Andrea Tilche er seniorrådgiver og professor II ved UiT og NTNU. Han er initativtaker til klimaoppropet. Foto: Marit Hansen/UiT
Andrea Tilche er seniorrådgiver og professor II ved UiT og NTNU. Han er initativtaker til klimaoppropet. Foto: Marit Hansen/UiT

Universiteter med klimaopprop mot seg selv

Opprop. I et åpent brev krever professorer, forskere og studenter - og rektorer - at universitetene tar klimaopprøret fra den yngre generasjon på alvor og legger om undervisning, forskning og sin egen drift.

Publisert   Sist oppdatert

Arendal (Khrono). UiT Norges arktiske universitet står i spissen for klimaoppropet, som ble lansert under Arendalsuka onsdag.

På forhånd hadde initiativtakerne sikret seg rundt 50 underskrifter, blant annet fra NTNU-rektor Gunnar Bovim. rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, og en rekke professorer og noen studenter hovedsakelig fra UiT, NTNU og Universitetet i Bergen.

nettsiden som åpnet onsdag er det i tillegg hittil 17 underskrifter.

Vil ta klimaungdom på alvor

Vi ser at unge mennesker har sterke meninger om dette, og vi må ta dem veldig alvorlig. På universitetene er vi i en posisjon til å gjøre nettopp det.
Anne Husebekk
Rektor, UiT

UiT-rektor Anne Husebekk og prorektor Kenneth Ruud er også blant de første underskriverne, sammen med initativtaker til oppropet, italienske Andrea Tilche, som har vært seniorrådgiver og professor II ved UiT og NTNU i et års tid. Tidligere var han ansvarlig i EU-kommisjonen for forskning på klimaendringer.

— Jeg undertegner jo på en måte et opprop mot meg selv, sier Anne Husebekk.

Under lanseringen i Arendal understreket hun at universitetene er nødt til å ta ungdoms klimaopprør på alvor.

— Vi ser at unge mennesker har sterke meninger om dette, og vi må ta dem veldig alvorlig. På universitetene er vi i en posisjon til å gjøre nettopp det, sa hun om oppropet, som er stilet til rektorer og til de ansvarlige for universitetspoltikken.

Krav til universitetene

Rektor Anne Husebekk under lanseringen av oppropet i Arendal onsdag. Foto: Marit Hansen/UiT
Rektor Anne Husebekk under lanseringen av oppropet i Arendal onsdag. Foto: Marit Hansen/UiT

I oppropet oppfordres universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner til å vise at de tar forskningen sin på alvor ved å gå foran i klimakampen, og innføre tiltak som minimum halverer klimagassutslippene i egen virksomhet senest 2025.

Videre kreves at pensum på universiteter og i etter- og videreutdanning endres, slik at man sikrer seg at framtidige kandidater forstår bærekraftsutfordringene og ser mulige løsninger. Dessuten krever underskriverne av oppropet at bærekraft må inn i all forskning og innovasjon og at tverrfaglig samarbeid prioriteres.

Seniorrådgiver Lars-Otto Reiersen, som har jobbet tett med Andrea Tilche, mener det er viktig å få inn klima i all undervisning.

— Universitetene må ta ansvar for å få klima inn i undervisningene. Vi utdanner for eksempel statsvitere og jurister som ikke kan noe om klimaendringene. Det er viktig for å kunne møte utfordringene vi har, og som vi vet vi vil få flere av. Vi trenger mennesker som kan gi gode råd, på alle arbeidsplasser. Vi kan ikke sitte med administrativt ansatte med kunnskap basert på gårdagen, sier Reiersen til uit.no.

Inspirert av Belgia

Andrea Tilche sier til Khrono at han diskuterte med kolleger hva som måtte gjøres. Inspirasjonen til oppropet kom fra Belgia, der professorer og andre fra akademia signerte et opprop for å få universitetene til å ta mer ansvar i klimaspørsmålene på alle områder fra forskning og utdanning til egen drift.

— Vi håper å få mange underskrifter, og ambisjonen er å slå sammen initiativ fra flere land, slik at vi får en internasjonal bevegelse for å få til den nødvendige omstillingen, sier han.

— Universitetene må tilbake til sitt opprinnelige mandat; å være intellektuelt i front og vise lederskap for å få til de nødvendige endringene. Det er en kompleks og vanskelig oppgave, som krever endring i kultur og verdier, sier han.

Tilche håper å få med mange studenter på oppropet.

— Vi appellerer til en ny generasjon ansvarlige studenter, som kan tenke uavhengig og ha kapasitet til å adressere dagens problemer. Det er en omfattende oppgave. Vi skal ikke bare redusere utslippene litt; det kreves et paradigmeskifte, sier han.

Samarbeid må til

Viserektor for globale relasjoner ved Universitetet i Bergen, Annelin Eriksen, leder den nasjonale komitéen for samarbeid om å nå bærekraftsmålene. De fem breddeuniversitetene står bak; det er universitetene i Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø, samt NMBU.

De fem rektorene har tatt initiativ til komitéen, der det sitter representanter for universitetene, samt fra universitets- og høgskolerådet og en observatør fra Kunnskapsdepartementet.

Hun mener at oppropet viser at det er et reelt engasjement «bottom up» for at forskning og utdanning må ta sin rolle for at bærekraftsmålene skal nås.

— Vi trenger for eksempel en bærekraftsreform av pensum, men det er et omfattende arbeid og så krevende at vi er nødt til å samarbeide om det, sier hun.