NTNU

Flere kritiske merknader til tilsettingsprosess ved NTNU

Et advokatfirma har vurdert prosess rundt tilsetting av instituttleder ved NTNU. De har flere kritiske merknader.

HR- og HMS-sjef på NTNU, Arne Kr. Hestnes.
Publisert Oppdatert

11. mars ansatte fakultetsstyret ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU ny instituttleder på Institutt for kybernetikk.

Sittende leder ved instituttet, Morten Breivik, hadde da allerede klaget på innstillingen fra innstillingsutvalget.

Fakta

Institutt for teknisk kybernetikk

  • 11. mars 2021 ansetter fakultetsstyret ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU ny instituttleder på Institutt for kybernetikk.
  • Sittende leder Morten Breivik, søkte en tredje periode, men det fikk han til manges store overraskelse ikke. Tilbudet ble gitt til Berit Floor Lund, som tidligere har jobbet ved instituttet og som nå jobber ved Kongsberg maritime.
  • Breivik selv reagerte kraftig på saken, og har nå engasjert advokat i sakens anledning.
  • NTNU selv har hyret inn advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig for å vurdere prosessen.
  • 17 ansatte har reagert kraftig og skrevet åpent brev til ledelsen ved NTNU.
  • Lund trakk seg fra stillingen 14. mai.
  • Advokatfirmaets rapport ble levert NTNU i forrige uke, og den er nå oversendt media.

Det går fram av en rapport fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig at fakultetsstyret valgte å behandle saken, på tross av at HR-sjef ved NTNU, Arne Hestnes, mente innstillingen var for dårlig og anbefalte utsettelse. Samtidig går det også fram at fakultetsstyret ikke var informert om Breiviks klage og at et av hans punkter handler om dekanens habilitet.

— Jeg konstaterer at NTNUs advokater har kommet til at prosessen med ansettelse av instituttleder ved ITK har vært uryddig og i grenseland for hva som er lovlig, sier Breivik i en første kommentar etter at rapporten.

— Vi har nå fått en svært grundig rapport på bordet. Vi har ventet lenge på konklusjonen og synes det er veldig beklagelig at Berit Floor Lund i mellomtiden har bedt om å bli løst fra stillingen, sier HR- og HMS-sjef Arne Kr. Hestnes ved NTNU, i en pressemelding fra NTNU.

Tvil på to av tre punkter i konklusjonen

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig oppsummerer sin rapport i tre hovedpunkter. På to av tre punkter understreker de at de er i tvil om konklusjonen.

Det ene punktet handler om vurderingen av habiliteten til dekan Ingrid Schjølberg. I rapporten heter det likevel om Schjølbergs håndtering «...må betegnes som både uskjønnsomt og ubetenksomt». I tillegg skriver firmaet: «Vår vurdering har budt på tvil.»

I konklusjonen der de sier at Schjølberg var habil skriver de også at: «Det understrekes likevel at denne vurderingen har bydd på tvil, og at det følgelig er en viss usikkerhet forbundet med konklusjonen.»

I punkt to understreker advokatfirmaet at det ikke er grunnlag for å konstatere brudd på de objektive kriteriene i kvalifikasjonsprinsippet.

Her har firmaet vurdert hvorvidt begge kandidater var kvalifisert til stillingen, og det er det ingen som har bestridt.

17 ansatte skriver blant annet i sitt åpne brev om saken: «Vi understreker at hensikten med dette brevet ikke er å uttrykke bekymring over personen som er utpekt som ny instituttleder. Det er i stedet en reaksjon på selve utvelgelsesprosessen.»

Breiviks klage og reaksjonene fra de ansatte har handlet om det har skjedd en forbigåelse og dermed et brudd på kvalifikasjonsprinsippet slik det skal håndteres ved offentlige tilsettinger, og dette svarer ikke rapporten på.

