Ytringsfrihet

Kommentarer som inneholdt «ape» og «eksperiment» ble slettet

USAs nasjonale helseinstitutt filtrerte bort kritiske kommentarer i sosiale medier. Nå er det dømt for brudd på ytringsfriheten.

Skjermdump av Facebooksiden til National Institutes of Health
USAs nasjonale helseinstitutt hadde automatisk bortfiltrering av kommentarer på sin Facebook- og Instagramside
Publisert

Brussel (Khrono): USAs nasjonale helseinstitutt, National Institutes of Health (NIH), filtrerte automatisk bort kommentarer som inneholdt ord som «dyr», «ape», «tortur», «eksperiment» og «ondskapsfull» på sine sosiale medie-sider, skriver science.org

Flere dyrevernsorganisasjoner la merke til at kommentarer de la inn på nettsidene ikke syntes. Da de oppdaget at dette skyldtes automatiske filtre, gikk de til sak mot det offentlige forskningsinstituttet.

Bak søksmålet sto Columbia University ved Knight First Amendment Institute sammen med dyrevernsorganisasjonene People for the Ethical Treatment of Animals (PETA) og Animal Legal Defense Fund. 

NIH vant fram i tingretten, men nå har lagmannsretten i Washington D.C. kommet fram til at de har brutt ytringsfriheten ved å gjemme kritiske bemerkninger om forsøk på dyr på Facebook og Instagram-sidene.

Dommen var enstemmig og kan leses her.

— Seier for ytringsfriheten

— Denne dommen er en stor seier og bekrefter at ytringsfriheten forhindrer myndigheter og offentlige institusjoner fra å kneble kritikk på deres offisielle plattformer på sosiale medier, sier statsadvokat Stephanie Krent i en pressemelding fra instituttet ved Colombia University.

Hun legger til at dommen med dette understreker at offentlige representanter ikke kan sensurere ytringer bare fordi de er uenige med ytringene. 

— Dette gjelder uansett om de sletter spesifikke ytringer eller om det er gjort digitalt ved hjelp av filtre basert på spesifikke søkeord, sier hun.

— Alvorlig og hårreisende 

Leder i den norske dyrevernsorganisasjonen Noah, Siri Martinsen, sier det er første gang organisasjonen hører om en slik sak, hvor en statlig institusjon automatisk sensurerer bort diskusjon om dyrs rettigheter i digitale medier.

— Det er svært skremmende at statlige institusjoner på denne måten driver systematisk sensur av ytringer for dyrs rettigheter. Saken blir enda mer alvorlig når det gjøres av et forskningsinstitutt som skal fremme akademisk diskusjon og frihet, sier hun.

Hun påpeker at det ikke alltid er lett å oppdage digital sensur — visse ytringer og diskusjoner kan motarbeides uten at det umiddelbart oppdages. 

— Det er svært alvorlig at staten har gjort dette — og hårreisende at de har forsvart det i retten.

Ville fjerne usaklige kommentarer

NIH vektla i sitt forsvar at de hadde innført denne filtreringen for å luke ut usaklige kommentarer definert ut fra regler de har etablert for sine sosiale medieplattformer.

Dommerne mente imidlertid at det er urimelig å påstå at alle kommentarer angående dyretesting er usaklige når mange av deres egne innlegg i sosiale medier handler om forskning som er utført på dyr.

De ser det som ekstra alvorlig at sorteringen var automatisk og at NIH ikke gjennomgikk disse manuelt for å tillate relevante kommentarer. De påpeker at det ikke er sannsynliggjort at slike kommentarer kunne skadet instituttets mulighet for offentlig kommunikasjon.

Offentlige institusjoner bør trå varsomt når de begrenser muligheten for å uttale seg for å forsikre seg om at de ikke diskriminerer meninger eller sensurerer kritikk eller avdekking av myndighetenes handlinger, slår dommen fast.

— Dette er en stor seier for åpenhet, offentligheten, dyrene og ansvarliggjøring av myndighetene, sier senior visepresident i dyrevernsorganisasjonen Kathy Guillermo i pressemeldingen fra University of Colombia.

Det nasjonale helseinstituttet har ennå ikke tatt stilling til om det vil anke saken.

— Ikke uvanlig med sensur om dyrevern

Lederen i Noah roser samarbeidet mellom dyrevernsorganisasjonene og universitetet.

— Det er viktig at dyrerettighetsorganisasjoner går sammen med akademia i viktige saker som dette og at man går rettens vei, sier Siri Martinsen.

Selv om hun ikke kjenner til saker om sensur i sosiale medier mot dyrevernere, mener hun det ikke er uvanlig at myndigheter forsøker å sensurere informasjon om dyrevern.

— Det mest skammelige eksempelet i Norge er sensureringen av selfangstinspektør Odd Lindbergs foto, film og rapporter fra selfangsten på 1990-tallet. Noah brøt denne sensuren. Vi unngikk å bli rettsforfulgt for det, men norske medier ble rettsforfulgt for å gjøre det samme. Mediene vant i menneskerettsdomstolen, og saken endret norske regler for ytringsfrihet.

Powered by Labrador CMS