, eller aktive nok, i spørsmål som har betydning for den faglige virksomheten. 

Varslingsnemnda har ikke funnet noe av en slik karakter som tilsier at det bør foretas politianmeldelse. 

Saken er hos departementet, skal til høgskolestyret

Administrerende direktør ved HiOA, Ann Elisabeth Wedø (bildet over), ønsker ikke å kommentere innholdet i Varslingsnemndas rapport før den har vært behandlet i HiOAs styre.

— Vi har søkt bistand hos Kunnskapsdepartementet fordi behandlingen av denne saken handler om en fortolkning av Universitets- og høgskoleloven, sier Wedø. Hun sikter da først og fremst til behandlingen av karakterfastsettelse og prosedyrene rundt dette. 

— Betyr det at du ikke er tilstrekkelig fornøyd med, eller uenig i, tolkninger og konklusjoner i sluttrapporten fra Varslingsnemnda?

— Dette er prinsipielt både for oss og for sektoren og derfor har vi søkt råd hos departementet, sier Wedø.

Neste styremøte ved HiOA er 3. september. Høgskolen har ennå ikke fått skriftlig svar fra departementet i saken, og dersom dette svaret ikke kommer i løpet av dagen i dag, fredag, blir saken først tatt opp på styremøtet 22.oktober, i og med at styrets sakspapirer sendes ut i dag. 

Wedø mener at styrets konklusjoner og råd når det gjelder den konkrete klagen på karakterfastsettelse og rutiner og klagehåndtering av dette spiller en rolle for hvordan skolen vil behandle de andre anklagene fra varsleren.

— For meg er det viktig å få styrets råd før jeg avgjør hvordan saken skal behandles videre, sier Wedø.

Organisasjonsprogram

Hun viser generelt til at skolen nå er i gang med et Organisasjonsutviklingsprogram (OU-programmet) som skal se på - og forbedre - en rekke administrative tjenester slik at de blir mer tilpasset de vitenskapelig ansatte brukerne av disse tjenestene. 

— Dette er et viktig arbeid og jeg oppfordrer alle ved skolen om å delta i utviklingsarbeidet selv om jeg vet at det for mange er vanskelig å få ledig tid til dette, sier hun. 

Nemnda påpeker også at det trengs et kompetanseløft for lederne ved skolen og som Khrono har skrevet om tidligere er lederutviklingsprogrammet allerede i gang, og fortsetter utover høsten. 

Når det gjelder ytringsfrihet og akademisk frihet satt opp mot arbeidsgivers styringsrett ønsker Wedø å avvente svar fra departementet før hun sier noe mer konkret. 

— Men generelt vil jeg si at akademisk frihet, kritisk refleksjon og debatt, er viktig og verdier vi setter høyt ved HiOA, sier hun, som understreker at hun nå konsentrerer seg om en god saksforberedelse til høgskolestyret slik at de kan få tatt en riktig beslutning. Utover dette vil ledelsen selvfølgelig følge skolens regelverk rundt varsling. 

 

 

 

 

Fakta

Varsling ved HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har egne regler og rutiner for varsling.

Varsling er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Som arbeidstaker har du rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette er lovfestet i arbeidsmiljøloven (AML § 2-4).

AML § 2‐5 inneholder bestemmelser som skal sikre arbeidstakeren vern mot gjengjeldelse ved varsling og AML § 3‐6 omhandler arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling.

Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven skal bidra til å styrke ytringsfriheten i et ansettelsesforhold, fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. Et annet viktig formål med varslingsbestemmelsen er å signalisere at varslig både er lovlig og ønsket. Dette gjelder også dersom varslingen kan komme i konflikt med eller skade arbeidsgivers interesser.

Leder for HiOAs varslingsnemnd er advokat Camilla Selmann. Hun var inhabil i denne saken og derfor er Alexandra Bech Gjørv oppnevnt. I tillegg har  psykolog Audun Bredrup Petersen fra bedriftshelsetjenesten og hovedverneombud ved HiOA, Erik Dahlgren vært medlemmer i nemda i denne saken.

Enhet for HMS er sekretariat for Varslingsnemnda.

Se også:

Retningslinjer for varsling i HiOA

Rutiner for varslingsmottaker i linjen

Skjema for varsling av kritikkverdige forhold ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Varsling ved HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har egne regler og rutiner for varsling.

Varsling er å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Som arbeidstaker har du rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette er lovfestet i arbeidsmiljøloven (AML § 2-4).

AML § 2‐5 inneholder bestemmelser som skal sikre arbeidstakeren vern mot gjengjeldelse ved varsling og AML § 3‐6 omhandler arbeidsgivers plikt til å legge forholdene til rette for varsling.

Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven skal bidra til å styrke ytringsfriheten i et ansettelsesforhold, fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. Et annet viktig formål med varslingsbestemmelsen er å signalisere at varslig både er lovlig og ønsket. Dette gjelder også dersom varslingen kan komme i konflikt med eller skade arbeidsgivers interesser.

Leder for HiOAs varslingsnemnd er advokat Camilla Selmann. Hun var inhabil i denne saken og derfor er Alexandra Bech Gjørv oppnevnt. I tillegg har  psykolog Audun Bredrup Petersen fra bedriftshelsetjenesten og hovedverneombud ved HiOA, Erik Dahlgren vært medlemmer i nemda i denne saken.

Enhet for HMS er sekretariat for Varslingsnemnda.

Se også:

Retningslinjer for varsling i HiOA

Rutiner for varslingsmottaker i linjen

Skjema for varsling av kritikkverdige forhold ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Rektor. Her kan du lese Ole Petter Ottersens programerklæring for rektorjobben ved Karolinska Institutet i Stockholm. Ottersen tiltrer 1.august.  
Meninger · Ledelse. Når fire av de eldste og mest anerkjente universitetene i Norge ikke har mer enn samlet sett seks personer å velge mellom når de skal finne sin øverste leder, er det da ikke noe alvorlig galt et sted, spør redaktør i Khrono, Tove Lie.  
Meninger · Karakterkrav. Professor Karl Øyvind Jordell ved Universitetet i Oslo kaller forslagene om karakterkrav for lærere og sykepleiere en ufornuftig husholdering med begavelsesressursen. 

Karriere

Campus

Samfunn