smittevern

Koronapandemien gir argumenter for enekontor

Smittevernhensyn kan ende med flere cellekontorer og færre kontorlandskap i fremtiden. — Det er flere argumenter i retning cellekontor, sier STAMI-forsker.

Det er flere argumenter for at cellekontorer kan være en løsning når smittevernet skal ivaretas i nye bygg, sier forskningsdirektør Stein Knardahl i Statens Arbeidsmijløinstitutt.
Det er flere argumenter for at cellekontorer kan være en løsning når smittevernet skal ivaretas i nye bygg, sier forskningsdirektør Stein Knardahl i Statens Arbeidsmijløinstitutt.
Publisert

Denne artikkelen er mer enn et år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Koronapandemien har ført til at flere stiller spørsmål ved kontorlandskapsløsninger i lys av smittevern. Statsbygg skal i neste uke legge frem sine første tanker om utformingen av nye kontorarbeidsplasser etter pandemien.

Revurdere cellekontor

— Jeg mener det er argumenter for å revurdere fordelene med cellekontorer når det gjelder kontorarbeidsplasser fremover. Mye visste vi fra før, men koronapandemien har også satt søkelys på smittevernhensyn som går i retning av cellekontorer, sier forskningsdirektør Stein Knardahl ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Begrepet kontorlandskaper er for tiden erstattet med Aktivitetsbaserte arbeidsplasser, det vil si at ansatte ambulerer mellom ulike soner etter behov.

— Det er i hovedsak tre hensyn som vil styre utformingen av kontorarbeidsplasser når det gjelder smittevern. Det handler om sannsynligheten for å treffe andre mennesker som kan være smittebærere. Det gjelder avstand til andre og hvor mye folk beveger seg rundt i lokalene. Begge disse faktorene er utfordrende når flere arbeider i samme rom og ambulerer mellom soner. I tillegg handler det om å redusere sannsynligheten for kontaktsmitte, sier forskningsdirektøren.

Ikke gammeldags

Han er en av foredragsholderne i webinaret som Statsbygg skal holde i forbindelse med at de vurderer konsekvenser for utformingen av kontorarbeidsplasser fremover i lys av smittevern.

Forskningsdirektør Stein Knardahl i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Forskningsdirektør Stein Knardahl i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

— Når jeg sier at det er argumenter for løsninger som innebærer cellekontorer, betyr ikke det nødvendigvis gammeldagse enekontorer. Men det kan være et større innslag av cellekontorer som velges av ansatte i perioder. Der du ikke har en fast plass hele tiden, men bruker cellekontorene etter behov, sier Stein Knardahl.

Han understreker at kontorlandskaper er tatt i bruk blant annet fordi det gir en høyere utnyttelse av arealet i bygg. Dette gjøres ved å plassere kontorplasser inne i bygningskroppen, mens tradisjonelle cellekontorer var plassert ved yttervegg med vinduer.

Det er kanskje tøft å si. Men dersom medarbeidere er to-tre dager på hjemmekontor, vil det sitte langt inne at arbeidsgiver holder av et helt eget kontor til vedkommende.

Sverre Bjørn Holøs i Sintef Community

Andre hensyn

Knardahl viser til at cellekontorer også oppfyller andre hensyn enn de smittevernmessige.

— Vi har jo observert økt risiko for uførepensjonering og det har intet med smitte å gjøre. Forstyrrelser og avbrytelser og nedsatt «privacy» kan ha betydning for motivasjon og helse, sier forkeren.

Når flere jobber desentralisert og på hjemmekontor, er det blitt mer bruk av videomøter. Knardahl viser til at flere han har snakket med, har fortalt om videomøter som preges av ubalanse mellom de som sitter sammen i et møterom og de som sitter alene hjemme eller på enkeltkontor. De som sitter alene føler distanse. Og kombinasjonen arbeid i hjemmet og «clean desk» på arbeidsplassen kan utfordre tilknytningen og tilhørigheten til arbeidsplassen.

— Cellekontorer dekker flere funksjoner enn bare smittevernmessige, sier Knardahl.

— Så du tror at kontorlandskaper vil bli mindre vanlig i nye kontorbygg?

— Vi vet jo at det til slutt er pengene som bestemmer. Men det er klart at kontorlandskaper har en del utfordringer med tanke på at det er mange i lokalene og mennesker forflytter seg mer, og dermed kan det være vanskelig med smittevern, sier Stein Knardahl.

Dårlig ventilasjon

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mener det er mange faktorer som må sees i sammenheng i ved utforming av nye bygg.

— Det kan sikkert være fornuftig å se flere ting i sammenheng i framtiden, blant annet når det gjelder utforming, ventilasjon, skjermingsmuligheter og felles kontaktpunkter. I moderne bygg er dette ofte hensyntatt, så utfordringene er nok større der hvor man har dårligere ventilasjonssystemer og mer trengsel på arbeidsplassen, sier Rostrup Nakstad.

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad

— Hva vil du si til de som jobber i kontorlandskaper normalt i dag?

