kontorlandskap

—Landskapstilhengerne har fått for sterk posisjon

De som planlegger kontorlandskap ser ut til å ha null respekt for ulike gruppers arbeidssituasjon. De har fått en for sterk rolle, mener førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU.

Førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU mener de som leverer kontorlandskapsløsninger har fått for stor plass når det gjelder kontorutforming.
Førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU mener de som leverer kontorlandskapsløsninger har fått for stor plass når det gjelder kontorutforming.
Publisert Oppdatert

Manglende forståelse for akademias jobbhverdag og overdreven tro på at kontorlandskap kan tilpasses alle. Det er noe av førstemanuensis Arve Hjelseth ved NTNU sin beskrivelse av selskapene som selger kontorlandskapsløsninger til offentlige og private kjøpere.

— Et av problemene er at disse selskapene har spesialisert seg på landskapsløsninger og promoterer disse. Det virker som de mener at landskap kan tilpasses til alle, noe som åpenbart ikke er tilfelle, sier Arve Hjelseth.

Null respekt

Han viser til Oddvar Skjæveland i selskapet Mellomrom Arkitekturpsykologi AS, som i en artikkel i Khrono mandag sa at enkeltkontorer kan være mer smittefarlige enn landskap, fordi enkeltkontorer kan gjøre folk sløve med tanke på å gå på jobb, selv om man snufser eller harker litt.

Mellomrom Arkitekturpsykologi AS er en av rådgiverne som brukes av statlig sektor i forbindelse med utforming av nye kontorarbeidsplasser.

— Jeg skjønner ikke helt den sterke rollen som en del av disse selskapene har fått i utarbeidelse av kontorløsninger. De ser ut til å ha null respekt for det særegne ved ulike gruppers arbeidssituasjon, sier Arve Hjelseth.

Blir fornærmet

Statsbygg skal skal første omgang å utarbeide en vurdering av planene for det nye regjeringskvartalet med tanke på smittevern og kontorløsninger. Analysen vil likevel få konsekvenser også for andre statlige nybygg.

— Jeg vet at mange er misfornøyde med kontorlandskap i regjeringskvartalet, men det er enda mindre populært i UH-sektoren. Jeg har snakket med minst hundre personer om dette her i Trondheim, og av dem vet jeg om én som ikke ser noe behov for enkeltmannskontor, sier Hjelseth.

Han oppfatter det som at kontorlandskaps-selgerne har liten forståelse for arbeidsmåten i akademia.

— For meg virker det som de nesten blir fornærmet over at vi ikke vil ha kontorlandskap. Saken er at vi jobber på en helt annen måte enn de ser ut til å tro. Vi skal konsentrere oss over lengre tid, vi har masse samtaler og veiledning som ikke kan tas i et landskap, sier Hjelseth.

3000 bøker

Han forstår ikke motstanden mot enkeltkontorer.

— Et enkeltkontor er det mest fleksible som fins. Her kan man jobbe for seg selv konsentrert eller drive veiledning, I tillegg får jeg plass til 3000 bøker, sier Arve Hjelseth.

— Men ideen om at fellesarealer og mingling gir ekstra verdi, er ikke det viktig?

— Det har verdi til en viss grad, men disse møtene foregår jo også om vi treffes ved kaffemaskinen. Problemet er at landskapene blir så store at de fortrenger muligheten til å ha enkeltkontorer, sier Arve Hjelseth.

Han har gjort en uformell undersøkelse på institutt for sosiologi og statsvitenskap med tanke på den Statsbyggs arealnorm på 23 kvm per ansatt.

— Inkludert fellesarealer, korridorer og slikt bruker vi 21,2 kvadratmeter per ansatt. Og her har alle enkeltkontorer. Med litt mindre kontorer vil det være mulig å ha enkeltkontorer og fellesareal innenfor denne normen, mener Hjelseth.

Ikke nødvendig å endre

— Hva tenker du om smittevern og konsekvenser for nye bygg?

— Det er åpenbart at smittevern er et argument mot kontorlandskap. Og det virker som arkitekturpsykolog Skjæveland overvurderer betydning av kontaktsmitte og undervurderer smitte gjennom luft, sier Hjelseth.

Han mener det er usikkert om smittevern bør endre radikalt på utforming av kontorbygg i fremtiden.

— Denne pandemien vil gå over, og det vil oppstå nye. Men å planlegge nye bygg for at de skal kunne brukes fullt gjennom en pandemi er kanskje ikke nødvendig, sier Arve Hjelseth.

Ikke faglig begrunnet

Universitetsbibliotekar Per S. Refseth ved Høgskolen Innlandet reagerte på det han opplever som synsing fra arkitekturpsykolog Skjæveland.

— I denne debatten virker det som argumentasjon for enekontorer i stor grad er faglig begrunnet, mens de som jobber for kontorlandskap først og fremst argumenterer ut fra økonomiske hensyn. Man bør lytte til hva de ansatte ønsker. Se på hva som skjedde ved Malmö Universitetet hvor man først gikk for åpne kontorlandskap og deretter måtte bygge om, sier Refseth.

— Hva tenker du om utforming av kontormiljøer i lys av smittevern fremover?

— Det bør overlates til de som har kunnskap om smittevern. Jeg betviler ikke at arkitekturpsykologen kan sitt fag, men begrunnelsen hans for at åpne kontorlandskap gir bedre smittevern er søkt. Jeg har jobbet i et kontorlandskap med 30 andre personer og jeg har vanskelig for å se for seg hvordan smittevernet blir bedre når alle skal inn og ut av denne samme døren flere ganger daglig, sier Refseth.

Svensk studie

I et debattinnlegg i Khrono skriver forskningsdirektør Stein Knardahl og forsker Morten Birkeland Nielsen i Statens Arbeidsmiljøinstitutt at eksisterende forskning om kontordesign og sykenærvær/sykefravær ikke gir støtte til Skjævelands hypotese.

«I en nylig publisert studie fra Sverige som inkludert 1237 arbeidstakere ble det ikke funnet forskjeller i grad av sykenærvær når man sammenlignet ansatte i cellekontor med ansatte i delte og åpne kontorløsninger. Studien viste altså at det ikke er mer sannsynlig at ansatte med cellekontor stiller på jobb når de er syke,» skriver de i innlegget. Hele teksten kan leses her.