hyrer inn pr-konsulenter

Et av de store pr- og kommunikasjonsbyråene i Norge har vunnet anbudskonkurransen om å bistå ledelsen og Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon med medietrening, omdømmebygging, krisekommunikasjon og politisk påvirkning.

Avtalepartner blir offentliggjort om to uker og ifølge anbudsdokumentene har avtalen en økonomisk ramme på seks millioner kroner (eksl.mva) - fordelt på fire år.

Medietrening og omdømme

I tillegg til medietrening av rektorat, direktører og ledere på fakultetsnivå skal byrået være rådgiver og sparringpartner i enkeltsaker eller større spørsmål. Dette kan ifølge kravspesifikasjonen dreie seg om «særskilt arbeid med omdømme, kommunikasjon om krevende utfordringer i universitets- og høgskolesektoren, komplekse saksområder eller politisk påvirkning». Det kan videre dreie seg om utarbeidelse av medieplaner, planlegging av medieutspill, framstøt overfor myndighetene eller uventede situasjoner. 

Videre heter det også i kravspesifikasjonen at høgskolen vil ha behov for rådgivning på krisekommunikasjon i situasjoner som følge av ulykke, naturkatastrofe, kriminalitet eller terror. 

Ledelsen ved HiOA har tidligere fått kritikk for bruk av eksterne konsulenter i lederutviklingen, og medietrening er en del av lederutviklingen også. 

Kritikk for pr-avtale hos UiO

Universitetet i Oslo (UiO) har som første universitet i landet inngått en lignende avtale med pr-byrået Gambit Hill&Knowlton. Avtaleinngåelsen har høstet kritikk fra ansatterepresentanter i styret ved universitetet som ifølge Uniforum mener at universitetet bør holde seg for god til å støtte opp om slike byråer.

– Generelt ser vi at politikere og andres bruk av pr-rådgivere fører til en ekstrem strømlinjeforming, sier hovedtillitsvalgt ved UiO, Ole Martin Nodenes til avisen. 

Over 40 ansatte

Avdelingen for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo har 23,5 årsverk. Ved HiOA har avdelingen sentralt 29 årsverk ifølge kommunikasjonsdirektør Johnsgaard, men flere er ansatt i deltidsstillinger.

Kommunikasjonsdirektøren har to kommunikasjonssjefer under seg som leder hver sin seksjon. På tilsatteoversikten i avdelingen som ligger ute på HiOAs hjemmesider teller seksjonen for studentrekruttering, profilering og førstelinjestudentrekruttering og markedsføring, ledet av kommunikasjonssjef Julie Backer, 25 navn. Seksjonen for samfunnskontakt og forskningsformidling, som ledes av relativt nytilsatte kommunikasjonssjef Tore Hansen, teller 16 navn. Hansen har i flere år vært leder av pr- og kommunikasjonsbyåret Agendum, som også hadde en avtale med HiOA, inntil de gikk konkurs i fjor. Før dette jobbet han blant annet i Burson-Marsteller.

Han har også, på linje med kommunikasjonsdirektør Anne Christel Johnsgaard, bakgrunn fra pr.- og kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese. På nettsidens oversikt inngår også to lærlinger, som ikke er tatt med i Johnsgaards tall. Avdelingen har også en rekke studentmedarbeidere tilknyttet seg. Avdelingen lyser også ut en ny stilling på samfunnskontakt i disse dager. I tillegg til informasjon, kommunikasjon og samfunnskontakt har også avdelingen ansvar for studentrekruttering.

Utover dette har fakultetene også sine egne kommunikasjons- og informasjonsmedarbeidere. 

— Våre ansatte fortjener det beste

— Hvorfor leier dere inn et pr- og kommunikasjonsbyrå så lenge dere har såpass mange ansatte på nettopp pr- og kommunikasjonsavdelingen ved høgskolen?

