Mener enekontor kan gi mer smitte enn kontorlandskap

For kontorlandskaps-motstandere har covid-19-pandemien gitt nytt håp med tanke på at smittevernhensyn skulle bli landskapenes endelikt. Det kan være å ta seieren på forskudd.

— Vi har jobbet mye med helseatferd i kontorsammenheng. Jeg vil si at det er en overraskende mangel på disiplin når det kommer til smittevern. Vi tror også at med enkeltkontorer kan man bli mer slepphendt i forhold til å komme på jobb, selv om en har sykdomssymptomer. Da vil slike løsninger gi større tap enn vinning, sier faglig leder og gründer, Oddvar Skjæveland, i Mellomrom Arkitekturpsykologi AS.

Både gjennom forskningsmidler og et utstrakt samarbeid med de største virksomhetene i statlig sektor, er fagmiljøet hans en av dem som leverer premisser med tanke på utformingen av kontorbygg og arbeidsplasser.

— Men er det ikke ulogisk at ikke enkeltkontorer vil gi et bedre smittevern?

— Vi har gjennomgått studier av smitteveier i kontorlokaler. Smitten går på alle mulige overflater. Og har man smittede personer på arbeidsplassen er det få timer før smitten sprer seg. Dermed vil enkeltkontorer kunne virke mot sin hensikt dersom det fører til at folk blir udisiplinerte og går på jobb selv om de snufser litt, sier Oddvar Skjæveland.

Ingen planlegger enkeltkontor

Nylig gikk forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind ut i Khrono og hevdet at hun har liten tro på at Statsbygg vil endre praksis med hensyn kontorlandskap som løsning, trass i pandemi og smittvernhensyn.

Arkitekturpsykologene er engasjert i flere nybygg der smittevern er kommet på agendaen, som følge av koronapandemien.

— Det finnes lite data på denne typen problemstillinger ennå. Vi jobber med utforming av tusenvis av kontorarbeidsplasser. Men det er ingen av prosjektene som har gått bort fra kontorlandskap og valgt enkeltkontorer som løsning for smittevern, sier Skjæveland. Vi kan ikke se bort fra at det skjer fremover, men foreløpig ser vi på en del andre tiltak i de fysiske løsningene.

Han peker på at planleggerne av nye bygg vil lene seg på de etablerte reglene om smittevern som i hovedsak handler om avstand og håndhygiene.

Mer areal

— Jeg tror møterom og fellesarealer blir romsligere i fremtiden. Det handler om å sikre mer avstand. Dette vil nok endre hvordan statlig sektor tenker. Her har det vært sterk fokus på å få ned arealbruken de siste årene, ikke minst av ressurs- og klimahensyn. Men denne trenden tror jeg vil brytes nå, sier arkitekturpsykologen.

— Så kontorlandskapsmotstanderne får ingen drahjelp av pandemien og smitteverntiltak?

les også

Skal forske på korona-smitte i kontorlandskap

— Vi har data med tusenvis av observasjoner av hvor folk er. I gjennomsnitt i norsk arbeidsliv er en tredjepart av kontorplassene i bruk til enhver tid. Dette er et snapshot. Det kan være ulike mønstre i forhold til tid på dagen. Men stort sett står to tredjedeler av stolene tomme. Og det er jo nokså unødvendig, og ved nærmere analyse vil de fleste se mulighetene for å bruke disse arealene til andre nyttige arealer, sier Skjæveland.

Aldri enekontor igjen

Arkitekturpsykologens selskap har vært engasjerte i nyåpnede Alrek helseklynge i Bergen. Der var professor Guri Rørtveit, leder ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen, leder for brukergruppen.

— Det er mulig det provoserer noen, men jeg har valgt å sitte i kontorlandskap og vil aldri ha enekontor igjen, sier professoren.

— Men mange av dine kolleger snakker om at de har konsentrasjonsjobber og av den grunn ikke kan sitte i landskap?

— Jeg vil si at vi konsentrerer oss på ulike måter gjennom dagen. En god del arbeid kan tas innimellom og gjøres uten at man er dypt konsentrert. Selv er jeg en som kan konsentrere meg om svært mye selv i landskap, men har også lett for å la meg forstyrre. Da kan jeg sette meg i et stillerom. Der er avtalen at vi absolutt ikke skal forstyrres, sier Guri Rørtveit.

Halvparten valgte enekontor

Hun forklarer at Alrek helseklynge delte mellom de ulike gruppene som skulle inn i bygget. Administrasjonen sitter i landskap, de vitenskapelige ansatte i 50 prosent stilling eller mer fikk velge hvordan de ville sitte. Det ble laget tilbud om enkeltkontor eller landskap med fire eller åtte arbeidsplasser.

— Om lag halvparten av de som fikk velge fritt ved vårt institutt, valgte enkeltkontor. Selv sitter jeg i et firemanns landskap, forteller Rørtveit.

Et premiss fra brukergruppenes side var at de skulle være delaktige i utforming ar arealene.

— Det har resultert i at vi har spart plass på kontorarealer, og heller fått det romsligere i fellessoner, stillerom og til og med et bibliotekareal, sier Guri Rørtveit.

Det er etablert ulike «regler » for sonene.

— I administrasjonens landskap har de laget rom for smådiskusjoner underveis og korte telefonsamtaler. Mens i landskapene for vitenskapelige ansatte er hovedregelen at det skal være temmelig stille, sier professoren.

Blir motløs

— Hva tenker du om de som ikke vil ha andre løsninger enn enekontor for alle vitenskapelig ansatte?

— Jeg blir litt motløs av å høre den typen synspunkter. Premisset ved utforming bør være at folk kan velge ut fra ulike ønsker og behov, og at arbeidsplassene skal være likeverdige. Vi har for eksempel lagt vekt på at kontorlandskapene skal være i de delene av bygget som har mest lys, men også borte fra støy og der det tråkker mange forbi. Da er det helt mulig å få til gode løsninger. Mange tradisjonelle kontorlandskap har alle de dårlige premissene med mørke rom og mye støy, og da er det ikke rart at folk ikke vil sitte i landskap, sier professoren.

Smittevern ikke problem

Rørtveit er selv lege, og kjenner godt til arbeidet med smittevern. Hun mener smittehensyn uten problemer kan ivaretas i et kontorlandskap.

— Vi har to meters avstand mellom arbeidsplassene i tillegg til at det er støyskjermer i mellom. Jeg anser ikke smittevern som noe problem så lenge kollegene også holder seg til andre smittevernregler, sier Guri Rørtveit.

En måned etter innflytting har Rørtveit lite hun ville gjort annerledes, selv om koronapandemien er kommet som et nytt moment.

— Gode håndvasker med såpe og tørkepapir i korridorene ser jeg ville vært en fordel. Vi vet at sprit ikke er like effektivt som en god håndvask. Det ville vært øverst på ønskelisten om vi planla på nytt, sier professor Guri Rørtveit.

Endringslogg: Tittelen på saken er endret 07.09 kl. 20.57 til at Oddvar Skjæveland mener at enekontor kan gi mer smitte enn landskap.