Tidligere NSO-leder, Mats Johansen Beldo. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Tidligere NSO-leder, Mats Johansen Beldo. Foto: Ketil Blom Haugstulen

NSOs mandat er nasjonalt, ikke lokalt

Meninger. Medlemskap. Dersom man ønsker mer aktivitet fra Norsk studentorganisasjon, er det også slik at man selv må legge til rette for den. Det er de lokale studentdemokratiene som har ansvar lokalt, skriver tidligere NSO-leder, Mats Johansen Beldo.

Publisert   Sist oppdatert

Er medlemskapet i Norsk studentorganisasjon (NSO) verdt det, spør Moderat liste ved UiT Norges arktiske universitet.

Ja, sier tidligere Norsk studentorganisasjonsleder fra UiTs Moderat liste.

Det har kanskje vært mørketid for lenge i nord, og det er på tide at noen ser lyset.
Mats Johansen Beldo
Tidligere leder, NSO

Landsmøtet nærmer seg og den enkleste måten å komme på trykk for tiden ekritisere medlemsavgiften til NSO. Hvor mye «bang for the bucks» innkasserer studentdemokratiene ved å være en del av den nasjonale studentbevegelsen?

Det korte svaret er: Mye.

Det lengre svaret kommer under.

Som leder burde jeg kanskje selv sett behovet for en ny runde med debatt om driftstilskuddet. Men jeg mener helt bevisst at vi kontinuerlig evaluerte hvordan vi jobbet, hva vi burde prioritert og hva våre kostnader knyttet til det var. Senest under fjorårets landsmøte ble det gitt protokolltilførsler hvor signatarene ba arbeidsutvalget og sentralstyret om å ta stilling til at driftstilskuddet justeres og fremme dette som sak til landsmøtet i 2019. Slik jeg ser det er enhver organisasjon tjent med å ta kritikken på alvor og tiden for å ta debatten i landsmøtetalen er kanskje kommet, som noen sier, bedre sent enn aldri.

Det man ofte glemmer i politisk påvirkningsarbeid er at man ikke kan forvente de store seirene hvert eneste år. Politisk gjennomslag kommer sjelden av ett godt innlegg, ett leserinnlegg, ett møte med en politiker, eller ett innlegg i en høring. Når et statsbudsjett er kommet så langt at det er til behandling i Stortinget er det få muligheter til å få flyttet på de store pengene. Derfor jobbet vi systematisk, langsiktig og hele året for å få gjennomslag for studentkravet. Vårt utgangspunkt er å nå NSOs politiske mål ved å kunne sakene godt, kjenne prosessene som må til for å få vedtatt det vi ønsker, og ha tydelig krav og prioriteringer. Det høres kanskje kjedelig ut, men det er min opplevelse at det virker.

For å nå de politiske målene har vi ofte politikere som målgruppe når vi kommuniserer eksternt. Kanskje går det på bekostning av å nå ut til den enkelte student? Kanskje bør NSO i større grad henvende seg direkte til studentene?

Samtidig er det viktig for oss å respektere det som er våre medlemmers domene og ansvarsområde. Det er de lokale studentdemokratiene som har ansvar lokalt, vårt mandat var - og er - primært nasjonalt.

Endog er det også slik at medlemslagene selv har et ansvar for aktiviteten de får fra NSOs side. Av erfaring som medlem av sentralstyret, og leder av arbeidsutvalget, har jeg merket meg at det er de samme medlemslagene som er «gode på» å aktivt søke NSO om tilskudd til studentrettede aktiviteter. Dersom man ønsker mer aktivitet, er det også slik at man selv må legge til rette for den.

Studentparlamentet med Moderat liste i spissen må for all del gjerne melde seg ut, men hva ville de fått igjen for det? Det er spørsmålet som egentlig burde stilles. Jeg, som tidligere Moderat liste-medlem, er lei av å se Studentparlamentet ved UiT male bildet av seg selv som en glemt landsdel i nord.

Det er tross alt vi fra Nord-Norge som har best forutsetninger for å vite at felleskap, med samarbeid fra alle parter, er det eneste som fungerer. Det har kanskje vært mørketid for lenge i nord, og det er på tide at noen ser lyset.