Debatt ● Qalbi Khan

Kebabnorsk på campus - gubbe­angst eller varslet katastrofe?

Det er berøringsangst og fare for fremmedfrykt-stempel og skjult rasisme, men vi må ta debatten, mener Qalbi Khan.

Et skjermbilde av en nettside med ord fra kebabnorsk.
Kebabnorsk: Sjarmerende, men lite egnet til å vekke tillit, trygghet og profesjonalitet i en profesjonell sammenheng, skriver artikkelforfatteren.
Qalbi Khan
Førsteamanuensis ved det odontologiske fakultetet, UiO Qalbi Khan
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Som tannlege opplevde jeg en gang en mor som ringte vår klinikk for å bestille time til sin sønn hos en “norsk tannlege”. Min nordnorske sekretær responderte krasst med “du får time hos han Khan” før hun slang på røret, etterfulgt et par saftige nordnorske uttrykk mumlende til seg selv. Da moren og barnet kom til meg, tok jeg imot disse på vanlig måte. Jeg informerte dem grundig om trinnene og målet før og under behandlingen. På vei ut hadde den fornøyde moren, noe sentimentalt og unnskyldende, et behov for å forklare hennes oppførsel på telefonen. Hennes hensikt var ikke å fornærme noen, men det hele dreide seg om en sønn som hadde hatt flere ubehagelige behandlingsseanser, og hvor hun nå var redd for at manglende kommunikasjon og språk føre til behandlingsangst.

Når jeg forteller denne historien er det noen som raskt stempler mammaen som en med fremmedfiendtlighet eller til og med som rasist. Andre undrer seg over om også de kunne ha tenkt tanken om de var i samme situasjon med deres 6-åring. Språk og kommunikasjon er tross alt det pasienter har å rutte med i møte med helsepersonell.

Innen akademiske kretser uttrykker flere bekymring for studentenes språkferdigheter ved høyere utdannelse, og samtidig har også viktigheten av et norsk akademisk språk blitt tatt opp. Men få har uttrykt betydningen for det norske språket i profesjonsfagene som spesielt angår pasientkommunikasjon. Tannleger, leger, farmasøyter, sykepleiere, helsearbeidere og andre profesjoner, som skal interagere med pasienter og mennesker i offentligheten, er nødt til å kunne faget sitt godt. Men deres utdannelse handler ikke bare om å kunne pugge latinske begreper og kjemiske ligninger. Men også om å lytte, møte og interagere godt med mennesker. Kommunikasjon er sentralt.

Dette vet heldigvis de klinisk orienterte læringsinstitusjonene godt. Det er elementært at i ordet “utdannelse” forstås også oppdragelse og forming av personlighet og oppførsel. På odontologistudiet ble vi for eksempel nøye fulgt med på av våre instruktører og stadig veiledet hvordan vi skulle oppføre oss, te oss og uttrykke oss. Vi ble og blir fortsatt evaluert på kommunikasjon og skikkethet. Det føltes “invaderende” og “for personlig" da. Det kjennes aktuelt nå.

Kebabnorsken fra Oslo øst er en sjarmerende sosiolekt, og noe jeg selv, til en viss grad, praktiserer i barndomskretser. Men verken den eller den angloamerikanske “Tik-Tok slangen” fra Oslo vest utstråler tillit, seriøsitet eller trygghet i en profesjonell sammenheng. (Det er en grunn til at de fleste av oss ville spist middag med den dyktige og joviale komikeren Abu Hussain, men ville hatt legetimen vår hos Kaveh Rashidi.)

I mine akademiske kretser er det nå flere som er bekymret for lese- og skriveferdighetene til studenter. Men ikke for de med dialekt eller de som kommer fra utlandet, men med de som innehar sosiolekter preget av større mengder slang og låneord. Dette kommer av at disse oppleves, i flere sammenheng, å ha større vanskeligheter med å få med seg fagstoff, rundt muntlige eksamener og skriftlige besvarelser. Men ER dette et reelt problem? Blir ikke disse studentene gode nok leger og tannleger til slutt?

Noen av de beste legene, tannleger, tannpleiere jeg kjenner er fra min egen generasjon og med flerkulturell bakgrunn som ofte også snakker noe gebrokkent norsk. Men felles for dem alle er at de kan både faget sitt godt og de norske faguttrykkene. Og de har lært å bruke dem i korrekt sammenheng. Hvor har de lært dette? I de engelske lærebøkene? På Tik-Tok? Bjørnholt videregående skole? Kanskje. Men jeg holder en knapp på at de lærte det ved å være fysisk til stede på campus. De lærte det av de som holdt undervisning på norsk. Og de lærte å bruke dem sammen med medstudenter.

I så fall er det bekymringsverdig at dagens studenter får mer undervisning på engelsk, flere flervalgsoppgaver fremfor tekstoppgaver, og mer digital undervisning (som resulterer i mindre oppmøte på campus). Det er, etter min mening, ikke kebabnorsken, men mangel på norskspråklige undervisere og campus-basert undervisningsmiljø som er den skumleste utviklingen.

Mest av alt skulle jeg ønske at språkforskere og sosiologer kunne komme på banen og fortelle oss at vår bekymring er en klassisk akademisk “gubbeangst”. At alt tyder på at ferdigutdannet helsepersonell opparbeider seg kommunikasjonsevner og fagspråk etter hvert og kvitter seg med useriøst slang i det voksne yrkeslivet. Eller at den kommende generasjonen som kommer til å trenge pleie/omsorg vil kunne identifisere seg med Tik-Tok-norsk-amerikansk og kebabnorsk. Da er det jo ingen sak.

Men hvis det ikke er tilfelle, er det fare for at det kommer til å gå utover pasientene. Det tas allerede til orde for tiltak som å vurdere å innføre høyere norskkrav, større fokus på norsk språk på ungdomsskolen. Det blir en viktig debatt som jeg håper folk tør å delta i. Det er berøringsangst rundt tematikken og det er alltid fare for fremmedfrykt-stempel og skjult rasisme når man uttrykker slik bekymring. En bjørnetjeneste kan i så fall koste mer enn gubbeangst.

debatt qalbi kahn qalbi khan meninger norsk fagspråk
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS