NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen. Foto: Ketil Blom Haugstulen
NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Noen milliarder gode grunner for millionen

Meninger. Medlemskap. Sannheten er at pengene som har gått til Norsk studentorganisasjon de siste årene har gitt mye. Det er en investering som har gitt en eventyrlig avkastning, skriver NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen.

Publisert   Sist oppdatert

I Khrono 25. mars spør Daniel Masvik fra UiT og Jonas Økland fra BI hva de får igjen for medlemskontingenten i Norsk Studentorganisasjon (NSO). Det skal landsmøtet i NSO snart diskutere.

Sannheten er at pengene som har gått til NSO de siste årene har gitt mye. Det er en investering som har gitt en eventyrlig avkastning.
Håkon Randgaard Mikalsen
Leder, NSO

Jeg ønsker at alle medlemmer skal melde sine ønsker for organisasjonen på landsmøtet. Det er viktig, for nå skal vi avgjøre retningen videre for studentbevegelsen. I år skal prinsipprogrammet revideres, vi skal behandle to store politiske plattformer, i tillegg til handlingsplan, budsjett og mer til. Det skal ikke skje uten debatt.

I denne perioden har vi tre pågående prosjekter som jeg tror vil være særdeles viktige for medlemslagene i NSO. Vi har en arbeidsgruppe som ser på styring og medvirkning i organisasjonen, vi har en gjennomgang av politikken for private institusjoner, og vi gjennomfører en medlemslagsundersøkelse som skal danne grunnlaget for årets tilstandsrapport for studentdemokratiene i Norge.

Resultatene fra forrige tilstandsrapport tror jeg flere av våre medlemslag merket umiddelbart, da flere rektorer gikk ut og ville ta studenttillitsvalgte inn i sine ledergrupper. Rapporten danner også grunnlaget for en nødvendig diskusjon om finansiering og tilrettelegging for studentdemokrati på utdanningsinstitusjonene.

Det vil alltid være ulike oppfatninger om retningsvalg i NSO. Landsmøtet skal representere over 240.000 studenter, og retningsvalg skal ikke skje med akklamasjon. Det er alltid slik at organisasjonen skal tilstrebe en best mulig bruk av studentenes penger, og vi må ha både lav terskel og god takhøyde for å få den meningsbrytningen vi ønsker før landsmøtet tar avgjørelsen.

For hva medlemmer og studenter skal få til for pengene som går til NSO er det i hovedsak opp til landsmøtet å avgjøre, i fellesskap. Det gir sentralstyret, arbeidsutvalget og sekretariatet retningen organisasjonen skal bevege seg i det kommende året. Her mener jeg at organisasjonen har tatt gode retningsvalg over flere år. Sannheten er at pengene som har gått til NSO de siste årene har gitt mye. Det er en investering som har gitt en eventyrlig avkastning.

For bare åtte år siden, riktignok en evighet i studentpolitikken, var kampsaken til NSO 1000 studentboliger i året. På det tidspunktet fikk man 600 årlig, så målet virket hårete stort. Sett i lys av de senere års statsbudsjetter virker det nesten som en vits at man skulle be om så lite. Bare denne politiske seieren har gitt nærmere 12.000 ekstra studentboliger de siste årene, til en verdi av småfrekke 4.000.000.000. En god slump med penger altså. Som et resultat av studenter som har jobbet over tid i demokratiske strukturer for å finne løsninger på sine problemer og fått utløp for sitt engasjement.

Men det er ikke bare studentboliger og 11 måneder studiestøtte medlemslagene får igjen for kontingenten sin. Av andre seire de siste årene kan man nevne kvalitetsmelding, nasjonal konkurransearena for utdanning, meritteringssystem for gode undervisere, studentombud, økt studentrepresentasjon, sensorveiledning, faglig mentorordning, open access, students at risk, krav om vektleggelse av undervisningsfaglig kompetanse i ansettelsesprosesser, og nå jobbes det for eksempel med to stortingsmeldinger som NSO har ønsket seg om forholdsvis studentmobilitet og samarbeid med arbeidslivet. Alt fra små til store seire som gir bedre studenthverdag og utdanning - på oppdrag fra NSO sine medlemslag som utgjør landsmøtet.

Den vanskeligste oppgaven for studentbevegelsen er derimot å komme i mål, og godt er det, for i mål skal vi aldri komme. Det er som med demokratiet, et evig prosjekt hvor vi finner løsninger i fellesskap. Og her, spesielt i møte med Masvik og Økland sine innlegg kan det passe seg å sitere den stadig aktuelle Stein Rokkan:

«ikke alle kan delta, ikke alle vil delta: det må ikke være en plikt til å delta, men en rettighet. I et pluralistisk samfunn må det også være tillatt å trekke seg ut, og forsvare seg mot all mobilisering».

Slik er det også i NSO. Vi vil ha alle med, og alt vi kan love er at din stemme teller like mye som alle andres på veien mot felles løsninger for landets studenter. Vi lover blod svette og tårer, og at uansett hvor mange seire vi får så skal vi flytte målstreken videre. Studentene skal og må alltid drømme om mer.

Jeg håper at BI, UiT og alle medlemmer i NSO er med og flytter målstreken ytterligere. La oss starte på landsmøtet.

Siste fra Khronos forside: