Klimaforsker: — Det er ikke bare i naturen vi har tap av arts­mangfold. Vi har det også i akademia

I løpet av 2019 har klimakrisen blitt en av de aller største og viktigste sakene i universitets- og høgskolesektoren. Opprop fra ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) samlet mer enn 1500 underskrifter,

Tidligere i sommer lanserte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) en konkurranse blant universiteter og høgskoler om å minke klimagassutslippene mest, og sist uke var indikatorene universiteter og høgskoler skal måles på, klare.

• Les også: Nybøs klimakonkurranse startar no

Mandag snakket klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til sektoren på Universitets- og høgskolerådets (UHR) årlige konferanse.

— Vi har enormt høye forventninger til dere, sa Elvestuen til forsamlingen.

Ved flere universiteter er ledelsen i gang med å legge strategier for å kutte klimautslipp. Ved Universitetet i Bergen skal de nå ha vegetarisk julebord og ønsker de at hele avdelinger ikke lenger skal kunne reise på seminar et sted de må fly til.

Men det er ikke her kampen står, ifølge klimaforsker og professor ved UiB, Helge Drange.

— Selvfølgelig skal vi reise mindre og være mer bevisst på å få ned klimagassutslippene. At vi kan kutte 50-60 prosent av utslippene, det tviler jeg ikke på, sier han.

Klima på pensum

Fra scenen fortalte han og kollega, viserektor for globale relasjoner ved UiB, Annelin Eriksen, om situasjonen vi står overfor og hvordan de mener universiteter og høgskoler må jobbe for å være en del av løsningen.

Drange mener man må tenke grunnleggende annerledes.

— På samme måte som alle tar forberedende filosofi, burde alle studenter kjenne til de store utfordringene. Som tap av artsmangfold, nedbygging av land, at folk blir relativt sett fattigere og er ekstremt sårbare for klimaendringer. Dette burde være en del av basisgrunnlaget som alle våre studenter bør ha god kunnskap om, sier Drange, før Eriksen følger opp:

— Forståelse av bærekraft og sammenhengen av bærekraftmålene bør være en del av forberedende prøve. Slik at det er en del av den samfunnsdannelsen som du må ha når du tar høyere utdanning.

De mener det mangler nye ideer i akademia.

— Det er ikke bare i naturen vi har tap av artsmangfold. Vi har det også i akademia, sier Drange.

— Stive og lite tilpasningsdyktige

I et åpent brev tidligere i år krevde professorer, forskere og studenter at universitetene tar klimaopprøret fra den yngre generasjon på alvor og innfører tiltak som minimum halverer klimagassutslippene i egen virksomhet senest 2025.

I tillegg ble det satt krav til at pensum på universiteter endres og at bærekraft må inn i all forskning og innovasjon.

For hva skal universitetenes og høgskolenes rolle være? I et leserinnlegg spør rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn, om det virkelig er søppelsortering, sykkelparkering og solenergi på campus som er de viktigste bidragene universiteter og høgskoler kan gi.

Han mener at klima kan være en større del av alle enkeltemner ved universitetene.

— Jeg sier ikke at det skal eller må være slik, men det er en tanke verdt å utforske. Det er mulig å se for seg emner som tar for seg bærekraft, som er tverrfaglige. Og som er en del av den ballasten som studentene våre skal ha med seg, sier Mohn.

UiS-rektoren mener universitetene og høgskolene er «for stive og lite tilpasningsdyktige».

— Det vi svarer studentene med er å lære studentene stort sett det vi har lært. Kanskje må vi se på hva som nå trengs og tilpasse vårt tilbud etter det, sier Mohn som også holdt innledning på UHR-konferansen.

— Dobbelmoralsk

Leder for Norsk Studentorganisasjon, Marte Øien, er enig i at «silotankegangen» ikke løser noen ting.

— Det er lett å tenke at forskere og studenter innenfor realfagsdisipliner skal løse utfordringen, uten å anerkjenne at man trenger et samarbeid med humanister, helsearbeidere og samfunnsvitere for å klare det. Universiteter og høgskoler må integrere bærekraftmålene i alle fagdisipliner og legge til rette for et tverrfaglig samarbeid.

Hun er særlig kritisk til forskning finansiert av oljenæringen.

— Når vi vet at to tredjedeler av olje- og gassfeltene må ligge under bakken, er det dobbeltmoralsk å forske på hvordan vi kan få opp mest mulig olje, samtidig som man i andre enden sier at man skal jobbe for klima.