Debatt ● Lise Vikan Sandvik

Kimen til problemene på lærerutdanningen ligger i NTNU-historien

Selv om det blir tøffe tak for oss alle ved Institutt for lærerutdanning (ILU) i tiden framover, må vi se den alvorlige situasjonen som en gyllen mulighet til å utvikle bærekraftige lærerutdanninger på tvers av institutter og fakulteter ved NTNU.

Portrett Lise Vikan Sandvik
For oss som var ved NTNU i mange år før NTNU-fusjonen i 2016 er det nesten fristende å si «hva var det vi sa», skriver kronikkforfatteren. — Men det skal jeg ikke gjøre.
Lise Vikan Sandvik
Professor ved Institutt for lærerutdanning Lise Vikan Sandvik
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For mange ansatte. Oppsigelser. Satt under administrasjon, rett og slett. Dette er dyster lesing.

For oss som begynner å bli gamle og var ved NTNU i mange år før NTNU-fusjonen i 2016 er det nesten fristende å si «hva var det vi sa»? Men det skal jeg ikke gjøre. Likevel vil jeg rette oppmerksomheten mot historikken bak Norges største lærerutdanning ved NTNU. Når man står i kriser er det alltid lett å finne eksterne forklaringer på hva som kan være årsaken til den ekstreme situasjonen instituttet nå står overfor. Etter min mening er ikke det spesielt fruktbart. 

Jeg mener det er på tide å vende blikket innover og se på hva vi har gjort, og kan gjøre, i den situasjonen vi har havnet i. Hva kan vi lære av historien?

Før vi går til den konkrete NTNU-historien, kan det være lurt å minne om at lærerutdanning tradisjonelt har vært et fagfelt med mange iboende spenninger mellom disiplinfaglig kompetanse og profesjonskompetanse. Disse to kompetanseområdene har lenge vært kjernen i en tautrekning innen pedagogisk utdanning. 

Det har, slik jeg ser det, vært liten interesse i å prøve ut nye måter å designe grunnskolelærerutdanningen på.

Lise Vikan Sandvik

På den ene siden står universitetenes tilnærming med den akademiske og teoretiske skoleringen, basert på forskningsbasert kunnskap og fagkunnskaper. På den andre siden står de gamle høyskolene der profesjonsutdanningene tradisjonelt har lagt større vekt på praktisk skolering og erfaringsbasert kunnskap. Denne dualiteten er ikke unikt for Norge, men et globalt fenomen i lærerutdanningen.

I NTNU-fusjonen ble disse to tradisjonene forent under én institusjonell paraply i Institutt for lærerutdanning. Jeg satt i ledelsen ved Program for lærerutdanning da vi fusjonerte, husker godt situasjonen fra den gang. NTNU og HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) fusjonerte med to ulike mannskap, og med to ulike tilnærminger til lærerutdanning. Mens NTNUs lærerutdanning hadde lange tradisjoner med tverrfaglig og tverrfakultært samarbeid i lektorutdanningene, bygde HiST sin lærerutdanning på den gamle seminartradisjonen med mye undervisning. I tillegg kom GLU-reformen (grunnskolelærerutdanningsreformen red.merk.) 

Fra mitt perspektiv var dette en unik mulighet til å bygge bro mellom teori og praksis, og mellom disiplinfaglig og profesjonsrettet utdanning. Og mye godt har skjedd — internt på instituttet.

Siden fusjonen har det rådet en enorm ansettelsesoptimisme ved instituttet, til tross for usikkerhet knyttet til finansieringen av GLU-utdanningens femte år. Det har, slik jeg ser det, vært liten interesse i å prøve ut nye måter å designe grunnskolelærerutdanningen på, utover å utvide til det femte året, utvikle forskningskompetanse internt og ansette flere mennesker ved instituttet. 

Jeg har sittet i styret ved instituttet siden fusjonen, og har regelmessig utfordret til å utforske samarbeid med andre fakulteter ved NTNU, i stedet for å bygge opp et universitet i universitetet. Dette har gjennomgående vært en uttalt bekymring blant flere medlemmer i styret ved ILU.

Selv om det blir tøffe tak for oss alle ved ILU i tiden framover, må vi se den alvorlige situasjonen som en gyllen mulighet til å utvikle bærekraftige lærerutdanninger på tvers av institutter og fakulteter ved NTNU. 

Jeg mener det er essensielt at NTNU anerkjenner og bruker sin institusjonelle historie etter fusjonen til å informere fremtidens strategier. Dette innebærer å lære fra både suksessene og utfordringene som har oppstått i overgangen fra en høyskolemodell til en universitetsmodell. 

Jeg mener det er essensielt at NTNU anerkjenner og bruker sin institusjonelle historie etter fusjonen til å informere fremtidens strategier.

Lise Vikan Sandvik

Jeg er oppriktig bekymret for at vi fortsetter å flikke med små praktiske og organisatoriske justeringer internt i programmene og ved instituttet, i stedet for å bruke forskningsbasert kunnskap om hva vi vet skaper bærekraftige lærerutdanninger for å gjøre nødvendige faglige revideringer som vil styrke profesjonsutdanningene våre på lang sikt. Og som vil være bærekraftig også i den økonomiske situasjonen vi vil stå overfor i mange år framover. Her er fire forslag:

  • Ha en gjennomgående forskningsbasert revisjon av grunnskolelærerutdanningene ved NTNU. Utforsk mulighetene for en lærerutdanning 5—10 som kan inspireres av modellen for lektorutdanningen, som kjennetegnes ved en utbredt tverrfakultær arbeidsdeling.
  • Videreutvikle samarbeidet med andre deler av NTNU. Det kan handle blant annet om masterveiledning og om valgfrie emner i lærerutdanningene på tvers av institutter og fakulteter.
  • Utnytt ressursene til praksis annerledes: Styrke veilederutdanningen av lærere, slik at de er kvalifiserte til å veilede og til å vurdere studenter i praksis. Her finnes flere veldokumenterte og utprøvde modeller som blant annet skolebaserte videreutdanninger og fleksible digitale videreutdanningstilbud som kan skaleres opp.
  • Involver studentene i arbeidet med å skape faglig sterke og økonomisk bærekraftige lærerutdanninger ved NTNU.
oppsigelser institutt for lærerutdanning debatt ntnu økonomi lise vikan sandvik meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS