Når vi midt oppi en slik vanskelig prioritering skal sende over 1 million kroner av studentenes penger ned til NSO i Oslo, som den største selvfølge, er vi nødt å ta en kritisk vurdering av om dette er den beste bruken av midlene våre, skriver Daniel Hansen Masvik, UiT. Foto: Eva Tønnessen
Når vi midt oppi en slik vanskelig prioritering skal sende over 1 million kroner av studentenes penger ned til NSO i Oslo, som den største selvfølge, er vi nødt å ta en kritisk vurdering av om dette er den beste bruken av midlene våre, skriver Daniel Hansen Masvik, UiT. Foto: Eva Tønnessen

Er medlemskap i NSO verdt en million i året?

NSO-medlemskap. Hvis det ikke skjer endringer i NSO mener jeg Studentparlamentet ved UiT bør finne en annen vei, skriver medlem av Moderat liste ved UiT, Daniel Hansen Masvik.

Publisert

Jeg vil innledningsvis presisere at jeg skriver dette innlegget på vegne av Moderat liste, og ikke som leder av Studentparlamentet UiT, som ikke har tatt stilling til dette spørsmålet.

Som en hver stor utdanningsinstitusjon er selvfølgelig UiT Norges arktiske universitet medlem av Norsk studentorganisasjon (NSO). Den siste tiden har vi imidlertid oftere og oftere stilt oss spørsmålet: Er studentene ved UiT best tjent med at vi fortsetter å bruke rett over en million i året av våre studenters semesteravgiftsmidler på en medlemskontingent i NSO?

Det UiT rent praktisk har fått fra igjen av medlemskapet vårt i NSO lokalt, er et kurs i starten av perioden og en demonstrasjon studentdemokratiet her aldri stilte seg bak.
Daniel Hansen Masvik
Moderat liste, UiT

Studentparlamentet ved UiT vedtok denne perioden å øke semesteravgiften med 70 kroner for å få på plass enda en studentrådgivnings-stilling, for å finansiere opprettelsen av «studentliv-prosjektet» samt å øke potten som Studentparlamentet kan fordele, med 1 050 000 kroner hvert eneste år.

Dette er en sårt trengt økning for å kunne unngå at et stadig voksende Tromsøstudentenes idrettslag (TSI) må operere med så høye egenandeler for deres idrettstilbud at mange studenter blir tvunget til å velge det bort.

Det er også en sårt trengt økning for å kunne fortsette å tilby et studenthus i stadig utvikling. Økningen i semesteravgiften betyr at jeg som studentleder kan fortsette å fortelle studentene ved UiT at hvis de starter opp en studentorganisasjon, så kan Studentparlamentet bidra med oppstartsmidler.

Vi bader ikke akkurat i penger ved UiT. Det er det nok svært få studentdemokratier som gjør, og det betyr at vi må gjøre ganske tøffe prioriteringer. I år betydde det at studentavisen Midnattssolposten opplevde et økonomisk kutt på 200 000 kroner, sammenlignet med forrige fordeling.

Dette er ikke en prioritering Studentparlamentet var glade for å måtte gjøre, men det var helt nødvendig, basert på de økonomiske forutsetningene som lå til grunn for fordelingen. Dette er altså grunnene til at vi har økt semesteravgiften.

Når vi midt oppi en slik vanskelig prioritering skal sende over 1 million kroner av studentenes penger ned til NSO i Oslo, som den største selvfølge, er vi nødt å ta en kritisk vurdering av om dette er den beste bruken av midlene våre. For ofte er det utrolig vanskelig å overbevise seg selv om at disse pengene ikke kunne blitt bedre anvendt på å bedre studenthusene, på idrettslagene eller alle de nye friske initiativene som oppstår i Tromsø, Alta, Harstad, Narvik og andre mindre studiesteder.

Jeg mistenker at NSOs ledelse ofte tar for lett på denne problemstillingen. Inn mot valget av ny ledelse blir det alltid veldig viktig å understreke hvor essensielle medlemslagene er, og hvordan disse skal følges opp, men når landsmøtet er over og ny ledelse er valgt, er det tilbake til hverdagen.

NSO har en viktig oppgave framover med å vise medlemslagene sine at de faktisk får noe igjen for dette medlemskapet. Politikken som føres nå skjer på et så overordnet nivå at det er vanskelig å si at NSO jobber spesifikt for medlemslagene, og ikke alle utdanningsinstitusjonene, medlem eller ei.

Jeg og min nestleder, Martine Tennholm, skrev nylig et innlegg i Khrono hvor vi formidlet at NSO har vært fraværende ved UiT. Vi ble rettmessig kritisert for å ikke være tydelige nok om hva dette innebærer.

Det UiT rent praktisk har fått fra igjen av medlemskapet vårt i NSO lokalt, er et kurs i starten av perioden og en demonstrasjon studentdemokratiet her aldri stilte seg bak.

Å ha dette som utgangspunkt når semesteravgiftsmidlene spres tynt utover studentorganisasjonene, samtidig som det forsvinner en million kroner til andre enden av landet, er ikke alltid lett. NSO har en lang vei å gå. Hvis det ikke skjer endringer mener jeg Studentparlamentet ved UiT bør finne en annen vei.

Siste fra Khronos forside: