Kvinner og merittering – mer av alt for å bli professor?

Regjeringen har i gang et utvalg for å se på hvilke kompetansekrav som skal ligge til grunn for opprykk til professor. Kunnskapsministeren melder at regjeringen vil styrke kravet til undervisningskompetanse ved opprykk.  Og Curt Rice leder i Komite for kjønnsbalanse og mangfold, mener at et sterkere undervisningskrav vil gjøre det enklere for kvinner å bli professor.

Det er mange grunner til at kvinner bruker lengre tid på merittering enn menn, og en av dem er som Rice helt riktig anfører, at kvinner blir bedt om å gjøre mer av det ikke-meritterende arbeidet enn menn, som for eksempel undervisning. Og kvinner gjør det. I dag stiller mange vurderingskomiteer krav om en grundig beskrivelse av søkerens erfaring innenfor administrasjon, forskningsledelse, formidling og ikke minst undervisning og veiledning. Regelverket er likevel slik at det er den meritterende publiseringen i anerkjente internasjonale tidsskrifter som teller, og undervisning, veiledning og formidling er bare pynten på kaka og kan ikke kompensere for kravene til publisering.

Flere høyere utdanningsinstitusjoner har innført egne regler som går ut over standardkravene til professoropprykk, slik de er gitt i «Forskrift om ansettelse og opprykk».  En vanlig form er krav om veiledning av en eller flere doktorgradsstipendiater (jfr. eksempelvis NMBU).

I dag er det slik at disse reglene og fortolkningene av regelverket når det gjelder undervisning, kommer i tillegg til de eksisterende kravene om publisering. Å innføre en slik regel innebærer for eksempel at man utelukker opprykk for ansatte ved høgskoler som ikke har doktorgradsutdanninger innenfor eget felt.

Vi vet at institusjoner praktiserer en ulik fortolkning og praktisering av regelverket for opprykk og det er også ulikheter mellom kommisjoner i hvordan regelverket forstås mht. for eksempel hva som er meritterende publisering. Flere vil hevde at kravene stadig blir strengere, noe som bl.a. henger sammen med hvordan tellekantsystemet blir praktisert. Mer telling, mindre vurdering er nøkkelordene. 

Det er bra å også bli vurdert på undervisning, men det bør være alternativt til, og ikke i tillegg til, de andre absolutte kriteriene for opprykk. Ellers er jeg redd at meritteringsløpet kan fortone seg som skudd på bevegelige og stadig mer krevende mål.

Likestillingen bedres, som førsteamanuensis Reidun Kjome ved UiB anfører i Khrono, ved at flere menn tar undervisning slik at flere kvinner får tid til å publisere mer.  Men, jeg er i tvil.