Vi er skuffet over at NTNUs øverste ledelse aksepterer at ansettelsesprosesser gjennomføres i de ytterste juridiske gråsoner. Listen burde legges vesentlig høyere

Rune Sætre, leder for Tekna / Akademikerne ved NTNU

I tredje og siste punkt heter det at det ikke er grunnlag for å konstatere brudd på forvaltningens utredningsplikt jf forvaltningslovens paragraf 17 , eller kontradiksjonsplikten.

Likevel skriver firmaet avslutningsvis: «Det understrekes imidlertid at vi har vært i tvil om vurderingen også på dette punkt.»

Se også: Les rapporten fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig her

Breivik: Ingen friskmelding

Breivik selv trekker fram at det var tre forhold han klaget på: Dekanens habilitet, brudd på kvalifikasjonsprinsippet og saksbehandlingsfeil.

— At Simonsen Vogt Wiig under tvil har kommet til at dekanen ikke var inhabil og under tvil har kommet til at saksbehandlingen ikke har vært ulovlig er ingen «friskmelding» av prosessen. Tvert imot. Det viser at jeg hadde god grunn til å klage, skriver Breivik i en epost til Khrono.

Han poengterer at det er overraskende at NTNU nå hevder at advokatfirmaet har konkludert med at det ikke var feil å ansette Berit Floor Lund.

— Det har Simonsen Vogt Wiig ikke gjort. NTNU har derimot avgrenset mandatet på en måte som forhindrer advokatfirmaet fra å vurdere dette. Jeg er skuffet over at Simonsen Vogt Wiig har levert en rapport som ikke besvarer viktige spørsmål i min klage og som bare overfladisk behandler det jeg har ment er alvorlige saksbehandlingsfeil og brudd på kvalifikasjonsprinsippet, skriver Breivik som avslutter:

— Jeg er uenig i rapportens konklusjoner, men avventer NTNUs konklusjon og endelige avgjørelse i tilsettingssaken. Jeg står ved min søknad og er motivert for å lede instituttet videre i fire nye år.

NTNU: Ikke feil å ansette Berit Floor Lund

NTNU på sin side trekker fram at advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig har konkludert med at Berit Floor Lund oppfylte alle kvalifikasjonskrav til stillingen som instituttleder for Institutt ved teknisk kybernetikk.

De trekker også fram at advokatfirmaet konkluderer med at dekan Ingrid Schjølberg ikke var inhabil i ansettelsesprosessen.

NTNU på sin side trekker fram at Breivik i sin klage har pekt på at spørsmålet om plassering av dekan Ingrid Schjølbergs professorat, skal ha gjort henne inhabil i ansettelsessaken. Simonsen Vogt Wiig, konkluderer med at dette ikke er tilfelle.

Samme vurdering gjorde NTNUs egne jurister i forkant av ansettelsesvedtaket. Simonsen Vogt Wiig finner det dokumentert at dette er to saker som ikke kan ses i sammenheng og dermed ikke gir grunnlag for inhabilitet. I rapporten understrekes det imidlertid at det følger en viss usikkerhet med denne konklusjonen.

Anbefaler tydeligere retningslinjer

I rapporten sin anbefaler advokatfirmaet at NTNU lager tydeligere retningslinjer for tilsettinger i åremålsstillinger.

Hestnes var den som bestilte rapporten, etter klager fra sittende instituttleder Morten Breivik. Klagene gjaldt både kvalifikasjoner, habilitet, saksbehandling og innsyn.

— Nå har saksbehandlingen blitt grundig gjennomgått og mange involverte er intervjuet av det eksterne advokatfirmaet. Det er bra at vi har fått en upartisk evaluering av det som har skjedd, selv om vi gjerne skulle ha unngått en slik krevende, ekstra runde i saken, sier Hestnes, i en pressemelding.

— Vi ser av rapporten at du (Hestnes red. anm) mener at saken egentlig burde vært utsatt i mars, og at innstillingen ikke var godt nok utarbeidet. Har du noen kommentarer til dette?

— Det ligger ingen dramatikk i dette. Jeg gir råd i mange tilsettingssaker og det er ikke uvanlig at innstillinger bearbeides og bygges ut i flere runder, svarer Hestnes i en epost til Khrono.