— Dette er en rammeavtale på linje med den vi har med Redink, om grafisk produksjon, brosjyrer og rekruttering. Strategi 2020 ligger i bunn for satsingen, og styret har bevilget penger til dette. På høgskolens vei mot å bli universitet skal vi drive mye mer utadrettet virksomhet og sette dagsorden i samfunnsdebatten. I første omgang skal byrået drive medietrening av høgskoleledelsen og fakultetene, sier Anne Christel Johnsgaard. 

— Men har dere ikke ganske god kompetanse på dette internt, både med tanke på deg selv og din bakgrunn og ikke minst nytilsatt kommunikasjonssjef Tore Hansen? 

— Ingen av oss er profesjonelle medietrenere - våre forskere og ansatte fortjener det beste. I tillegg har vi ikke kapasitet til å drive medietrening i dette omfanget, sier Johnsgaard og legger til at etterhvert skal de igang med medietrening av høgskolens forskere også. 

Større pågang fra media

— Vi merker allerede at det er blitt større pågang fra media, og det er bra. Vi trenger å senke terskelen for mediekontakt og vi ønsker å øke medieforståelsen i organisasjonen, både hos toppledere, administrasjon, fakultet, studieledere og instituttledere. Og etterhvert vil også forskerne våre få et tilbud om dette, sier Johnsgaard. Medietreningen av forskerne er ikke en del av kravspesifikasjonen. 

— Vi ønsker å være mer ute og aktuelle i det offentlige ordskiftet hver dag, sier Johnsgaard, som legger til at å ansette nok folk til å ta dette internt ville bli en veldig mye dyrere løsning. 

— Universitetet i Oslo får kritikk for nettopp å knytte til deg mediebyråer, hva tenker du om det? 

— Debatten om kommunikasjons- og mediebyråer startet for 30 år siden og jeg registrerer at den nå har nådd universitets- og høgskolesektoren også. Å bli bedre og tryggere på å håndtere media er en vinn-vinn-situasjon, både for de ansatte, institusjonen og media, svarer Johnsgaard. Hun understreker at det nye samarbeidende byrået ikke skal drive lobbyvirksomhet for høgskolen. 

— Og det er på  høy tid å komme igang med medietrening ved HiOA, sier hun. 

Færre journalister, flere kommunikasjonsrådgivere

— Trenden i samfunnet er at det blir stadig færre journalister som skal avdekke ting og flere kommunikasjonsrådgivere som skal tildekke ting, hva synes du om den trenden? 

— Vi trenger profesjonalitet på begge sider. Vi får mye lettvint journalistikk av at det er færre journalister - og det er en tap-tap-situasjon for alle. 

— Men vil gjøre det lettere for kommunikasjonsavdelingene å styre og sette dagsorden? 

— Med færre journalister får de ikke tid til å sjekke ut de dårlige tipsene heller. På sikt handler medietrening om å gjøre folk tryggere slik at enda flere kommer ut og deltar i samfunnsdebatten, sier kommunikasjonsdirektør Johnsgaard. 

NTNU gjør alt selv

Kommunikasjonsdirektør Christian Fossen ved NTNU mener aktører som er leid inn utenfra, ofte mangler en nødvendig kjennskap til universitetet.

– Vi har ingen rammeavtale av dette slaget. Hovedgrunnen er at vi har solid og bred kompetanse innenfor de fleste områder selv, og ønsker å utvikle egen kompetanse slik at vi har den tilgjengelig for NTNU til enhver tid, forklarer han til Uniforum og Universitetsavisa.

– Universitetet er dessuten en stor og kompleks organisasjon, og vi føler at de gangene vi har hentet inn kommunikasjonsfaglig kompetanse utenfra, har manglende kjennskap til NTNU gjort at resultatene ikke alltid har stått i stil med kostnadene. I det løpende, strategiske kommunikasjonsarbeidet er det også en forutsetning at vi som skal rådgi ledelsen, er tett på til enhver tid. Det kan et kommunikasjonsbyrå vanskelig være, med mindre de «flytter inn», sier Fossen.