STORBRITANNIA
Stoppet lov om ytringsfrihet i akademia
Den nye britiske regjeringen mener den omstridte loven om ytringsfrihet i britisk akademia ikke vil ha ønsket effekt.
Labour stoppet en lov om ytringsfrihet i akademia bare dager før den skulle tre i kraft, skriver The Guardian.
— Sårbare grupper er bekymret for hvordan reglene kan påvirke studentenes velferd, derfor stopper vi implementering av lovverket, skriver Utdanningsdepartementet på sin nettside. Departementet forsikrer om at det skal utrede alternativer i tiden framover.
«Higher Education (Freedom of Speech) Act 2023» går ut på at universiteter og studentforeninger må ta «rimelige grep» for å sikre ytringsfrihet ved utdanningsinstitusjonene. Hvis de ikke gjør det, kan det settes inn sanksjoner som for eksempel bøter.
Loven ble vedtatt i fjor, og skulle egentlig håndheves fra slutten av juli. Dette er nå stanset. Allerede for rundt et år siden fikk universitetene et eget ombud for ytringsfrihet, filosofiprofessoren Arif Ahmed, og han blir nå overtallig.
På samme tidspunkt sjekket Office of Students (OfS) om studenter var trygge på ytringsfriheten sin. Av 280.000 studenter som ble spurt, svarte 86 prosent at de følte seg trygge eller svært trygge på at de kan til å gi uttrykk for egne ideer, meninger og tro.
Byrde for institusjonene
Utdanningsminister Bridget Phillipson mener den nye loven kan bli en stor byrde for utdanningsinstitusjonene.
— Universitetene har altfor lenge vært en politisk slagmark og blitt behandlet med forakt, heller enn som et offentlig gode, noe som tar oppmerksomheten bort fra de virkelige problemene de har, sier hun.
Britisk universitetssektor sliter økonomisk, og fire av ti universiteter går i minus. Blant annet har visuminnstramminger ført til at færre internasjonale studenter kommer til landet. Disse studentene betalte høy studieavgift, og det merkes at denne inntektskilden er borte.
Beskyttelse mot no-plattforming
Lovverket slik det ble vedtatt i fjor, ga føringer for hvordan akademiske institusjoner skal beskytte ytringsfriheten, både for egne ansatte og studenter, men også for besøkende foredragsholdere.
En del av lovverket innebærer at ansatte, studenter og besøkende foredragsholdere kan bringe en sak for retten dersom de mener at innskrenking av ytringsfrihet har ført til tap for dem. Det betyr at foredragsholdere kan klage hvis de opplever «no-plattforming», som betyr at man nekter en person en talerstol ved institusjonen ved ikke å invitere dem til for eksempel å holde foredrag eller delta i debatter.
Hvis en akademisk ansatt mener å ha blitt sparket på grunn av sine ytringer, kunne hen klage inn dette.
Nyeste artikler
Åslaug sitt prosjekt får over 150 millioner kroner fra ERC
UiB snur — igjen: Tillater likevel ikke artikler som er publisert i norsk tidsskrift
Grilles i EU-parlamentet. Blir hun EUs nye sjef for forskning og innovasjon?
«Så åpent som mulig» er ekstra viktig i krevende tider
Dette ønsker amerikanske universiteter seg fra den nye presidenten
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår