Klimadebatten: Universitetet i Bergen vil si nei til seminarer i utlandet

Interne møter og seminar skal være kortreiste, og at man må unngå å legge interne møter og seminar til steder man må fly til. Det heter det i forslaget til reisepolicyen Universitetet i Bergens (UiB) styre skal ta stilling til denne uken.

I fjor skrev På Høyden en sak om at flere avdelinger la seminar til utlandet.

— Dette blir det slutt på, sier universitetsdirektør Kjell Bernstrøm, og legger til:

— Det skal være helt spesielle grunner til at man skal kunne reise til utlandet for slike ting. Det kan være dersom man jobber med internasjonalt arbeid og skal på en europeisk kongress.

— Men seminar av typen «vi reiser et sted og ser hvordan de jobber der» vil ikke være tillatt?

— Nei, vi strammer til. Enkeltpersoner kan gjøre det, men ikke hele avdelinger, sier han.

Bernstrøm sier at reisepolicy-dokumentet inneholder en sjekkliste som skal følges.

— Alle må forholde seg til dette.

Ville egentlig pålegge tog

I sakspapirene er følgende listet opp som prioriterte reiser:

• Nødvendige faglige reiser for datainnsamling
• Samarbeidsprosjekter hvor møter ikke kan gjennomføres på video e.l.
• Presentasjoner på konferanser
• Reiser for å ivareta UiBs interesser på ulike nivå (f.eks. møter med KD, forhandlinger, strategimøter)

For alle reiser blir man bedt om å benytte en reiseplanlegger, der første punkt er: Er denne reisen faktisk nødvendig.

Et annet tiltak som ifølge sakspapirene var diskutert, var å pålegge ansatte å ta tog mellom Oslo og Bergen. Det vil si at man måtte ha en svært god grunn for å kunne benytte fly på denne strekningen. Men i sakspapirene kommer det frem at dette foreløpig ikke vil bli foreslått – så lenge kapasiteten på strekningen, særlig når det gjelder sovevogner, er som den er.

I saksfremstillingen er det også listet opp flere tiltak som kan gi et grønnere UiB: En intern variant av finn.no, mindre matsvinn gjennom samarbeid med studentsamskipnanden Sammen og gjenbruksuke. Det blir også pekt på intern gjenbruk av møbler.

Klimaregnskapet viser at UiB har et årlig utslipp på 54 500 tonn CO2-ekvivalenter. Det største utslippet er knyttet til kjøp av varer og tjenester, med reiser på andreplass. UiB har som mål å bli klimanøytralt innen 2030. Det betyr at CO2-utslipp må kuttes med 89 prosent de kommende ti årene. Utslipp fra reiser skal halveres innen 2025 gjennom årlige kutt på ti prosent.

Fossilfri bilpark ved UiO

Også ved Universitetet i Oslo (UiO) er ledelsen i gang med en tiltaksplan for å kutte klimautslippene. I neste uke skal styret diskutere det første utkastet til en tiltaksplan utformet av universitetsledelsen.

Dette er blant tiltakene som foreslås:

• Sikre fossilfri bilpark i løpet av 2020 – med unntak av biler hvis funksjon det p.t. ikke finnes gode nok alternativer for i markedet – og legge inn krav om fossilfri transport fra eksterne leverandører.
• Etablere et UiO-bruktmarked for gjenbruk av vitenskapelig utstyr samt IT- og mobilutstyr og møbler, samt en miljømessig forsvarlig utfasing av utstyr som ikke kan gjenbrukes.
• Innføre forbud mot unødvendige engangsprodukter i plast og papp.
• Ha som mål at antall flyreiser reduseres med 10 pst. i 2020. En nøyaktig definisjon av mål vil stadfestes når endelig tiltaksplan vedtas medio 2020.
• Arbeide for at andre reisemetoder enn fly blir en del av tilbudet fra reisebyrået UiO har rammeavtale med.
• I større grad benytte videokonferanseutstyr ved sensur, gjesteforelesninger mv., og vurdere konkrete retningslinjer i tilknytning til dette. Eksempelvis bør andreopponenter i disputaser delta per videokonferanse så langt det er mulig.

UiO jobber i disse dager med en ny strategiplan for det neste tiåret. Da planen tidligere i høst var ute på høring blant ansatte og studenter, var tilbakemelding tydelig: Klima må være en større del av planen. Til Uniforum sa rektor Svein Stølen den gang at han er overbevist at klima vil få god plass i den vedtatte strategien.

Betalt parkering i Bergen

Ved Universitetet i Bergen skal tallet på parkeringsplasser kuttes kraftig, heter det i saksfremstillingen. I 2011 ble 30 prosent av parkeringsplassene ved UiB kuttet. Da begynte eiendomsdirektør Even Berge å reise kollektivt. Nå er det igjen 740 plasser. Frem til 2025 skal tallet reduseres til omlag 300.

— Brorparten av disse er utenfor sentrum, de fleste er tilknyttet området ved Haukeland universitetssykehus. Vi har blant annet parkeringshus under odontologibygget, forklarer Berge.

I sentrum er det et parkeringsanlegg i Dokkeveien. Dette skal avvikles. Det samme skjer med halvparten av plassene i odontologibygget, og i Haukelandsbakken, ved sykehuset, skal det bygges protonanlegg.

— I odontologibygget vil de fleste plassene være for pasienter. Generelt er det også slik at noen vil ha behov for arbeidsbiler, sier Berge.

Universitetsdirektør Bernstrøm sier at de plassene som vil være igjen, først og fremst vil være for tjenestebiler, studenter som har særskilt behov for parkering og pasientparkering.

— De plassene som blir igjen etter at disse er fordelt, vil bare være for elbiler, sier Bernstrøm.

Selv tar han Bybanen til og fra kontoret.

I sakspapirene ligger det også inne forslag om at man skal måtte betale for å betale på en UiB-plass. Berge sier at hvor mye ikke er utredet ennå.

— Jeg tror ikke det er andre arbeidsgivere som tilbyr gratis parkering i Bergen sentrum. Å innføre betaling handler ikke om å tjene penger, men om et miljøaspekt, sier han.

Frem til nå har de ulike enhetene hatt reserverte parkeringsplasser. Dette blir det også etter planen slutt på.

Risikerer bot

Dersom de ansatte ved UiB reiser mindre enn før, vil dette kunne frigjøre økonomiske ressurser. Disse pengene skal kunne brukes til å opprette et klimafond. Studenter og ansatte skal kunne søke om midler for å finansiere prosjekter som vil redusere UiBs klimafotavtrykk. Dette fondet må man også bidra til dersom man ikke når målene om kutt. De enhetene som ikke klarer et årlig kutt på 10 prosent sammenlignet med fjorårets reiser, bil måtte betale et mellomlegg inn til klimafondet. Forslaget er satt til 20 000 kroner per tonn CO2e.

— Vi begynner med å se de store enhetene, som fakultet, under ett, sier Bernstrøm.

— Bernstrøm, hva tror du reaksjonene på forslagene blir?

— Det er ikke så lett å si. Noen mener nok vi er for lite ambisiøse, andre kommer til å mene det motsatte.