Gunnar Bovim, tidligere rektor ved NTNU , er en av fem som skal svare på hva som vil være et godt system for styring av universitets- og høgskolesektoren. Foto: Siri Øverland Eriksen
Gunnar Bovim, tidligere rektor ved NTNU , er en av fem som skal svare på hva som vil være et godt system for styring av universitets- og høgskolesektoren. Foto: Siri Øverland Eriksen

Fem har fått «hjemmeoppgave» om styring av universiteter og høgskoler

Styring. Tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim er en av fem som har fått i oppgave å foreslå endringer i styringen av universitets- og høgskolesektoren.

Publisert   Sist oppdatert

De fem som har fått «hjemmeoppgave» fra Kunnskapsdepartementet er Gunnar Bovim ved NTNU, rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger, viserektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo, førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet og Lise Kulbrandstad, professor ved Høgskolen i Innlandet og styreleder i Nokut.

Fakta

Her er oppgaven:

Felles oppgave til alle fem: Styringsbehov vs. institusjonell autonomi: Gitt samfunnets behov for kompetanse nasjonalt og regionalt, forskning og utdanning av høy kvalitet og å sikre et nasjonalt utdanningssystem og studenters og ansattes rettigheter, hva mener du er et godt system for styring av universitets- og høyskolesektoren?

Trekk gjerne fram et par forhold ved dagens styringssystem som ikke fungerer og hvordan dette kan forbedres.

Aktuelle underoppgaver (velg én eller evt. flere):

1. Styring av institusjoner: Hva slags rolle og virkemidler bør offentlige myndigheter ha for å sikre en mangfoldig universitets- og høyskolesektor?

2. Styring av utdanning: Hvordan bør ulike typer utdanninger styres for å sikre et nasjonalt system og kandidater med rett kompetanse? Hva slags rolle bør virksomheter under KD spille i denne sammenhengen?

3. Styring av kapasitet: Hvordan bør dimensjoneringen av høyere utdanning styres for å sikre kompetansebehov til framtidas arbeidsliv? Hvilken rolle bør offentlige myndigheter ha i den sammenhengen? Kan virksomheter under KD spille en rolle i denne sammenhengen?

4. Regionale hensyn og kvalitet: Hvordan kan konkurransearenaer innrettes for å sikre forskning og utdanning av god kvalitet i hele landet?

De fem skal levere forslag til et godt styringssystem for universitets- og høgskolesektoren og har fått frist til 15. februar med å svare på oppgaven.

På fritt grunnlag

Svarene deres skal brukes som innspill til stortingsmeldingen om styringspolitikk for statlige universiteter og høgskoler, som skal legges fram våren 2021.

Jeg mener at styringssystemet er for lite individualisert etter institusjonenes størrelse og egenart.
Gunnar Bovim
Tidligere rektor ved NTNU

Det var tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø som ønsket å be fem personer med ulik bakgrunn og erfaring fra universiteter og høgskoler om å gi innspill til meldingen. I brevet til de fem forklarer hun at formålet er todelt:

«For det første å få godt kvalifiserte personer med ledererfaring og/eller relevant forskerbakgrunn fra UH-sektoren til å komme med forslag til hva som er et godt styringssystem for sektoren på fritt grunnlag. For det andre å bidra til en bred og åpen debatt, med ulike innfallsvinkler til styring av UH- sektoren», skrev hun før saken ble overlatt til Henrik Asheim etter statsrådsskiftet.

«Interessant oppgave»

Gunnar Bovim arbeider med undervisnings- og forskningspolitiske oppgaver for NTNUs ledelse, etter at han gikk av som rektor 21. august 2019. Han sier til Khrono at han synes dette var en interessant oppgave å få.

— Jeg er ikke ferdig med oppgaven, sier Bovim, men han påpeker at det er mye som kan forenkles og forbedres i styringsstystemet.

— Jeg kjenner til styringssystemene både i helse- og omsorgssektoren og i næringssektoren. Det er mye å lære derfra, samtidig som vår sektor driver med noen spennende ting som andre kan lære av, sier han.

Han viser til at UH-sektoren har et veldig bredt samfunnsoppdrag med institusjoner av svært ulike størrelser.

— Jeg mener at styringssystemet er for lite individualisert etter institusjonenes størrelse og egenart, sier han.

— Du har tidligere tatt til orde for diskutere innføring av foretaksmodell i sektoren?

— Jeg har tatt til orde for å diskutere ulike tilknytningsformer, ja, og det kan tenkes at ikke alle institusjoner skal ha samme tilknytningsform, sier han.

En av underoppgavene gitt av statsråden handler om styring av utdanning.

— Hvis det betyr styring av innholdet i utdanningene, stiller jeg spørsmål ved det, sier Bovim, noen dager før oppgaven skal sendes inn til statsråd Asheim.

Vil bruke rektorerfaringer

Lise Iversen Kulbrandstad er professor i norskdidaktikk ved Høgskolen i Innlandet og styreleder i Nokut.

Lise Iversen Kulbrandstad er en av de fem som skal gi innspill om styring av universiteter og høgskoler. Foto: HiNN
Lise Iversen Kulbrandstad er en av de fem som skal gi innspill om styring av universiteter og høgskoler. Foto: HiNN

Hun sier at hun vil prøve å bruke sine egne erfaringer når hun skal løse oppgaven hun har fått, ikke minst erfaringene fra to perioder som rektor ved tidligere Høgskolen i Hedmark.

Kulbrandstad var rektor ved Høgskolen i Hedmark fra 2007 til 2015. I perioden 2011-2015 var hun nestleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

— Jeg vil prøve å kombinere erfaringene mine som rektor, nestleder i UHR og styreleder i Nokut. Dette er jo ikke et utvalgsarbeid, men vi er bedt om å skrive et notat, og da tenker jeg det er riktig å basere det på egne erfaringer, sier hun.

Større innspillsrunde

Kunnskapsdepartementet opplyser til Khrono at svarene på oppgaven vil bli offentliggjort når de er mottatt.

Departementet opplyser videre at alle institusjoner, og andre berørte aktører, vil få en invitasjon til en bred innspillsrunde.

«Departementet tar sikte på å sende ut denne i slutten av februar. Det planlegges i tillegg innspillsmøter om ulike temaer knyttet til styring flere steder i løpet av våren og fram mot sommeren. Det vil da bli invitert bredt og det er planlagt at politisk ledelse deltar», heter det i en epost til Khrono.

Varslet stortingsmelding

Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø varslet 30. september i fjor at hun satte i gang arbeidet med en ny stortingsmelding om styringspolitikken for statlige universiteter og høgskoler.

— Vi ser i dag at vi har utviklet en rekke krav og verktøy for departementets styring av universiteter og høgskoler. Vi har fått nye utviklingsavtaler og vi har tildelingsbrevene. Vi har måltall og nasjonale styringsparametre, og en rekke andre krav og styringsgrep mellom departementet og universiteter og høgskoler, sier Nybø og legger til:

— Det vil også være nyttig for Stortinget å diskutere hva Stortinget skal bestemme, hva regjeringen skal styre over og hva styrene selv skal kunne avgjøre. Derfor er det på tide å løfte blikket å se overordnet på hele styringen, sa hun den gangen.

Nyheten kom samme dag som Stortinget hadde kalt inn til høring om vedtaket i styret ved Nord universitet der man tidligere hadde vedtatt å legge ned flere studiesteder.