Sammen om framtidsrettede løsninger

Lars Egeland, direktør ved OsloMets universitetsbibliotek, ser det som et felles mål at åndsverk brukes og at forfattere settes i stand til å produsere nye verk. Da er vi helt enige. Det å sikre dette kulturelle kretsløpet er den bærende ideen bak Kopinors virksomhet, og det ligger ikke noe bakstreversk eller reaksjonært i det.

I stedet for å karakterisere hverandre bør vi derfor heller finne fram til de gode løsningene. Jeg kan glede Egeland med at Universitets- og høgskolerådet og Kopinor sammen arbeider for å komme fram til et felles faktagrunnlag foran de nye avtaleforhandlingene som er planlagt neste år.

Verken vi eller universitets- og høgskolesektoren kan imidlertid se bort fra opphavsretten. Et hovedpoeng i min opprinnelige artikkel var å stille spørsmål ved hvor inngripende en lisens må være for å tilfredsstille kravene til åpen tilgang for alle, altså om en forfatter virkelig behøver å gi fra seg alle de rettighetene som Plan S legger opp til.

Når et verk er lagt ut med en fri lisens, kan vi ikke annet enn å respektere forfatterens valg, noe som medfører at Kopinor ikke kan kreve vederlag for bruken av slike verk. Samtidig kan vi ikke avtale oss bort fra de rettighetene som er knyttet til de øvrige verkene. Det kopierte materialet omfatter både norske og utenlandske verk, med rettigheter knyttet til både forlag, forfattere og andre opphavere.

Telling og måling vil nok derfor fortsatt måtte spille en viktig rolle, men dette gjør vi sammen med sektoren. Vi har felles interesse av de framtidsrettede løsningene som også Egeland etterlyser.

Les også:

Åpen tilgang, men med rettighetene på plass