— Og så ser vi at fakultetsstyret ikke var informert om at Breivik hadde klaget, og at et av poengene hans handlet om habilitet. Hva tenker du/dere om det nå i etterkant?

— Jeg tenker at dette ikke hadde avgjørende innflytelse på fakultetsstyrets beslutning. Som det påpekes i rapporten fra Simonsen Vogt og Wiig så har ikke tilsettingssaken og saken om plasseringen av Ingrid Schjølbergs professorat noen sammenheng, svarer Hestnes.

Tekna: — Vi er skuffet

Tekna skriver i en e-post til Khrono at de noterer at den eksterne juridiske rapport bestilt av NTNU peker på at habilitet og saksbehandling ut fra juridiske vurderinger er helt i grenseland i forhold hva som er akseptabelt.

— Vi er skuffet over at NTNUs øverste ledelse aksepterer at ansettelsesprosesser gjennomføres i de ytterste juridiske gråsoner. Listen burde legges vesentlig høyere, ikke minst dersom en vektlegger ekstern og intern tillit til det arbeid NTNU utfører, poengterer Rune Sætre, leder for Tekna / Akademikerne ved NTNU.

— Vi noterer videre at det i denne tilsettingen er slik at innstillingsdokumentet ble omskrevet uten at innstillingsutvalget var informert. Årsaken til denne bearbeidingen var Teknas henvendelsen til NTNUs ledelse på vegne av vårt medlem. Som fagforening finner vi dette grunnleggende uakseptabelt. Når Tekna tar kontakt med ledelsen i personalsaker kan det ikke resultere i endring av saksfremlegg i disfavør av vårt medlem. Hvordan vi i fremtiden skal arbeide med slike saker blir nå et tema i våre styrende organer, understreker Sætre.

Ikke avklart videre framdrift i saken

Det er foreløpig ikke avklart hva som vil skje videre med tilsettingen av instituttleder ved Institutt for teknisk kybernetikk. Spørsmålet kommer opp til behandling i styret ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk torsdag 3.juni.

Leder av fakultetsstyret, Arne Quist-Christensen skriver i en e-post til Khrono at han mener de nå har fått en svært grundig rapport på bordet.

— Vi har ventet lenge på konklusjonen og synes det er veldig beklagelig at Berit Floor Lund i mellomtiden har bedt om å bli løst fra stillingen. Nå har saksbehandlingen blitt grundig gjennomgått og mange involverte er intervjuet av det eksterne advokatfirmaet. Det er bra at vi har fått en upartisk evaluering av det som har skjedd, selv om vi gjerne skulle ha unngått en slik krevende, ekstra runde i saken, understreker Quist-Christensen.

Ansette Breivik?

— Vi ser at du uttaler til Universitetsavisa at din innstilling er at dere restarter prosessen. Hvorfor blir ikke Morten Breivik nå tilbudt stillingen? Advokatfirmaets rapport går jo i hovedsak god for saksbehandlingen? Breivik ble innstilt som nummer to?

— Jeg vil ikke forskuttere hva fakultetsstyret vil bestemme på torsdag, men den opprinnelige tilsettingsprosessen ble avsluttet da Berit Floor Lund takket ja til stillingen. Dette skjedde allerede i mars. Tre måneder senere står vi overfor en ny situasjon i og med at Lund har valgt å fratre stillingen som hun fikk den gangen, skriver Quist-Christensen i en e-post til Khrono.

HR- og HMS-sjef ved NTNU, Arne Kr. Hestnes svarer omtrent det samme på samme spørsmål:

— Den opprinnelige tilsettingsprosessen ble avsluttet da Berit Floor Lund takket ja til stillingen. Dette skjedde allerede i mars. Tre måneder senere står vi overfor en ny situasjon i og med at Lund har valgt å fratre stillingen som hun fikk den gangen. Det er rimelig at fakultetsstyret vurderer situasjonen før man tar en beslutning om hva man gjør videre, svarer Hestnes.

Powered by Labrador CMS