Covid-19 og kontor

Skal forske på korona-smitte i kontorlandskap

Forskere ved Forsvarets Forskningsinstitutt finne ut hvor smittefarlig kontorlandskap og fellesarealer er.

Åpent kontorlandskap på OsloMet P46.
Åpent kontorlandskap på OsloMet P46.
Publisert

Det er forsker Espen Åkervik sammen med kolleger i Forvarets Forskningsinstituttet (FFI) som har sett på hvordan covid-19-viruset smitter gjennom luft. Nå vil de undersøke konkret hva dette har å si i kontorlandskap og på kritiske arbeidsplasser som sykehus og flyplasser.

—Da pandemien inntok Norge, var det mye snakk om hvordan viruset smittet, og mange var uenige. Begrepene luftsmitte og dråpesmitte ble presentert som to ytterpunkter med klare skiller. Vår erfaring fra tidligere forskning tilsa at det var en glidende overgang mellom disse ytterpunktene og at begge mekanismer kan være aktive samtidig, sier Åkervik til Dagens Medisin som først omtalte prosjektet.

Holder seg svevende lenge

Prosjektene skal danne grunnlag for hvordan smitteverntiltak best kan utformes. Forskerne fra FFI har undersøkt hvordan små dråper som spres når vi snakker, hoster, nyser eller ler. Forskerne fra FFI har undersøkt hvordan disse dråpene oppfører seg under ulike forhold for å få bedre innsikt i hvordan sykdommen smitter.

Espen Åkervik, forsker FFI
Espen Åkervik, forsker FFI

—Store dråper som blir sendt ut ved nysing vil naturligvis inneholde en større mengde virus, enn dråpene fra vanlig pust eller snakking. Men små dråper vil også bære med seg virus, og det vesentlige er å finne ut hvor lenge slike dråper kan holde seg svevende, sier Åkervik.

Forskerne oppdaget at smitte kan leve i luften lengre enn man har trodd.

– Vi oppdaget at større dråper enn det man tror, kan holde seg svevende og bli transportert med strømningene i lufta. Det kan gjelde dråper på opptil 50 mikrometer. Altså kan dråper fra pusten din holde seg svevende i et rom i flere timer, sier Åkervik.

Han mener derfor at det ikke blir helt riktig å skille skarpt mellom dråpesmitte og luftsmitte, men at det er en glidende overgang mellom disse.

Ser på kontorlandskap

— Vi er bare i startfasen. Det er behov for mer kunnskap. Hvor mye virus inneholder ulike dråper, hvor lenge kan de sveve i et rom og hvor mye skal til for smitte en annen person, sier Espen Åkervik.

FFI og flere samarbeidspartnere har nå søkt om støtte fra Forskningsrådet til to nye prosjekter for å forske videre på innendørs smittespredning.

– I den ene studien skal vi undersøke om virusspredning i kontorlandskap øker sykefraværet. Vi skal ta prøver, og se nærmere på kontordesign og ventilasjonsanlegg. På den måten skal vi måle og modellere muligheten for spredning av virus, forklarer Åkervik.

Tidligere har Kommunal- og moderniseringsdepartementet gitt Statsbygg i oppdrag å se på konsekvenser av smitteverntiltak i forbindelse med utformingen og kontorløsninger i det nye regjeringskvartalet. Nå skal Åkervik og FFI-kollegene se mer spesifikt på møtelokaler og kontorlandskap.

– Vi ønsker for eksempel å finne ut hva som skjer når mange folk sitter samlet i et møterom. Den store faktoren vil jo da være ventilasjonsanlegget og hvor godt det fungerer, sier Åkervik.

I den andre studien vil forskerne ta for seg arbeidsplasser av kritisk betydning.

– Vi skal undersøke forekomsten av covid-19-viruset på blant annet sykehus og vannrenseanlegg, ved å måle hvor mye koronavirus som finnes i luften.

Instituttet er godt i gang med å se på hvor mye koronavirus som finnes i luften og overflater på sykehus. I tillegg undersøker de T-banestasjoner og en flyplass i Norge.

– Kunnskap om dette vil ha stor betydning for hvordan vi utvikler smitteverntiltak videre. I vårt fagmiljø merker vi en enorm aktivitet internasjonalt nå. Forskere jobber sammen. Som i vår studie, der biologer og fluidmekanikere samarbeider på tvers av fagfelt. Den innsatsen som legges ned nå vil gjøre oss bedre rustet til å håndtere fremtidige pandemier, sier Åkervik til Dagens Medisin.