— Nå som vi har en pandemi er det selvsagt viktig å holde avstand til kolleger og gjerne bruke hjemmekontor i størst mulig grad hvis arbeidsoppgavene kan utføres hjemmefra på en god måte, sier den assisterende helsedirektøren.

Arbeidstetthet

Han forklarer at Helsedirektoratet ikke har noen bestemt oppfatning når det gjelder enkeltkontorer versus kontorlandskap.

— Men vi registrerer at det er en diskusjon om dette i arbeidslivet, sier Rostrup Nakstad.

— Hva bør hensyntas mest med tanke på utforming av arbeidsplasser sett fra et smittevernsynspunkt?

— Generelt sett bør man være bevisst på de reglene som gjelder for arbeidsmiljø og dessuten vurdere ventilasjon og arbeidstetthet spesielt. Vi ser blant annet i handelsnæringen at ulike former for skjerming er innført, blant annet ved bruk av pleksiglass ved betalingskasser, så her må man på den enkelte arbeidsplass også gjøre sine egne vurderinger om hva som er formålstjenlig.

Godt smittevern blir fordel

Inneklimaekspert og seniorforsker Sverre Bjørn Holøs i Sintef Community er slettes ikke sikker på at endringene blir så store. Men pandemien har skapt et rom for dem som vil utnytte smittevern kommersielt.

— Det er klart at det vil ha en verdi å kunne tilby arbeidsplasser der arbeidstakerne føler seg trygge på at smittevernet er godt ivaretatt, særlig i fasen før koronaepidemien er under kontroll. De som ønsker å utforme kontorarbeidsplasser på en måte som gir et spesielt godt smittevern, kan få en fordel i konkurransen om leietakere eller ansatte, sier Holøs.

Sintef Community har ikke startet egne forskningsprosjekter på fenomenet ennå, men har erfaring fra mange prosjekter der man har undersøkt inneklima og ventilasjon.

— De mest nærliggende endringene som kan komme i nye og eksisterende bygg handler om avstand, berøringsflater og ventilasjon. Mange mennesker i små og dårlig ventilerte rom gir høy smitterisiko. Arbeidsplasser der man ikke klarer å overholde helsemyndighetenes anbefalte avstander eller ventilasjonsanbefalingene til Arbeidstilsynet, vil være lite attraktive når det er smitte i omløp, sier Holøs.

Ikke enekontor-trumf

Selv er han biolog og ekspert på inneklima. Han tror ikke kontorlandskapenes tid er forbi.

— Med den kunnskapen vi har er det slettes ikke sikkert at pandemien er det trumfkortet mange kontorlandskapsmotstandere har håpet på. I utgangspunktet vil man tenke seg at enkeltkontorer bidrar til å isolere smitte, dersom en smittespreder stiller på jobb. Men det er en sannhet med modifikasjoner, sier Holøs.

Han forklarer at om ventilasjonen er slik at det blåses luft inn i enkeltkontorene, mens avtrekket er plassert i et tilstøtende rom, kan smitten spres likevel.

— I tillegg er det vel ikke helt vanlig å oppholde seg bak en lukket kontordør hele dagen, sier inneklimaeksperten.

Berøringsfritt

Selv om Statsbygg nå har fått i oppdrag å vurdere utforming av kontorlandskaper i nye bygg i lys av smittevern, er Sintef-forskeren ikke sikker på at hverdagen på dette feltet blir totalt endret etter at smitten ikke lenger blir et problem.

— Vi snakket også i juli 2011 om at terroren i Oslo måtte utløse drastiske endringer på mange felt. Det har vel ikke skjedd akkurat slik vi så det for oss under rosetoget. Sånn kan det også bli når koronapandemien har lagt seg, sier Sverre Bjørn Holøs.

— Er det noen spesielle løsninger som kan bli aktuelle?

— Det er gjort en del forsøk med ulike teknologier og systemer. I stor grad handler smitten her om nærsonen til personer i tillegg til felles berøringsflater. Det kan tenkes bygg med mer personlig ventilasjon. Og et langt større innslag av berøringsfrie løsninger.

— Hva tenker du på da?

— I hverdagen er det svært mange felles berøringsflater i et kontormijø. Dørhåndtak, kortlesere, toaletter, skrivepultoverflater, printere og andre apparater er felles berøringsflater som teoretisk kan utgjøre en smitterisiko, sier Holøs.

Ikke i pose og sekk

Han forventer også at erfaringene under pandemien med hjemmekontor vil påvirke hvordan både nye og eksisterende kontorarealer blir utnyttet.

— Det er utvilsomt at hjemmekontor vil bli brukt i større grad. En effekt kan være at folk velger å bo i en større bolig lengre unna jobben der de har plass til et ordentlig hjemmekontor. Samtidig bruker de mindre tid på arbeidsreise, sier Holøs.

Han tror også det av den grunn blir press på arealene.

— Det er kanskje tøft å si. Men dersom medarbeidere er to-tre dager på hjemmekontor, vil det sitte langt inne at arbeidsgiver holder av et helt eget kontor til vedkommende, mener Holøs.

Powered by Labrador CMS